Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Jeg blir stemplet som en aktivist fordi jeg har gått gjennom dokumenter og gjort meg opp en mening. Da er det folk som mener jeg ikke kan forholde meg til saken objektivt, og jeg blir vingeklippet. Det er veldig vanskelig, sier Bjørn Olav Jahr.
Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt for drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) 19. mai 2000. Kristiansen har avvist enhver befatning med saken.
Boka som Bjørn Olav Jahr ønsker å gjøre til en tv-serie. Foto: NTB scanpix
Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr ga i fjor høst ut boka «Drapene i Baneheia», hvor han argumenterer for at Viggo Kristiansen er uskyldig.
Under Agder Journalistlags Sensommerkonferanse lørdag kveld meldte både Jahr og Bergestuen at prosjektene hadde gått i stå.
TV 2 sa nei til å gå videre med prosjektet i høst. Produksjonsselskapet Screen Story skal etter det Journalisten forstår ha vært overrasket, etter at seertallene på serien «Hvem drepte Birgitte» om drapet på Birgitte Tengs var overraskende bra, og kom like forut for TV 2s avgjørelse.
Der hadde Bjørn Olav Jahr hadde samme rolle som han hadde i Baneheia: Han hadde skrevet bok hvor han kritiserte etterforskningen og rettsprosessen, og var med på manus og regi på tv-serien som fulgte.
Screen Story skriver følgende i en e-post til Journalisten:
«Vi kommenterer ikke vår dialog med TV-kanaler. Dette er et prosjekt som fortsatt er under utvikling med støtte fra flere fond. Bjørn Olav Jahr er en av flere dyktige journalister og filmskapere i vår redaksjon. Vi har som målsetning å snakke med flest mulig kilder og belyse saken fra alle sider. Vi har stor tro på prosjektet da det er gode grunner til å gå gjennom denne saken på nytt.»
Annonse
Står i veien for eget budskap?
Bjørn Olav Jahr signerer bøker under lanseringen av boka «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet». Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
– Kan du ha stått i veien for ditt eget prosjekt, siden du er så tydelig på at Viggo Kristiansen er uskyldig for Baneheia-drapene?
– Det kan godt være mitt navn kan være befengt med en viss slagside. Jeg mener vi må kunne stille spørsmålet ved om Viggo Kristiansen fikk en rettferdig rettergang, uavhengig om min stilling til skyldspørsmålet. Jeg ønsker også å fremstille saken balansert, som vi gode tilbakemeldinger på at vi klarte i Tengs-saken, sier Jahr.
Også NRK har vært kjølige i sin tilbakemelding.
Skyldspørsmålet for de to ble avgjort i Agder lagmannsrett i 2002. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har fem ganger avvist å åpne saken på nytt. Om noen måneder skal kommisjonen avgjøre om man skal ta den sjette begjæringen fra Viggo Kristiansen til følge.
– Står du i veien for prosjektet ved å være så tydelig på hans uskyld?
– Det er et tveegget sverd. Jeg sitter med mye kunnskap og kontakter. Men jeg har tro på fysiske lover, og jeg har fortsatt til gode å få en forklaring på hvorfor mobilbeviset ikke frikjenner Kristiansen.
(Mobildata viste at Kristiansens telefon befant seg utenfor dekningsområdet ved åstedet, og hadde mottatt og sendt meldinger på sentrale tidspunkter for drapshandlingen, red. anm.)
– Polemiserer du ikke litt nå? Har ingen sagt at du står i veien, ved å konsekvent hevde hans uskyld?
Det er mulig jeg var for tøff med å konkludere med justismord for tidlig i boken.
Bjørn Olav Jahr
– Det er mulig jeg var for tøff med å konkludere med justismord for tidlig i boken. Kanskje jeg ble litt fartsblind etter boken om drapet på Birgitte Tengs. Der fikk jeg nærmest full aksept for å være tydelig på hva jeg mente om skyldspørsmålet. I Baneheia opplever jeg at medieaktører er mer opptatt av min rolle enn av selve saken, sier Jahr.
Fagsjef fakta Ida Kalheim i TV 2 ønsker ikke å kommentere opplysningene, men bekrefter at serien «Hvem drepte Birgitte» hadde svært gode seertall. 651.000 fulgte serien, inkludert opptak.
Produksjonsselskapet har tidligere fått midler til å utvikle Baneheia-erien, og Jahr presiserer at han ikke har gitt opp.
– Det er helt utenkelig at vi skal gi oss. Jeg mener Baneheia-saken har større sprengkraft enn Tengs-saken, og har fortsatt tro på at vi skal få det til, sier Jahr.
Podkast på is
Forfatter og tidligere journalist Svein Tore Bergestuen planla rykket ut i media og støttet Jahrs arbeid. Siden ble han med på Aftenpostens planer om å lage en podkast om Baneheia.
– Vi merket en veldig sterk uvilje mot å delta, både fra politiet, påtalemyndigheten så vel som fra pårørende. Aftenposten opplevde at det ble for skjevt kildetilfang, om bare de som mener at saken skal gjenopptas skulle stille opp, og trakk seg fra arbeidet, forklarer Bergestuen.
Han forstår Aftenpostens nei, men beklager utfallet.
– At det er mulig å stikke kjepper i hjulene for et slikt prosjekt ved bare å ikke ville delta er dumt.
Aftenpostens magasinansvarlig Lillian Vambheim ønsker ikke å uttale seg nærmere om valgene.
– Vi jobber vi med mange saker og ulike satsinger i A-magasinet. Jeg kan gjerne snakke om journalistikken vår når vi har noe konkret som vi skal publisere, men det blir feil å kommentere internt arbeid eller prosesser underveis, sier Vambheim.
For ordens skyld: Ole Dag Kvamme jobbet med Baneheia-saken for NTB og Nettavisen
