Faksimile Bergens Tidende 29. august
Faksimile Bergens Tidende 29. august

Bergens Tidende frikjent i PFU for sak om pris på øyebehandlinger

Utvalget mener avisen hadde tilstrekkelig dekning for det den publiserte.

Publisert Sist oppdatert

Det var tidligere i høst at Bergens Tidende (BT) publiserte en sak om at staten har kjøpt øyebehandlinger fra det private helseselskapet Aleris til en pris seks ganger høyere enn hva det koster på offentlige sykehus.

Det offentlige kunne ifølge BT gjort jobben for 33 millioner kroner, mens Aleris har fått 200 millioner kroner fra staten for å gjøre slike operasjoner de siste årene.

Aleris reagerte på saken og klaget den inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Selskapet mener opplysningen om den store forskjellen i pris er feil.

Men Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener avisen opplyste tilstrekkelig at regnestykket baserte seg på to offentlige sykehus, og frikjente derfor avisen. Utvalget uttaler også at det ikke er Aleris artikkelen kritiserer, men det offentlige helseforetaket Helse Sørøst for å ha brukt penger feil.

– Klagers hovedinnvending er publisert. Dette er i tråd med prinsippet om saklighet, heter det i uttalelsen fra PFU.

Diskusjonspunkt ikke del av klage

Saken skapte ikke veldig stor diskusjon i utvalget. Men redaktørrepresentant Anne Weider Aasen mente det kunne være snakk om et brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll.

– For BT er klar på at de her sammenligner forskjellige summer. Men spørsmålet er hvor klart det er for leseren. Dette med medisinprisen, altså grunnen til at prisen er blitt så høy for Aleris, skyldes at de bruker en viss type medisin, som er den dyreste, sa Aasen.

Dette innspillet falt imidlertid på at BT ikke var klaget inn på punkt 3.2, og at dette punktet derfor ikke ble behandlet.

Det ble dessuten opplyst at det fremkom i en bildetekst i nettutgaven at Aleris ikke kunne bruke den billige medisinen, slik det offentlige kan gjøre.

Sitatsjekk

Aleris' klage på manglende avklaring om sitatsjekk ble avvist, og utvalget viste til uttalelsens ordlyd som forklarer hvordan sitatsjekk fungerer:

– Utvalget forstår at klager reagerer på at BT ikke opplyste om sin praksis med sitatsjekk da klager spurte om dette første gang. Som utvalget har påpekt tidligere, er det redaksjonens ansvar å klargjøre premissene i intervjusituasjoner og ellers, jf. punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Samtidig fremgår det av samme punkt at avtaler om «eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet». Man har altså ikke noe krav på sitatsjekk. Det er heller ikke slik at en eventuell sitatsjekk må avtales i forkant, men VVP anmoder om det. Som det også fremgår av VVP-punkt 3.3, er det uansett redaksjonen som avgjør «hva som endelig publiseres». PFU minner om at hovedpoenget med å klargjøre premissene er at den som blir kontaktet av redaksjonen, skal forstå at det man svarer, kan bli publisert. PFU kan ikke se at det har vært tvil eller uenighet om dette; klager visste at BT tok kontakt fordi journalistene jobbet med en sak som skulle publiseres. Klager kjente også til hva saken handlet om, uttaler PFU om sitatsjekk.