Selvmord og hensynet til de etterlatte

Selv om Oppland Arbeiderblad ikke ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, vil PFUs konklusjon kunne påvirke hvor åpne mediene kan være når det gjelder omtale av selvmord i den løpende nyhetsdekningen.

Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) en klage mot Oppland Arbeiderblad (OA) som hadde omtalt at en kvinne var funnet død i Mjøsa i juli og at det var mistanke om selvmord.

Det var to av de etterlatte etter kvinnen som klaget inn avisen. Utvalget konkluderte med at Oppland Arbeiderblad hadde brutt god presseskikk. Siden OA i sitt tilsvar til PFU viste til NRs veileder om selvmordsomtale og denne også ble nevnt i PFU-behandlingen, er det naturlig for oss å knytte noen kommentarer til saken.

Norsk Redaktørforenings veileder om selvmordsomtale ble presentert for et år siden. Den gir råd til redaktørene i et forsøk på å balansere mellom åpenhet og varsomhet i møte med temaene selvmord og selvmordsforsøk.

LES OGSÅ:

Omtalte selvmord kort tid etter funn: – Har tidligere vært med på å opprettholde tabu

Det er riktig, som NPs generalsekretær Elin Floberghagen understreket underveis i PFU-behandlingen onsdag, at veilederen ikke kan leses som en forlengelse av Vær varsom-plakaten. Rådene står for NR-sekretariatets regning og er laget med bakgrunn i mange års veiledning av redaktørene i presseetiske utfordringer knyttet til selvmordsomtale.

I tillegg tar veilederen for seg hva PFU har sagt om selvmordsomtale i alle de prinsipielt viktige sakene siden det såkalte «selvmordspunktet» i Vær varsom-plakaten, punkt 4.9, ble endret i 2006.

Det er ingen tvil om at presseetikken har endret seg i retning av større åpenhet rundt selvmord. I 2018 konkluderte utvalget med at TV 2 og Åsted Norges beskrivelse av metode i forbindelse med et selvmordsforsøk i sentralarresten i Oslo ikke var brudd på punkt 4.9 i Vær varsom-plakaten. Tilsvarende omtale noen få år tidligere ville sannsynligvis endt med en konklusjon om brudd på god presseskikk.

Oppland Arbeiderblad ble ikke felt på punkt 4.9, men derimot på punkt 4.6, som handler om å ta hensyn til ofre og pårørende i forbindelse med omtale av ulykker og kriminalsaker – og særlig det som handler om hensyn til personer i sorg.

Likevel vil PFUs konklusjon kunne påvirke hvor åpne mediene kan være i omtalen av selvmord i den løpende nyhetsdekningen. PFU gir klare signaler om at hensynet til de etterlatte veier svært tungt og at kombinasjonen av kort tid etter dødsfallet og etterlatte som ikke ønsker at dødsfallet omtales som et selvmord i denne saken, var viktigere enn hensynet til å gi informasjon raskt ut til publikum.

Hensynet til de etterlatte er også vektlagt i NRs veileder og er ett av de ti punktene som vi gjør nærmere rede for i veilederen. De personene som er tettest på en selvmordshandling eller et selvmordsforsøk – enten i form av pårørende eller etterlatte eller det er snakk om personer som selv har forsøkt å ta sitt liv – vil alltid være særlig sårbare.

Svært ofte vil deres meninger legge klare premisser for hvordan mediene omtaler enkeltselvmord. Men vi må vokte oss vel for å begi oss inn på en vei der vi plasserer redaktøransvaret hos de etterlatte og pårørende.

Debatt:

Disse tallene viser at det trengs mer journalistikk om selvmord

I en tid da vi har sett en utvikling i retning av at politiet stadig oftere lar etterlattes ønsker styre hvorvidt man frigir navn på draps- og ulykkesofre, må vi ikke komme i den situasjonen der pressens selvdømmeorgan gir signaler i samme uheldige retning.

Redaktørene skal ta hensyn til de etterlatte og skal så langt mulig ikke legge stein til byrden for mennesker i en vanskelig situasjon, men de må aldri gi fra seg ansvaret for det som publiseres.

Underveis i klagebehandlingen av saken til OA kom det uttalelser som var egnet til å skape misforståelser rundt dette, men heldigvis ble det ryddet godt opp – blant annet av PFU-medlem Nina Fjeldheim som understreket at ansvaret alltid må ligge hos redaktørene.

Hun påpekte også at det er viktig at ikke alle saker om selvmord må være så «grandiose». Her berørte hun et poeng som er viktig når vi maner til større åpenhet om selvmord. Vi må ikke tenke at selvmord bare skal omtales i tunge journalistiske prosjekter og at vi i møte med temaet i den løpende nyhetsjournalistikken skal fortsette å «pakke det inn» i omskrivinger som «ikke mistanke om noe kriminelt» eller «personlig tragedie».

Vi må også vurdere om det noen ganger vil være naturlig å opplyse om at det er mistanke om et selvmord i saker der nøktern informasjon kan bidra til å hindre rykter.

Vi ønsker at redaksjonene skal diskutere om det er riktig å fortsette å bevisst holde tilbake opplysninger om selvmord eller om vi på en varsom og nøktern måte kan informere mer åpent om hva som har skjedd.

LES OGSÅ:

NR: Slik kan du omtale selvmord

Klagen mot Oppland Arbeiderblad er den 20. saken om selvmordsomtale som har fått full behandling i PFU siden Vær varsom-plakatens punkt 4.9 ble endret for snart 15 år siden. Det er med andre ord ikke så ofte selvmord diskuteres i PFU. Og selv om vi har hatt en del debatt rundt selvmordsomtale de siste årene, ikke minst i kjølvannet av Ari Behns død, så er det en viss fare for at såpass få klagebehandlinger i PFU vil medføre at både redaksjonene og PFU får lite «trening» i å diskutere og reflektere rundt temaet.

De mange henvendelsene NR-sekretariatet får om selvmordsomtale tyder på at det fortsatt er stor usikker knyttet til hvor man skal sette grensen.

Flere medier har også tydelig åpnet for mer omtale av enkeltselvmord i kjølvannet av de signalene PFU ga med uttalelsen om Åsted Norge i 2018. Flere – også NR-sekretariatet – har tatt til orde for en ny debatt om punkt 4.9 i Vær varsom-plakaten. Nå skal snart presseforbundets styre ta stilling til forslag til endringer i kildereglene i VVP, men vi mener at det ikke bør ta lang tid før punkt 4.9 tas opp til fornyet diskusjon. Det vil kunne bidra til å løfte temaet og øke oppmerksomheten rundt disse sakene i redaksjonene.

Saker om selvmord utløser ofte svært mange presseetiske dilemmaer. Det handler om de største spørsmålene - om å ville døden eller å velge livet, om mennesker i dyp krise og etterlatte med den såreste sorgen, og det handler om behov for åpenhet, men også ønsker om ikke å legge stein til byrden for enkeltmennesker.

Derfor er det ekstra viktig at vi løfter fram disse diskusjonene. I NR vil vi gjøre det vi kan for å bidra til debatt. I etterkant av PFUs behandling av OA-saken vil det også være naturlig å se på om vi bør gjøre endringer i veilederen vår.

Vi vil gjerne også høre din mening - både om denne konkrete saken, andre aktuelle saker og om veilederen.