Document-journalist Øyvind Thuestad reagerer på maglende omtale av hendelsen hvor han fikk sin mobiltelefon knust.
Document-journalist Øyvind Thuestad reagerer på maglende omtale av hendelsen hvor han fikk sin mobiltelefon knust.

Norske mediers taushet og hykleri når pressefriheten trues

Kan se ut til at justisministeren er mer opptatt av pressefriheten enn pressen selv.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

To journalister fengsles i Qatar, og norsk presse står på hodet. Det er vegg-til-vegg-dekning. En journalist angripes og trues i Oslo. Taushet i samtlige medier.

På grunn av denne tausheten må jeg først gjøre rede for bakgrunnen: Jeg ble angrepet av en flokk på seks-syv menn under minnestunden for mannen som ble skutt og drept av politiet på Bislett 9. november. De truet meg og knuste telefonen min. At jeg ikke ble banket opp var bare flaks.

Bare så det er sagt: Det var all grunn til å dekke Qatar-saken grundig. Både tildelingen av VM til landet og anleggsarbeidernes vilkår der, er under enhver kritikk. Selvsagt skal man både omtale og fordømme anslag mot pressefriheten uansett hvor de skjer.

Omsorgen for pressefriheten i Qatar er rørende, men vi bor faktisk i Norge. Det er i dette landet norske medier og journalister har sitt virke. Hvorfor er det da slik at et angrep på en journalist i Norge er fullstendig uinteressant?

For det har vært dørgende stille i de store norske mediene. Angrepet er omtalt i Journalisten, hvor generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening var forbilledlig klar. Også nettstedet rights.no har omtalt saken. Men stillheten i hovedstrømsmediene er rungende. Hvorfor?

Det kan se ut til at justisministeren er mer opptatt av pressefriheten enn pressen selv. Onsdag svarte Emilie Mehl på et spørsmål fra justiskomiteens leder Per-Willy Amundsen i anledning angrepet på meg:

– Det må være nulltoleranse for trusler og vold mot pressen. Det er av grunnleggende betydning at vi sikrer vår frie og uavhengige presse.

Kanskje norske medier og journalister ikke er enige med Mehl i at det skal være nulltoleranse?

Det er vanskelig å se for seg at et angrep på en reporter fra TV 2-Nyhetene eller VG hadde blitt møtt med samme unisone taushet i en så høyprofilert nyhetssak. Representerer jeg feil medium? Har jeg feil meninger? Har Document feil meninger?

I så fall vil jeg advare, for denne prinsippløsheten kan bli farlig. Angrep på pressefolk må slås like hardt ned på uansett om den redaksjonelle medarbeideren som blir angrepet kommer fra Klassekampen eller Document. Amundsen formulerte det slik:

– Denne gangen var det en journalist fra Document, neste gang kan det være en fra de store mediene.

Jeg ble angrepet og truet mens jeg var på jobb i Oslo. Etterpå føler man seg sårbar. Sårbar og ensom.

Og desto mer i møte med tausheten.

Powered by Labrador CMS