Peder Ebbesen har startet bloggen «FlacFuss»: – Musikkjournalistikk er sjeldent lønnsomt, og det er lite motiverende å måtte bekymre seg for pengene. Men jeg brenner for det jeg gjør, og da tenker jeg at det er verdt å satse på det, med tanke på lidenskapen jeg har, sier han.
Peder Ebbesen har startet bloggen «FlacFuss»: – Musikkjournalistikk er sjeldent lønnsomt, og det er lite motiverende å måtte bekymre seg for pengene. Men jeg brenner for det jeg gjør, og da tenker jeg at det er verdt å satse på det, med tanke på lidenskapen jeg har, sier han.

Frilanser vil fremme musikkjournalistikk med egen blogg

– Musikkjournalistikk er en tøff bransje.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har gjort det vanskelig for meg selv ved å fokusere på kultur og musikk, den næringen går jo ikke akkurat som det suser akkurat nå.

Det sier Peder Ebbesen til Journalisten. Han er frilans musikk- og kulturjournalist for blant annet Aftenposten, Subjekt og Ballade, men sliter likevel med å få endene til å møtes.

Ifølge Ebbesen har yrket som musikkjournalist mistet status de siste tiårene. Han har fått inntrykk av at mange store aviser ikke satser nok på kultur, med unntak av et fåtall redaksjoner.

Egen blogg

Derfor startet Ebbesen sin egen blogg, «FlacFuss», tidligere i år. Her anmelder han konserter og plater, intervjuer musikkaktører, og skriver kronikker og kommentarer om temaer knyttet til kulturbransjen.

– Jeg startet først å fremst bloggen for å se på alternative potensielle måter å jobbe med musikk og journalistikk på. Jeg ønsker å kunne skrive om hva jeg vil, og for å kunne jobbe i kulturbransjen uten å være avhengig av en urelatert jobb ved siden av, sier han.

Ebbesen er utdannet idéhistoriker ved Universitetet i Oslo. Det var da han begynte å skrive og anmelde musikk for Musikknyheter.no og GAFFA at han bestemte seg for å satse på journalistikk. Nå studerer han medievitenskap ved samme universitet. Selv om han har skrevet om andre teamer enn kultur og mener det er mer lønnsomt for pengeboka, er det musikk han ønsker å satse på.

– Musikkjournalistikk er sjeldent lønnsomt, og det er lite motiverende å måtte bekymre seg for pengene. Men jeg brenner for det jeg gjør, og da tenker jeg at det er verdt å satse på det, med tanke på lidenskapen jeg har, sier han.

Mandagslista

Ebbesen har ingen bakgrunn som utøver musiker, men utviklet en spesiell interesse for musikklytting i ung alder.

– Mamma hørte på Bo Kaspers og Jan Eggum, pappa på 70-tallshelter som Led Zeppelin, the Who og Tom Waits. Etter hvert som jeg utviklet den kritiske delen av hjernen min, så begynte jeg å lete etter musikk jeg selv likte. Siden har jeg bare ville lytte til musikk mer og mer, og nå hører jeg på så å si alt, sier han, og forklarer videre at musikken han skriver om i bloggen ikke er sjanger-basert.

FlacFuss har vekt interessen blant leserne, særlig Ebbesens egen spilleliste kalt «Mandagslista». Denne oppdateres hver uke med en liten kommentar og en beskrivelse av låtene. Med denne listen ønsker Ebbesen å fremme den musikken hans selv mener fortjener en større plass i musikkulturen.

«Jeg har hatt en intens eksistensiell luksuskrise hvor jeg har innsett hvor mye bra musikk som gis ut, og hvor maktesløs jeg er i møte med fjellet av kvalitet jeg så vidt får skummet fløten av», skriver han i bloggen.

– Det er veldig gøy å være i kulturbransjen, men man kan jo ikke leve av gratisbilletter og drikke-bonger. Vi må komme over den dugnadsånden. Det et langt steg å klare å få betalt for disse jobbene, sier frilanseren fra Drammen.
– Det er veldig gøy å være i kulturbransjen, men man kan jo ikke leve av gratisbilletter og drikke-bonger. Vi må komme over den dugnadsånden. Det et langt steg å klare å få betalt for disse jobbene, sier frilanseren fra Drammen.

Responsen har vært svært positiv, og Ebbesen har siden fått forespørsler fra både profesjonelle og private aktører om å lage flere spillelister.

– Mange syns det er slitsomt å finne bra musikk selv. Det finnes så mye der ute, og det tar langt tid grave i de mange strømmetjenester som finnes. Selv bruker jeg timesvis. Det man blir eksponert for i radioen er ikke engang toppen av isfjellet. Jeg syns det er synd at det alltid er de samme artistene som spilles, sier han.

Dugnadsarbeid

At få redaksjoner satser på musikkjournalistikk, fører til at mange unge musikkjournalister står i kø og konkurrerer om de få jobbene som finnes.

– De finnes begrenset antall stillinger og det er drømmejobben for mange. De som har heltidsjobber stillinger som musikkjournalister, som i musikkmagasiner, vet hvor heldige de er. De slutter ikke i jobben uten videre. Faste musikkrelaterte jobber er sjeldne og gull verdt.

Som følge av dette aksepterer mange skribenter å skrive for lave honorarer eller gratis, mener Ebbesen. Videre sammenlikner han musikkjournalistikken med kulturbransjen generelt, som preget av dugnads- og frivillighetsånd.

– Det er veldig gøy å være i kulturbransjen, men man kan jo ikke leve av gratisbilletter og drikke-bonger. Vi må komme over den dugnadsånden. Selv om det er en veldig god måte å komme inn i bransjen på, så er det et langt steg å klare å få betalt for disse jobbene, uttaler Ebbesen.

–Hvorfor har ikke musikkjournalistikken større status i mediene?

– Selv om alle hører på musikk så er det dessverre lite interesse for å lese om det. Det er lite objektiv nyhetsverdi i musikkjournalistikk, heller subjektiv synsing. Har man ikke status som anmelder vil folk sjeldent stole på smaken din, sier han, og påpeker at han selv mener musikkjournalistikk bør ha lik status og lik verdi som annet journalistikk.

Positivt tiltak

Tidligere i år lanserte Musikkindustriens Næringsråd (MIR) Norges aller første musikkjournalistpris for å hedre kvalitetsjournalistikk om musikkbransjen.

Ebbesen mener den type insentivering av gode musikkjournalister er et positivt skritt for bransjen, og håper det vil føre til en større interesse for musikk og kultur i mediene.

– Ytre press er positivt, så det er viktig å stå frem i pressen om det temaet. Særlig det med satser og sidestilling av musikk og kultur med de andre feltene i journalistikken, men det er en vei å gå før musikkjournalistikk lønnes som mer enn bare en hobby, sier han.