Bjørn Olav Jahrs råd til norske journalister er dessverre like relevante nå som for ett år siden

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

I begynnelsen av november i fjor fikk jeg en epost fra Bjørn Olav Jahr. Hans bok «Prosessen mot Viggo Kristiansen» var blitt sluppet et par uker før, og interessen for boka lå og vippet mellom laber og ikke-eksisterende.

«Skal ærlig innrømme at både forlaget og jeg trodde mediene ville hive seg over også denne boken. Høyt profilert sak, mange nyhetspoeng, mange prinsipielt viktige problemstillinger, plenty av konfliktmateriale som kunne generert klikk mm.», skrev Jahr.

Da jeg møtte ham noen uker senere hadde interessen for boka tatt seg noe opp. Det hadde kommet noen gode anmeldelser. Men det Jahr savnet var at noen gikk videre med funnene hans. Litt forenklet er det fremdeles status. Nå, høsten 2022.

Trenger mer graving

I intervjuet jeg gjorde med Jahr i fjor kom han med klare råd til journalister som skulle dekke saken fremover:

– Jeg ville sett på Gjenopptakelseskommisjonen. Jeg ville sett på flertallet kontra mindretallets begrunnelse og gjort noe på det.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

I boka stiller Jahr masse spørsmål. Eller som jeg skrev den gang: Han sender mindretallet ved daværende kommisjonsleder Siv Hallgren masse spørsmål, men får ingen svar.

Med noen få unntak er det ikke mange har som fulgt oppfordringen. Jahr svarte den gang at han hadde en viss forståelse for at man kanskje ville avvente politiets nye etterforskning, men han var også klar på at han ikke mente at det var en god nok grunn til å sitte på gjerdet.

Mediedekningen har siden den gang endret seg. Flere, ikke minst VG og TV 2, har brukt store ressurser på saken. Og det er ingen grunn til å tro at det stopper med det. Gjenopptakelseskommisjonen vil bli gransket. Men hadde vi trengt å vente så lenge?

Tiden i fengsel

Hvordan Kristiansen er blitt behandlet på Ila fengsel og forvaringsanstalt utgjør en vesentlig del av «Prosessen mot Viggo Kristiansen». Ifølge Jahr er det opplagt at andre journalister bør se nærmere på de to tiårene Kristiansen tilbrakte bak murene.

Se nøyere på hvordan det ble brukt mot ham at han ikke ville innrømme drapene. At dette var en medvirkende årsak til at han ikke fikk permisjoner i starten. Og at han ble ansett som en farlig fange.

– Viggo ble av både ansatte og innsatte omtalt som «Kongen av Ila». Han var den som hadde mest tillit og fikk gå fritt ute. Bevæpnet med alle mulige verktøy. Men så blir det kjørt fram i rapportene om ham at selv om han har forbedret seg, så er han en farlig fange, sa en oppgitt Jahr i fjor høst.

Kanskje vil det snu nå som det kun er en formalitet igjen før Kristiansen offisielt blir frikjent. Det finnes selvsagt argumenter for at en drapsmann er å anse som en farlig person. Likevel er det nok av paradokser å ta av hvis man vil se nærmere på årene Kristiansen sonet. Ikke minst hvordan han ble vurdert av eksperter som aldri møtte ham.

Med fredagens budskap fra Riksadvokaten er det kanskje opplagt for flere at det ligger saker her.

Så har vi siste punkt på lista til Jahr: Mediekritikk. Noe som aldri har vært norsk presses paradegren.

Mange medier og navngitte journalister blir kritisert i Jahr-boka, deriblant NRK. I boka slipper Jahr også til et langt tilsvar fra NRK, hvor NRKs redaktørkollegium kommer med sterk kritikk av premissene for mye av mediekritikken i boka.

Mandag denne uka skrev NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk at NRK har sviktet i sin dekning av Baneheia-saken. At NRK innrømmer feil betyr ikke nødvendigvis at de er enige i alt Jahr kritiserer dem for, men samtidig viser det at flere burde ha dekket NRKs dekning med et kritisk blikk. I Journalisten kunne vi ha gjort det.

Og selv om det vises til Journalisten-artikler i mange fotnoter i boka, er den manglende mediekritikken noe også vi må ta til oss.

Forståelig frustrasjon

Det er lett å forstå hvorfor Jahr var frustrert i fjor høst. Han fremstår noe mindre frustrert nå, naturlig nok. Mentalt har også Jahr ligget 2-3 år foran resten av Medie-Norge i denne saken. Det forspranget er det nå mange medier som jobber hardt for å hente inn.

VG-redaktør Gard Steiro skriver på kommentarplass at Baneheia-saken er et vendepunkt for politi og påtalemyndighet. Og et vendepunkt for medienes dekning. Journalistikken kan ikke fortsette som før etter justismordet mot Kristiansen.

En annen konklusjon vi kanskje også kan trekke, er at vi ikke alltid trenger å vente på det offisielle Norge for å trekke konklusjoner. Det er ikke noe krav om at journalistikken skal være systemtro. Heller det motsatte. Vi kan la bevisene tale for seg. Og når vi er sikre, trekke våre egne slutninger.

Noe som selvsagt kan gjøres mindre bombastisk enn hva Jahr gjorde da han i sin første bok slo fast at Kristiansen var uskyldig dømt.

Når det er sagt: Selv om Jahr etter dette fikk – eller i hvert fall delvis fikk – et tullingstempel i enkelte miljøer, kan man jo spørre seg om hvor mange av oss som hadde plukket opp den første Baneheia-boka hans i 2017 hvis konklusjonen han presenterte for leserne var at bevisene mot Viggo Kristiansen var noe mangelfulle.

«Middelaldrende mann om media» er en ny Journalisten-spalte. Her kan dere lese tidligere spalter.

God dag, det er fra departementet – vi vil bestille et debattprogram