Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko iscenesatte drapet på seg selv. – Hva andre journalister måtte mene om meg, det driter jeg i, sa han på Barents Press-konferansen i Tromsø. Foto: Marcus Ericsson / TT / NTB scanpix
Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko iscenesatte drapet på seg selv. – Hva andre journalister måtte mene om meg, det driter jeg i, sa han på Barents Press-konferansen i Tromsø. Foto: Marcus Ericsson / TT / NTB scanpix

– Jeg hadde ikke noe annet valg. Enten ville jeg bli drept, eller spille dette spillet

Journalisten Arkadij Babtsjenko om å iscenesette drapet på seg selv.

Publisert   Sist oppdatert

– Prøv å sette dere inn i min situasjon: du får vite at det er bestemt at du skal drepes, sier du da nei til å bli med på å hindre det fordi det er imot dine etiske regler? sier Arkadij Babtsjenko.

Nyheten om drapet på den russiske journalisten og Putin-kritikeren gikk verden rundt i fjor sommer: skutt tre ganger i ryggen i sin egen leilighet, funnet av kona liggende i en blod på gulvet, døde i ambulansen på vei til sykehuset.

Dagen etter drapet dukket han til alles overraskelse opp på en pressekonferanse i Kiev, Ukraina. Drapet viste seg å være iscenesatt.

Bryr seg ikke om hva andre mener

Bak iscenesettelsen stod Babtsjenko selv, i samarbeid med ukrainske myndigheter. Etterpå fikk begge massiv kritikk for å undergrave pressens troverdighet.

– Det er patetisk og forkastelig at ukrainsk politi har ført alle bak lyset, uansett hvilket motiv de enn må ha hatt for dette stuntet, sa leder Christophe Deloire i Reporters Without Borders, ifølge NTB.

– En slik iscenesettelse tjener ikke pressefriheten. Det trengs bare én slik sak for å så tvil om alle andre politiske attentat.

På helgas Barents Press-konferanse i Tromsø fortalte Arkadij Babtsjenko om hva som skjedde i kulissene, og hvordan livet har vært etterpå.

Arkadij Babtsjenko mener han var nødt til å iscenesette drapet på seg selv for å overleve. Foto: Kristine Lindebø
Arkadij Babtsjenko mener han var nødt til å iscenesette drapet på seg selv for å overleve. Foto: Kristine Lindebø

– Jeg hadde ikke noe annet valg. Enten ville jeg bli drept, eller så måtte jeg spille dette spillet. Nå vet jeg ikke hva som vil skje framover. Jeg kan ikke bestemme over min egen skjebne. Jeg bare venter.

Det svarer Babtsjenko om hvordan han som journalist kunne inngå samarbeidet med ukrainske myndigheter og iscenesette drapet på seg selv. Fra scena i Tromsø forsøkte den russiske journalisten å forklare for de nordiske og russiske journalistene i salen hvorfor han la presseetiske prinsipper til side for å berge seg selv.

– Hva andre journalister måtte mene om meg, det driter jeg i. Det spiller ingen rolle for meg om mine kollegaer ble sinte på meg.

Lever i skjul

Babtsjenko har rapportert fra krig og konflikt over hele det tidligere Sovjetunionen, og har vært en sterk kritiker av Vladimir Putin og det russiske regimet. Han rømte fra Russland i 2017, etter at han skal ha fått flere tusen drapstrusler.

Nå lever han i skjul sammen med kona og dattera. Ifølge ham selv kan han ikke lenger jobbe som journalist og har svært begrenset bevegelsesfrihet. Hvordan han da kunne reise til Tromsø vil han ikke svare på, fordi det er et sikkerhetsspørsmål.

Selv om han ikke bryr seg om hva kollegaer måtte mene om hva han gjorde, har han dårlig samvittighet overfor dattera. Hun må ta konsekvensene av måten faren har jobbet på, blant annet må hun reise til skolen med væpnede vakter, ifølge Babtsjenko.

– Det eneste jeg angrer på er at min datter nå ikke har en barndom og må leve i en slags bunker i stedet for å være ute og leke med vennene sine, sier Babtsjenko, og understreker at han ikke angrer på det han gjorde, hadde det ikke vært for dette.

– Hadde jeg visst at livet til dattera mi ville endre seg som følge av hvordan jeg jobber, hadde jeg kanskje gjort noe annerledes. Jeg har juridisk utdannelse, så kanskje jeg ville jobbet som advokat, eller skrevet på en annen måte.

Teatersminke og to liter griseblod

Babtsjenko fortalte også i detalj om den spesielle opplevelsen det var å øve seg på å «bli skutt», og hvordan det var å følge med på nyhetene om sin egen død i timene etterpå.

To liter griseblod gikk med, en makeup-artist sminket ham grå i ansiktet, og han måtte øve seg på hvordan han skulle falle og hoste. I ambulansen ble han forsøkt gjenopplivet, før de ringte legen og erklærte ham død.

– Alt var gjennomtenkt i den minste detalj. Kanskje noen overvåket ambulansen, kanskje noen avlyttet telefonen, det kunne vi ikke vite.

I fire timer lå han på obduksjonsbenken, fortsatt dekket i griseblod. Kollegaer kom inn og bekreftet at han var død. Etterpå satt han i et laken i obduksjonerommet og så på TV.

– På nyhetene snakket de om at jeg er en så flott person, og jeg tenkte: ja, egentlig er jeg en god person.

Ukrainske myndigheter hevdet iscenesettelsen skjedde fordi de ville avsløre russisk sikkerhetstjenestes planer om ta livet av den russiske journalisten, og pågripe dem som forsøkte å drepe ham – og at de lyktes.

– Som følge av operasjonen er en person pågrepet og arrestert. Jeg vil ikke gå i detaljer, men forbrytelsen er dokumentert og alle bevis vil bli lagt frem, sa Babtsjenko, ifølge Aftenposten.

Det påståtte drapet ble først fordømt av mange. Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland og britenes utenriksminister Boris Johnson blant dem som krevde rask og grundig etterforskning. Da drapet viste seg å være en bløff, var NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, blant dem som kritiserte stuntet.