Kadafi Zaman fra TV 2. Foto: Kathrine Geard
Kadafi Zaman fra TV 2. Foto: Kathrine Geard

SKUP sanker trusselerfaringer

TV 2-reporter Kadafi Zaman mener mediene bør lære av hverandre.

Publisert   Sist oppdatert

SKUP har søkt og fått 100.000 kroner fra Fritt Ord til å gjøre dybdeintervjuer med journalister og redaksjonsledere som er blitt utsatt for trusler. Bakgrunnen for søknaden er en spørreundersøkelse Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforeningen (NR) gjennomførte i fjor. Der kom det fra at en av fem journalister har blitt utsatt for trusler de siste fem årene.

– Vi vil snakke med de store redaksjonene som har opplevd trusler fra mer ekstreme miljø, enten de er av religiøs eller politisk art. De miljøene som oppfattes som farlige, sier Trond Idås, som leder SKUPs råd og er rådgiver i NJ.

Han utelukker ikke at resultatene kan føre til endringer i retningslinjene for håndtering av trusler som NJ og NR la fram i begynnelsen av januar. Resultatene fra dybdeintervjuene presenteres på SKUP-konferansen som starter 15. mars.

Ikke la seg true til taushet

Reporter Kadafi Zaman i TV 2 er blitt utsatt for trusler flere ganger i løpet av årene han har jobbet som journalist. Han synes det er veldig positivt at mediene nå får mulighet til å lære av hverandres erfaringer.

– Det er viktig med noen felles retningslinjer for hva man skal gjøre når journalister blir truet. I dag er det forskjellig praksis, noe vi så tydelig på Aftenposten og Dagsavisens håndtering av trusler i fjor høst.

På et debattmøte tidligere i januar om trusler mot journalister kom det fram at redaksjonene håndterer trusler ulikt. Fra Dagsavisen fremhevet redaktør Kaia Storvik at ledelsen ikke legger bånd på journalistene, som får uttale seg uttad. Rolf Sønstelie fra VG derimot ga inntrykk av at journalister neppe får fortelle om trusler – selv om de ønsker det selv. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten sa at hun støtter journalisten uansett hva denne velger. Det samme gjør de i TV 2, hvor de altså ikke tar journalister av saker der det mottas trusler.

Zaman har selv ingen sans for at journalister blir tatt av saken, og er fornøyd med TV 2s praksis hvor de heller vurderer å sette inn flere.

 

– Hva gjør man hvis hele redaksjonen blir truet? Da blir jo alle inhablie. En må ikke la seg true til taushet.

Må få full backup

Zaman mener det viktigste truede journalister kan gjøre er å kjenne etter hvordan det oppleves, og diskutere trusselen med nærmeste sjef. Hvis man vet hvem som truer kan man vurdere å konfrontere denne og gjøre det klart at konsekvensene av en trussel ikke betyr at det blir mindre fokus på saken.

For TV 2-reporteren er trusler en del av jobben, men han merker at bevisstheten rundt det har økt og at det er en klarere nulltoleranse for trusler enn før.

- Det er også viktig at ledelsen gir full backup til reportere som blir truet, og finner en løsning sammen med reporteren. Alle reagerer forskjellig på en trussel.

Lære av hverandre

Frilanser og forfatter Kjetil Stormark er hentet inn for å utføre intervjuene, og er allerede i gang. Mari Torsdotter Hauge skal transkribere.

I alt skal mellom ti og 20 personer fra NRK, TV 2, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, Dagens Næringsliv og Finansavisen intervjues.

Stormark vil snakke med dem om hvordan en trussel har fortont seg og hvilke refleksjoner man har gjort seg rundt det. Hvem som truer, håndtering, oppfølging, rutiner og dialog med politiet er eksempler på hva SKUP er interessert i å vite mer om.

Han håper rapporten og dybdeintervjuene skal gi mer kunnskap for mediene. Stormark mener å se trusler mot journalister som et økende fenomen.

– Dette er et bidrag til kompetanseoverføring i pressemiljøet. Ved å lese rapporten kan redaksjonene være bedre forberedt når vinternatten en gang kommer. Med en samfunnsutvikling preget av hardere fronter og mer ekstremisme, økonomiske nedgangstider og sosial uro må trolig både norske og andre lands journalister forberede seg på et klima med mer trusler enn tidligere.

I tillegg til dybdeintervjuene vil Stormark gjerne ha innspill fra andre medier hvis de sitter på erfaringer de mener er viktig at rapporten belyser. Han mener det er en fordel om norske medier blir enige om noen grunnleggende regler for hvordan trusler skal håndteres.

Han håper rapporten og dybdeintervjuene kan gi kunnskap som er nyttig i en hverdag hvor trusler mot journalister er et økende fenomen.