Begge dekker Nord-Norge for Dagsavisen – tok ett år før de møttes

For ett år siden kunngjorde Dagsavisen at de hadde ansatt sine to første korrespondenter i Nord-Norge: Børre Haugli med kontor i Vadsø, og Einar Lohne Bjøru med kontor i Brønnøysund.

– De store mediehusene bør ha mer tilstedeværelse i nord. Jeg er fascinert av at Dagsavisen tør å satse og går mot strømmen i forhold til de store mediene med å ha korrespondenter rundt omkring i Norge, sier Haugli til Journalisten.

Til sammen dekker de to journalistene et stort område, og reiser til tider mye rundt på reportasjeturer. I utgangspunktet har Haugli ansvaret for å dekke Finnmark, Troms, Svalbard og grensen mot Russland, mens Lohne Bjøru dekker Nordland.

– Jeg er veldig glad i regionen. Det er en plass som er tilpasset mine interesser, og jobben er veldig spennende, sier Lohne Bjøru til Journalisten.

Fikk et spesielt innblikk

Frem til nylig har de ikke hatt fellesprosjekter, men jobbet fra hver sin kant av regionen. Nylig møttes de for første gang da de dro på reportasjetur til Svalbard. Lohne Bjøru hadde aldri vært der før, og satte pris på sin kollegas brede kontaktflate og lokale kunnskap som tidligere redaktør i Svalbardposten.

– Vi fikk utvekslet mange ideer. Jeg var kjempeheldig som fikk være der med Børre. Jeg unner alle å dra til Svalbard med ham. Jeg fikk innblikk i Svalbard jeg ellers aldri ville fått – folket, politikken og næringslivet. Det var veldig artig å være på jobb der med ham, sier Lohne Bjøru.

Duoen har skrevet to hovedsaker fra turen, og flere mindre saker. Den ene om den utenlandske befolkningen på øya og deres situasjon nå som de ikke lenger har stemmerett, og den andre om energiomstillingen, med diesel som mellomløsning før de om noen år skal over på fornybar energi.

Haugli mener det er kontinuerlig med saker som er av nasjonal interesse fra Svalbard, og at det er et område som ikke dekkes nok av de nasjonale mediene.

– Svalbard er et spesielt samfunn som går gjennom ekstreme forandringer. De har en spesiell sikkerhetspolitikk, gruvearbeid som forsvinner, et samfunn i sterk omstilling og en voldsom, farlig natur, sier Haugli.

Han mener en av utfordringene med å jobbe i Svalbardposten er at avisen ikke har nok ressurser i forhold til den mengde saker som bør dekkes.

– De er en bitteliten redaksjon med to journalister. Da er det utfordrende og begrenset hva man får gjort eller gå i dybden på. Jeg mener både befolkningen og de som forvalter der fortjener mer.

Journalist på OD-dagen

Haugli har jobbet en årrekke i blant annet Dagbladet, Nettavisen, ABC Nyheter og Morgenbladet. Etter 30 år i hovedstaden ble suget etter Nord-Norge for stort, og harstadværingen begynte å se nordover igjen. At han kom til å havne så langt nord som Svalbard, var både uventet og spennende, sier Haugli.

– Unge journalister og lokalavisene finner ikke hverandre

Han hadde jobbet som redaktør i Svalbardposten i et par år, da han i 2021 så stillingsutlysningen i Dagsavisen og tenkte at dette var en jobb som appellerte ekstra mye. Og at det ville være godt å bo på fastlandet igjen.

– Det finnes ikke et bedre sted å være enn Nord-Norge, særlig for en som meg som liker friluftsliv, jakt og fiske, sier Haugli.

Lohne Bjøru er tredve år yngre enn sin kollega, men har allerede mange års erfaring i faget. Han kom inn i journalistikken da han på OD-dagen på videregående søkte jobb i Helgeland Arbeiderblad og fikk tilbringe dagen i redaksjonen. Det førte til at han fikk fortsette som frilanser mens han gikk på skolen, med god innføring i journalistikkfaget av kollegene Hildegunn Nielsen og Per Vikan.

– Jeg var veldig glad i å skrive, og er veldig glad for å få den muligheten. Jeg håper flere lokalaviser kan bruke OD-dagen til å gi den muligheten til de unge i lokalsamfunnet, sier han.

Får velge bosted

Senere har Lohne Bjøru blant annet jobbet som journalist i Helgelendingen, i NRK Oslo og laget podkasten «Kystpuls» fra Nord-Norge. Han har studert sammenlignende politikk i Bergen, arabisk i Kairo og tar nå en master i samfunnssikkerhet mens han jobber fulltid for Dagsavisen.

Han kommer fra en liten bygd med rundt 30 innbyggere. Barneskolen han gikk på har blitt lagt ned. Lokalbefolkningen flytter vekk. Lohne Bjøru har sett hvordan politikk som vedtas sentralt kan ha konsekvenser for befolkningen i utkantstrøkene. En av grunnene til at han søkte på journalistjobben i Dagsavisen er at han mener tilstedeværelse på de mindre stedene er viktig.

– Jeg tenkte at det var et kult prosjekt som jeg ville bidra til. De var også veldig åpne og sa at man kunne bo hvor man ville i nord. Jeg ville hjem til Brønnøysund og de sa at det var greit, selv om de i utgangspunktet tenkte at korrespondentene skulle ha base i Bodø og Tromsø, sier han, og tilføyer at det kan være nyttig å være utenfor de store byene for å komme tettere på folk man ellers ikke gjør.

Kjører tusen kilometer på få dager

Gjennom sin lange karriere har Haugli jobbet i ulike roller i både store og små redaksjoner, men aldri alene på et énmannskontor. Det er en litt annerledes måte å jobbe på, uttaler han. Dessuten er det store ubebodde avstander rundt Vadsø.

– Heldigvis har jeg en dyktig redaktør som er til stede og som jeg kan lufte ideer til. Men jeg savner folk til tider, og litt flere diskusjoner med kolleger, sier Haugli, og Lohne Bjøru sier seg enig i dette.

I likhet med Klassekampens mann i Nord-Norge, Ole Magnus Rapp, bruker Haugli bil som hovedtransportmiddel, da det kan være veldig dyrt å fly i Finnmark, forklarer han. Han kjører gjerne tusen kilometer på et par dager.

– Men det er mer givende å reise og møte folk. Det er ikke tvil om at den beste måten å finne saker er langs veien eller ved å banke på dørene. Jeg opplever at man blir tatt godt imot, sier han.

For Lohne Bjøru er det enklere å komme seg rundt i Nordland. Han kjører en del, men tar også ofte fly for å komme seg rundt.

– Widerøe er en trofast reisekompajong. Det er takket være dem at man kan komme seg rundt i nord, avslutter han.

LES OGSÅ:

Journalist på den gammeldagse måten: Stopper langs veien på leten etter kilder