Eva Jung under utdelingen av den prestisjefylte Cavling-prisen. I bakgrunnen står hennes to kolleger fra Berlingske, Simon Bendtsen og Michael Lund. Foto: Jonas Pryner Andersen / Dansk Journalistforbund

De avslørte hvitvasking-skandalen i Danske Bank som gjorde at norsk toppsjef valgte å gå

Hedret med dansk journalistpris.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

September 2017. Rundt om i Europa benket et tjuetalls journalister seg rundt mobiltelefonene sine for å ta en øl sammen.

«Samlingsplassen» var en tråd i den krypterte meldingsappen Signal. Møtet var en velkommen, felles pause etter måneder med gransking av hvordan svarte penger ble hvitvasket ved at pengene ble sendt igjennom flere banker i ulike land.

Tre av journalistene var fra danske Berlingske (tidligere Berlingske Tidende).

Hedret med journalistpris

Eva Jung, Simon Bendtsen og Michael Lund har når Journalisten møter dem, jobbet i over to år med å avsløre hvitvasking gjennom Danske Bank, Danmark - og også Norges - tredje største bank.

Artiklene til de tre har blant annet ført til at bankens toppsjef, norske Thomas Borgen, gikk av i fjor høst. Banken etterforskes også i Danmark, Frankrike og USA - og 70 investorer har gått sammen og saksøkt banken med et samlet krav på nærmere én milliard kroner.

De tre journalistene er tilknyttet Berlingskes graveredaksjon, og ble i år tildelt den prestisjefulle Cavling-prisen for å ha avslørt den største bankskandalen i Danmark gjennom tidende.

De begynte å skrape lag på lag med kontoutskrifter uten å vite hva det skulle lede til.

Glade prisvinnere på scenen: Eva Jung, Simon Bendtsen og Michael Lund. Foto: Jonas Pryner Andersen / Dansk Journalistforbund

Den globale hvitvaskinga er omfattende. Hvert år omsettes billiarder av kroner når svarte penger fra illegale aktiviteter hvitvaskes slik at pengene kan brukes til forbruk eller til investeringer i lovlig forretningsvirksomhet.

Det var tips fra journalistnettverket Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) og den russiske avisen Novaya Gazeta som vakte nysgjerrigheten til de tre danske journalistene. Hvordan kunne så store mengder svarte penger som strømmet ut av Russland havne hos Danske Bank?

Avisa ble blant annet tipset om én konkret hvitvasking hvor banker på Kypros og i Latvia - og Danske Bank, var innblandet, forteller Eva Jung.

Via OCCRP fikk journalistene tilgang til store menger med kontoutskrifter og bankdata.

– Så vi lurte på hva man kjente til i Danske Bank, og hvilket ansvar man tok. Når vi gransket kontoutskriftene kunne vi konstatere at mye var skjult for øynene våre. Det vi derimot kunne se var at banken brøt med hvitvaskingsloven. Det som skjer på et selskaps bankkonto skal avspeile deres virksomhet, men i mange tilfeller gjorde det ikke det, sier hun.

I alt deltok medier fra 32 land i prosjektet, som internasjonalt fikk navnet The Global Laundromat.

Avdekket korrupsjon

Dette ble opptakten til det som de tre journalistene skulle komme til å kalle den første delen av sin hvitvaskingsgransking. Den skulle etterfølges av det de kaller den andre delen, der svarte penger fra statlige og statskontrollerte virksomheter i Aserbajdsjan, havnet i lomma på europeiske embetsmenn og politikere.

Denne delen ble basert på en større datalekkasje til Berlingske, som mediehuset delte videre med sine partnere. Avsløringene gikk under navnet «Azerbaijani Laudromat».

– Her var det en annen type selskaper. Det hele var også mer amatørmessig utført, og derfor enda mer oppsiktsvekkende. Pengene fra Russland som havnet hos en europeisk politiker, er en hard og illustrerende historie, som forteller om korrupsjon midt i Europa, sier Bendtsen.

Under hele prosessen var det enorme mengder data og transaksjoner som måtte kontrolleres for å kunne følge hvilke transaksjoner som har gått via Danske Bank, hvordan Danske Bank opererte, samt hvor mange advarsler banken har fått. Granskingen krevde både effektivitet og systematikk, men de smidige metodene glimret med sitt fravær.

Bendtsen forteller at det var vanskelig å finne teknologi som fungerte.

– Det finnes ingen smart eller lett metode for å finne de mest eksplosive transaksjonene på. I stedet ble vi sittende og granske pdf-er og Excel-dokumenter og bruke pivot-tabeller. Når vi fant et navn, googlet vi det, søkte i ulike register og databaser for å få fram mer. En utrolig kjedsommelig jobb.

Det var en herlig følelse å både få og gi så mye kollegial hjelp.

Eva Jung, journalist i Berlingske Tidende

Fikk hjelp av kollegaer

Samarbeidet mellom de tre journalistene fungerte bra, men det transnasjonale granskende arbeidet krevde også råd og kunnskapsdeling fra kolleger rundt om i verden, som satt med samme oppdrag. Det ble litt av en utfordring, forteller Jung. OCCRP hjalp til med å skape et eget oppslagsverk på nett, der de kunne dele opplysninger.

– Her fantes det ingen dumme spørsmål å stille, alt var fritt. Etter hvert kom det til nye journalister fra ulike land . Som oss, måtte de begynne «fra scratch», men nå var det vi som kunne forklare for dem. Det var en herlig følelse å både få og gi så mye kollegial hjelp, sier hun.

Journalistene tok alle nødvendige hensyn for å bevare kildenes anonymitet. De jobbet mye med kildevern og anonymisering.

– Vi har ikke kommunisert per telefon. Det er sannsynligvis grunnen til at kildene våre aldri presset oss til å slutte å skrive, selv om de iblant var bekymret, sier Jung.

Gjemmer seg bak strukturer

Heller ikke hovedmennene har utøvd noe press eller vist motstand, forteller hun.

– De setter seg over lov og rett, og bryr seg sannsynligvis ikke. Pengene har gått videre.

Bendtsen, Jung og Lund har ingen illusjoner om at hvitvaskingen har stoppet opp.

– Hovedmennene gjemmer seg bak strukturer, de er dyktige til det, men de trenger fremdeles bankene, sier Bendtsen.

Nå skriver de tre Berlingske-journalistene på ei bok sammen. Samarbeidet mellom dem fungerer fortsatt bra, men bokskrivinga byr på nye utfordringer.

– Det er vanskelig, fordi det er en alvorlig sak for mange mennesker. Dessuten prøver mange å føre oss i en bestemt retning, forteller Bentsen.

– Vi har pekt på noen hundre hovedmenn. De er få av mange, men hvem var de? Hvor kom pengene deres fra? Ryktene surrer. Og hva var deres rolle i Danske Bank? Det her kommer til å pågå i mange år framover. Hvitvasking på denne måten involverer et hav av banker og transaksjoner, så vi tar gjerne imot nye kontoutskrifter.

Teksten er oversatt fra svensk av Kristine Lindebø.

Powered by Labrador CMS