Jimmy Savile hadde «sannsynligvis» misbrukt 72 mennesker i BBC-rammer, ifølge en 2016-rapport. Nå fortelles «hele» historien i ny strømmedokumentar.Foto: Netflix
BBC-reporteren som avslørte Jimmy Savile: – Jeg syntes det var underlig at han hang med 15-åringer
Meirion Jones brukte år på å ettergå overgrepsanklagene. Dessverre likte ikke BBC hva han fant.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Oktober 2011: BBC-programlederen Jimmy Savile dør, 84 år gammel. «Newsnight»-reporteren Meirion Jones jobber på spreng for å få bekreftet påstander om at han hadde vært pedofil serieovergriper.
Jones hadde stusset ved Savile siden sent 70-tall, da han som besøkende tenåring møtte ham ved spesialskolen Duncroft.
– Jeg syntes det var underlig at han hang med 14- og 15-åringer, sier Jones til Journalisten.
– Jeg reagerte også på at det virket som om det lå noe under. Det virket som om han gjemte seg bak de verbale signaturene sine – «Ja ha, gutter og jenter» – og brukte hendene som en slags skjerm foran kroppen. Jeg tenkte at opptredenen hans stemte dårlig overens med personen.
Skrekkhistorie
Hvor dårlig ble gradvis klart for Jones ettersom han slo seg opp i TV selv, innen krim og graving. Duncroft var et av stedene «Top of the Pops»-ansiktet Savile drev veldedig arbeid, med kongehusets og regjeringens velsignelse.
Ryktene om at det foregikk noe suspekt i kulissene, begynte å svirre for alvor oppunder millennieskiftet. Nå, timet til BBCs 100-årsjubileum, presenteres «hele» historien i Netflix-dokumentaren «Jimmy Savile: A British Horror Story», som har premiere denne uka.
– Savile gikk etter sårbare mennesker hvis vitnesbyrd ikke ble trodd, på sykehus, mentalinstitusjoner og barnehjem. Det var ting du aldri ville fått forbi en advokat, sier Jones, som etter hvert sporet opp forhenværende Duncroft-elever via sosiale medier.
Sammen med «Newsnight»-partneren Liz MacKean (1964-2017) gjennomførte han lange intervjuer, som de backet opp med arkivmateriale fra Saviles programmer.
– Det var hint om at det forelå en politietterforskning. Jeg tenkte at hvis jeg kunne få innsyn i den, kunne jeg kjøre en versjon av saken og få den ut. Idet vi fikk politietterforskningen bekreftet, gikk allting opp. Redaktøren sa vi kunne forberede oss på sending. Primo desember var vi «på tavla» og klare for avgang.
Imidlertid ble det aldri noe av det planlagte innslaget. I stedet sendte BBC flere Savile-hyllester i løpet av jula.
– De kunne ikke kjøre hyllestene og oss, konstaterer Jones.
– De kunne ikke avsløre at han var pedofil, og så invitere til feiring av en av BBCs største stjerner. Én av oss måtte ryke.
Annonse
Tallenes tale
Netflix-dokumentaren inneholder Savile-sekvenser som blir uhyggelige i etterpåklokskapens lys.
– Du gjør en fantastisk jobb, Jimmy, sier en TV-kollega.
– Nei, det er bare en maske. Alt sammen er løgn, kvitterer Savile.
I boka «The War Against the BBC» (2020) forsøker Patrick Barwise og Peter York å forklare hvordan Savile kunne gjemme seg «midt i glaninga» på statskanalen.
De vektlegger hvordan kjendiser sto i kø med godord ved hans død. Komikeren Ricky Gervais kalte ham «en skikkelig britisk eksentriker», eks-visestatsministeren John Prescott en «real karakter», TV-personligheten Carol Vorderman «en solstråle».
To år senere kunngjorde London-politiet at det forelå et 200-tall anklager mot Savile, inkludert 34 voldtekter, fordelt på 28 politidistrikter. En offisiell rapport fra 2016 konkluderte med at Savile «sannsynligvis hadde utnyttet 72 mennesker ved BBC og voldtatt åtte». Overgrepene hadde funnet sted i forbindelse med «omtrent hver eneste BBC-flate han jobbet».
– Han lurte hele det britiske establishment: Thatcher, monarkiet, helsevesenet. De var fascinerte av ham fordi han for dem framsto som et romvesen, sier forfatter York til Journalisten.
– De hadde ingen forutsetninger for å forstå seg på ham. De skjønte ikke hvor han kom fra – 50-tallets beinharde nord-engelske klubbscene – eller hvor fryktinngytende han var. Altså kunne de ikke forstå omfanget av ugjerningene hans. Det de trodde de så, var en bro til folket. De trodde han begrep seg på arbeiderklasseungdom, og dermed gjorde det mulig å nå pop-publikumet.
Konkurrenten kalte
Jones’ og MacKeans film havnet til slutt hos ITV, hvor den gikk på lufta høsten 2012 som «Exposure: The Other Side of Jimmy Savile».
– Jeg var glad for det, for jeg ville ha storyen ut, sier Jones, som i dag jobber som redaktør i stiftelsen The Bureau of Investigative Journalism.
– Selv om jeg er tilhenger av BBC, er jeg motstander av at ledelsen gjør ting som å dekke til for Savile.
– Hvilken betydning har Savile-skandelen fått for BBCs posisjon i Øyriket?
– Den gjorde massiv skade. Det kom fram at seniorledere hadde kjent til Saviles virksomhet helt tilbake i 1973. Det ble tydelig at du ikke kunne stole på «tante» BBC likevel. På mange måter beredte det grunnen for dagens regjerings angrep på lisenspolitikken, og på Murdoch-linja som handler om å jule opp BBC. Alt det kunne vært unngått hvis det originale innslaget var blitt sendt. Det originale innslaget viste at BBC var en tvilsom organisasjon før i tida, men en som fortalte sannheten nå.
– Føler du at du har fått oppreisning, ti år etter?
– Vi var alltid overbevist om at vi fortalte sannheten. Alt som er kommet ut siden, underbygger det. Og vi ble skadelidende, alle sammen. Både Liz MacKean og jeg ble frosset ut av BBC – Liz er dessverre død. Så å si alle som sto på vår side i BBC, ble frosset ut, hevder Jones overfor Journalisten.
– Men ja, jeg hadde alltid selvtillit på dette, i likhet med Liz og andre. De fleste støttet jo oss. Det kokte ned til seniorledere som desperat klamret seg til avgjørelsene sine.