Halvard Helle har representert VG gjennom runder i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
ROGSTAD MOT VG:
Dommen vil ha stor praktisk betydning for redaksjonelle vurderinger
Avklarer medienes rett til å publisere fotografier uten samtykke fra rettighetshaver, skriver VGs advokater.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
- Advokat Halvard Helle og advokat Severin Slottemo Lyngstad har representert VG gjennom samtlige rettsinstanser.
En ny dom fra Høyesterett avklarer medienes rett til å publisere fotografier uten samtykke fra rettighetshaveren, mot å betale vederlag i ettertid. Saken gir viktige føringer for bilderettigheter særlig knyttet til langvarige, journalistiske graveprosjekter.
Fredag 3. juni 2022 avsa Høyesterett dom i sak mellom Advokatfirmaet Rogstad og VG. I 2020 publiserte VG flere kritiske nyhetssaker om Advokatfirmaet Rogstad. Nyhetsreportasjene kom til etter langvarig gravejournalistisk arbeid. For å illustrere reportasjene publiserte VG portrettfotografier av advokatene i Rogstad hentet fra Rogstads nettside, samt et fotografi fra en Facebook-side der advokatfirmaets daglige leder poserte sammen med en Lamborghini. I april 2020 gikk Rogstad til søksmål mot VG og krevde erstatning for brudd på opphavsretten til fotografiene. VG vant saken i tingretten (TOSLO-2020-64392) og lagmannsretten (LB-2020-164203). Advokatfirmaet Rogstad anket saken til Høyesterett, med påstand om at bildebruken ikke var lovlig.
Spørsmålet for Høyesterett var om VG kunne offentliggjøre fotografiene uten samtykke fra rettighetshaver, og om dette i tilfelle utløste et krav på vederlag eller erstatning.
Hovedregelen i opphavsretten er at gjengivelse av opphavsrettsbeskyttende verk og fotografier krever samtykke fra rettighetshaveren. Dette er fastsatt i åndsverksloven § 3 og § 23.
Åndsverksloven oppstiller likevel enkelte unntak fra denne hovedregelen. Åndsverksloven § 29 gir rett til å sitere fra offentliggjorte verk og fotografier, uten samtykke fra rettighetshaveren. Ved anvendelse av sitatretten kreves det heller ikke at det betales vederlag for bruken.
Et annet unntak fra hovedregelen gjelder pressens mulighet til å gjengi offentlige verk og fotografier ved omtale av «dagshendinger», jf. åndsverksloven § 36 annet ledd. Ved anvendelse av § 36 annet ledd er det ikke nødvendig med samtykke fra rettighetshaveren, men det skal i etterkant av publiseringen betales et vederlag for bruken.
Høyesterett måtte ta derfor ta stilling til om VGs bildebruk hadde hjemmel i § 29 eller § 36, eller om det var snakk om ulovlig bildebruk – omtalt som «bildetyveri» av advokatfirmaet Rogstad.
Høyesterett slo fast at VGs journalistiske arbeid var i kjernen av undersøkende journalistikk med stor allmenn interesse. Arbeidet hadde følgelig et sterkt vern etter ytringsfriheten i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 10 og Grunnloven § 100. På bakgrunn av VGs bildebruk kom Høyesterett til at åndsverksloven § 36 annet ledd er en spesialregel som måtte anvendes fremfor bestemmelsen i § 29 om sitatretten.
Høyesterett tok etter dette stilling til om vilkårene etter åndsverksloven § 36 annet ledd var oppfylt i saken. Inngangsvilkåret i § 36 annet ledd er at bildegjengivelsen skjer i forbindelse med omtale av en «dagshending». Dagshendingsvilkåret etter § 36 har også en parallell i EUs opphavsrettsdirektiv art. 5 nr. 3 som gjelder gjengivelse «in connection with the reporting of current events».
Artikkelserien omhandlet imidlertid forhold som til dels lå langt tilbake i tid. Høyesterett måtte derfor ta stilling til om dagshendingsvilkåret i § 36 annet ledd kun gjaldt nylige hendelser, hvor nyhetsomtale må skje så raskt at det er umulig eller upraktisk å be om samtykke før et fotografi som knytter seg til hendelsen publiseres.
Høyesterett kom, på bakgrunn av praksis fra EU-domstolen, til at det ikke var holdepunkter for en slik tolkning av dagshendingsvilkåret. Høyesterett uttalte at bestemmelsen også omfatter undersøkende journalistikk, som typisk går over lengre tid og hvor det er avdekking av forhold av samfunnsmessig betydning som er formålet. Førstvoterende uttalte i dommens avsnitt 66:
«Særlig der det er tale om kritisk journalistikk vil det å kreve forhåndssamtykke kunne legge begrensninger på det journalistiske innholdet og være til hinder for at saken i sin fulle bredde kan formidles til offentligheten innen rimelig tid.»
For å anvende § 36 annet ledd er det også vilkår om at fotografiene ble gjengitt «i samsvar med god skikk» og «i den utstrekning formålet betinger». Høyesterett kom til at begge vilkårene var oppfylt. I god skikk-vurderingen la Høyesterett særlig vekt på at det journalistiske arbeidet hadde skjedd innenfor presseetiske rammer, og at Pressens Faglige Utvalg ikke hadde innvendinger mot fotografiene. Etter Høyesteretts syn var det tale om lojal gjengivelse, selv om portrettfotografiene enkelte ganger var brukt i fotomontasjer og grafikker.
Høyesterett uttalte videre at VGs reportasjer var meget omfattende, og at det var en klar saklig sammenheng mellom fotografiene og innholdet i reportasjene. Slik sett bidro bildebruken til å belyse reportasjenes innhold. Bildebruken gikk derfor ikke videre enn formålet betinget. Høyesterett understreket betydningen av å kreditere rettighetshaveren ved gjengivelsen. Paragraf 36 annet ledd siste setning, som presiserer at unntaksbestemmelsen ikke gjelder for fotografier skapt i ervervsvirksomhet med henblikk på gjengivelse i media, var ikke anvendelig.
Høyesterett konkluderte med at VGs bildebruk hadde hjemmel i åndsverksloven § 36 annet ledd. Det var med andre ord ikke tale om bildetyveri. Saken ble derfor sendt tilbake til lagmannsretten, som nå kun skal utmåle vederlaget VG må betale for bildebruken.
Høyesteretts dom i Rogstad-saken innebærer en utvidelse og presisering av anvendelsesområdet for § 36 annet ledd, som nå også omfatter langvarig gravejournalistisk arbeid i saker med sterk allmenn interesse. Dommen er rettsavklarende og vil ha stor praktisk betydning for redaksjonelle vurderinger i nyhetsmedia, hvor spørsmål om rettighetsavklaringer knyttet til fotografier er svært vanlig. Dette byr ikke sjelden på utfordringer, særlig når rettighetshaveren er ukjent, f.eks. ved bruk av bilder hentet fra sosiale medier. Etter dommen vil det ikke være nødvendig med forutgående samtykke, hvor saken gjelder forhold med sterk allmenn interesse.
