EY klager Nettavisen inn til PFU for framstillingen av politifortiden til Ole Jakob Øglænd.
EY klager Nettavisen inn til PFU for framstillingen av politifortiden til Ole Jakob Øglænd.

Firmaet bak Født Fri-rapport klager Nettavisen inn for PFU

– Bærer preg av karakterdrap på vår kollega.

Publisert

Tidlig i høst leverte revisjonsselskapet EY (tidligere Ernst & Young) en mye omtalt granskningsrapport om stiftelsen Født Fri. Kunnskapsdepartementet har siden stanset statsstøtten til stiftelsen.

Født Fri-leder Shabana Rehman har tidligere kritisert både rapporten og medieomtalen av varsler innad i stiftelsen. I september sendte Rehman PFU-klage mot Vårt Land.

Siden den gang har det blitt levert en annen PFU-klage på mediedekning av Født Fri-saken, denne gangen fra EY selv.

«Skandalisert etterforskning»

– Jeg har i mitt lange liv som kommunikasjonsansvarlig aldri sendt en PFU-klage, men denne saken var ikke akseptabel for oss. Derfor valgte vi å klage, sier Gunilla Resare, leder for kommunikasjon i EY Norden, til Journalisten.

EY sendte i oktober klage mot Nettavisen, etter at avisa hadde publisert en artikkel med tittel «Født Fri-etterforsker tidligere kritisert for justismord».

I artikkelen fra 5. oktober tar Nettavisen opp EY-medarbeider Ole Jakob Øglænds fortid som politietterforsker. Øglænd var ansvarlig for gjennomføringen av granskningen bak Født Fri-rapporten.

«Nå kommer det fram at en av granskerne bak EY-rapporten, Ole Jakob Øglænd, er tidligere ansatt i politiet. Her ledet han blant annet den skandaliserte etterforskningen av Stein Inge Johannessen - som ble feilaktig siktet og fengslet for drap i 1999. Justismordet ble oppdaget fordi den ekte gjerningsmannen sto fram», står det i artikkelen, og videre:

«Det var nettopp denne skandale-etterforskningen som var «case» for en doktoravhandling som ledet til at politiets avhørsmetoder i Norge ble fullstendig lagt om for en del år siden.»

Tidligere kollega reagerte

En irrelevant og tendensiøs vinkling, og en artikkel som inneholder direkte feil, ifølge EY.

De mener det er viktig kontekst at Øglænd delte sine erfaringer i forbindelse med opplæring i etterforsknings- og avhørsmetodikk, og at han selv deltok i arbeidsgruppen som utviklet den avhørsmetodikken som norsk politi i dag benytter.

«Vår kollega var en person som sterkt bidro til å endre politiets avhørsmetoder», står det i klagen.

Politioverbetjent Asbjørn Rachlew, som i artikkelen tillegges doktoravhandlingen som ledet til omlegging av avhørsmetodene, har samme budskap i et innlegg publisert hos Nettavisen to dager etter artikkelen:

«Bildet som tegnes av hans karriere i politiet er så misvisende at det straks må korrigeres [...] flere av referansene som gis i artikkelen til min doktoravhandling er feil. Videre, at Nettavisens vinkling på saken på ingen måte fanger opp Øglænds faglige bidrag knyttet til utviklingen av norsk politi generelt, eller hans samlede arbeid i straffesaken mot Stein Inge Johannessen spesielt», skriver Rachlew.

Han skriver videre at Nettavisen ikke nevner «det faktum at Øglænd først og fremst har høstet stor respekt for måten han sto frem og delte sine erfaringer på. Ikke bare som foreleser på Politihøgskolen, men også i det offentlige rom gjennom sin åpne rolle.»

– Karakterdrap

EY skriver også at verken Øglænd selv eller EY fikk vite at artikkelen skulle handle om en navngitt ansatt, og at Øglænd derfor henviste til sin avdelingsleder for eventuell uttalelse om saken til mediene.

Dermed ga ikke Nettavisen mulighet til å gi imøtegåelse, mener selskapet.

«Mesteparten av artikkelen bærer preg av et karakterdrap på vår kollega», beskriver EY.

Totalt mener selskapet at Nettavisen har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 4.1, 4.3, 4.13 og 4.14 i Vær varsom-plakaten.

Punkt 4.3 gjelder blant annet respekt for menneskers privatliv, og at pressen ikke skal fremheve personlige forhold som er saken uvedkommende.

«Vår kollega er ikke en offentlig person [...] Nettavisens uriktige omtale av en hendelse for over 20 år siden, samt bruk av karakteristikker som «skandale-etterforskeren», mener vi er et klart brudd på dette punkt», skriver EY.

EY mener også at Nettavisens bruk av et bilde av Øglænd hentet fra selskapets nettsider, bryter med VVP-punkt 4.1, om saklighet i innhold og presentasjon:

«Nettavisen gjør en stor sak om vår kollega og mener helt klart at han ikke er kompetent til å lede en granskning av en statlig finansiert stiftelse».

– Ukjent for oss

PFU-sekretariatet har igangsatt behandling av klagen, og Nettavisen har gitt tilsvar i to omganger, signert sjefredaktør Gunnar Stavrum.

Der avvises det at avisa har brutt god presseskikk.

Blant annet pekes det på at klager ikke påviser noen faktiske feil:

«[...]men mener den er ufullstendig fremstilt, fordi journalisten ikke tok med at politietterforskeren senere erkjente sine feil og deltok i arbeidet med å forbedre politiets avhørsmetoder. Årsaken til at Nettavisen ikke tok med dette, var at det var ukjent for oss. Hadde vi kjent til det, ville vi selvsagt vurdert å ta det med. Her har klager et vesentlig ansvar selv, noe vi kommer tilbake til», står det i tilsvaret.

Nettavisen sier seg også sterkt uenig i at det skulle være galt å bruke navn og bilde av Øglænd i omtalen:

«Mennesker som i sitt arbeid står ansvarlig for rapporter med avgjørende betydning for organisasjoner, ledere eller enkeltmennesker, bør etter Nettavisens oppfatning stå ansvarlig for sitt arbeid også i offentligheten.»

Uenige om imøtegåelse

I tilsvaret står det også at det ikke er riktig at Øglænd og EY ikke fikk anledning til å rette opp faktiske feil før Nettavisens artikkel ble publisert.

Det beskrives at Øglænd fikk vite over telefon at saken gjaldt sterk kritikk mot ham personlig og mot EY, men bestemt svarte at spørsmål skulle rettes til avdelingslederen.

Nettavisen skriver at også avdelingsleder Frode Krabbesund fikk tilbud om, men avslo å snakke med Nettavisen i forkant av saken, og at Krabbesund avslo å si noe om eventuelle feil og mangler også etter at han så den ferdige saken.

«Nettavisen mener det er viktig at mediene og pressens organisasjoner er tydelige på at omtalte maktpersoner selv har et ansvar her. Man kan ikke bare svare 'ingen kommentar' på autopilot når journalister ringer, og så klage på sakene etterpå. Her er det også viktig å påpeke at Vær varsom-plakaten 4.14 gjelder 'samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger'. I denne saken dreier det seg ikke om å imøtegå faktiske opplysninger, men om å gi et mer utfyllende bilde.»

– Hadde fulgt annen fremgangsmåte

I klagers kommentar til tilsvaret sier EY seg uenig i at Øglænd selv og avdelingslederen fikk vite hva hovedinnholdet i artikkelen var.

«Øglænd er klar på at han hadde fulgt en helt annen fremgangsmåte dersom journalisten hadde opplyst at den 20 år gamle straffesaken ville være et tema i artikkelen», står det i kommentaren.

I sitt andre tilsvar fastholder Nettavisen at Øglænd fikk vite over telefon at saken gjaldt tidligere kritikk mot ham personlig, og kritikk mot den aktuelle rapporten.

Øglænd selv viser til kommunikasjonssjefen for kommentar til PFU-klagen, men bekrefter overfor Journalisten at han stiller seg bak beskrivelsene i klagen.

– Underlig

– Dette synes jeg er en av de underligste klagene vi har hatt i år, sier Nettavisen-redaktør Erik Stephansen, som kommenterer klagen overfor Journalisten.

– Da tenker jeg særlig på at de reagerer på at vi har navngitt den ansvarlige for denne rapporten. Dette er en svært kontroversiell rapport, og vi synes det er en selvfølge at de ansvarlige blir navngitt og må stå til ansvar for det gjør i offentligheten. Vi kan aldri akseptere at et av verdens største revisjonsbyråer vil ha rett på å anonymisere medarbeiderne sine, sier Stephansen.

Han fastholder Nettavisens syn om at EY-medarbeiderne fikk mulighet til imøtegåelse.

PFU rekker ikke å behandle verken klagen fra EY eller Født Fri i løpet av 2020; onsdag 16. desember møtes utvalget til årets siste møte, uten noen av disse sakene på lista.

Møtet kan som vanlig følges direkte hos Journalisten.

Powered by Labrador CMS