Dagbladet Pluss og redaktør Alexandra Beverfjord gir ikke opp kampen om å få pressestøtte etterbetalt for 2019. Til høsten skal klagen behandles av Medieklagenemnda.

Først til høsten skal Medieklagenemnda ta stilling til Dagbladet Pluss' pressestøtteklage

Kampen om millionene fortsetter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dagbladet har ikke gitt opp kampen for at Dagbladet Pluss skal få pressestøtte. Nå skal fjorårets pressestøttesøknad behandles av klageinstansen Medieklagenemnda.

Så langt har Dagbladet fått to nei fra Medietilsynet og ett nei fra det rådgivende Tilskuddsutvalget for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Det vil imidlertid gå litt mer tid før resultatet er klart. Når saken skal nemndsbehandles er ikke bestemt, men det er planlagt at møtet finner sted i løpet av høsten. Det opplyser Medieklagenemndas sekretariatet.

Bjørnar Borvik, leder for Medieklagenemda.

Dette bekrefter også leder for nemnda, Bjørnar Borvik.

Han forteller til Journalisten at han så langt ikke har begynt å arbeide med saken, men at planen er at den skal tas opp til en innledende diskusjon på det siste møtet i klagenemda før sommerferien, og at målet deretter er å avgjøre klagen så snart som mulig til høsten.

– Saken vil bli prioritert med nødvendige ressurser hos oss, sier Borvik.

Omfattende og krevende

Dagbladet fikk sitt siste nei 12. mars. Nei-et kom etter at Medietilsynet brukte nesten tre måneder på å komme fram til konklusjonen. Flere ganger underveis ga tilsynet uttrykk for at det var en krevende sak – og en omfattende klage. Selve klagen var på 36 sider, men med vedlegg utgjorde den til sammen 195 sider.

Medieklagenemnda

  • Medieklagenemnda ledes av Bjørnar Borvik, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Nemnda består ellers av professor Gunn Enli, advokat Karin Fløistad, professor Camilla Lauritzen og dekan Leif Holst Jensen.
  • Nemnda behandler klager over Medietilsynets vedtak etter kringkastingsloven, bildeprogramloven, lov om åpenhet om eierskap i medier, forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og forskrift om tilskudd til samiske aviser.
  • I tillegg behandler Medieklagenemnda klager over Norsk filminstitutt og de regionale filmsentrene sine vedtak etter regelverket om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk.

I brevet Dagbladets advokater har sendt til Medieklagenemnda, og som Journalisten har fått innsyn i, ber de om at nemnda leser hele klagen og ikke kun Medietilsynets oppsummering (på 61 sider), som advokatene mener ikke får fram Dagbladets side godt nok. I tillegg kommer advokatenes kommentarer til Medietilsynets siste avslag (23 sider).

Dagbladets hovedbudskap til klagenemnda er at Medietilsynets vedtak må endres. Alternativt at nemnda kjenner vedtaket ugyldig og sender saken tilbake til Medietilsynet for ny behandling.

Ifølge Borvik er det sistnevnte som fremstår som mest aktuelt.

– Medieklagenemnda fatter ikke tildelingsvedtak. Kommer vi til at et vedtak ikke er gyldig, sender vi saken tilbake til ny behandling basert på de føringer som framgår av premissene for vårt vedtak.

Borvik sier også at Medieklagenemnda står fritt til å hente inn den informasjonen nemnda mener er nødvendig.

– Vi er ikke bundet av Medietilsynets saksfremstilling. Vi er et klageorgan, og tar oppdraget vårt på alvor, og skal foreta en forsvarlig og selvstendig saksbehandling.

Hevder saksbehandlingsfeil

Dagbladets advokater argumenterer som tidligere med at de mener at Dagbladet Pluss oppfyller kriteriene for å få pressestøtte, og at forskriften som regulerer hvem som kan få støtte, er tolket feil.

Advokatene mener også at Medietilsynet har gjort saksbehandlingsfeil, og trekker blant annet fram at det ikke er gjort tilsvarende innholdsanalyser av journalistikken til tidligere søkere, og at det er avdekket enkelte tallfeil i underlagsmateriellet.

I tillegg peker advokatene på at flere medlemmer av Tilskuddsutvalget, etter deres syn, har vært inhabile fordi de selv er store pressestøttemottakere, og vil få sin støtte redusert hvis Dagbladet Pluss kommer inn i ordningen.

Borvik vil ikke mene noe om dette nå.

– Jeg er verken kjent med begrunnelsen for avslaget, eller argumentasjonen knyttet til mulig saksbehandlingsfeil.

Medieklagenemnda må også ta stilling til en klage fra Bakkar og Berg Media AS, som står bak den lokale næringslivsavisen Nett.no. De fikk i likhet med Dagbladet nei til pressestøtte i fjor. Selv om dette er to selvstendige klager, mener Borvik at det kan være naturlig at de behandles under ett.

– Ikke fordi de hører sammen, men fordi de er avgjort med utgangspunkt i det samme regelverket.

Klagebehandlingen gjelder pressestøtte for 2019. Parallelt med klagebehandlingen har Dagbladet Pluss søkt om pressestøtte for inneværende år. Det har også Nett.no gjort. Svar på disse søknadene får de to avisene også til høsten.

Powered by Labrador CMS