Resett-redaktør Helge Lurås omtaler selv lesernes tilbakemelding, og avslutter med å oppfordre til kjøp.
Resett-redaktør Helge Lurås omtaler selv lesernes tilbakemelding, og avslutter med å oppfordre til kjøp.

Resetts oppslag om Helge Lurås' nye bok ble skrevet av ham selv: – Blir neppe toppoppslag på et annet medium

Innrømmer at det kan bli litt mye, men mener andre medier er trege.

Publisert   Sist oppdatert

De siste ukene har nettavisen Resett publisert flere saker på den nye boken fra ansvarlig redaktør Helge Lurås. Boken handler om hans liv som Resett-redaktør og hva nettavisen har vært gjennom de siste årene.

Tirsdag publiserte Resett en kommentar fra Lurås selv, der han kaller boken forbudt og selv kommenterer lesernes dom av hans egen bok. Kommentaren avsluttes med oppfordringer til å kjøpe boken.

Kommentaren ble også løftet opp som hovedsak tirsdag kveld.

Når Journalisten tar kontakt med Lurås for å problematisere de redaksjonelle prioriteringene, så ber han oss sende spørsmål på e-post.

– Først: Kommentaren din har tittelen «Den forbudte boken». Hvor kommer det fra? Har boken på noen måte blitt forbudt?

– Tittelen «Den forbudte boken» er en en måte å kommunisere opposisjonen mellom Resett og etablissementet, noe jeg også skriver om i kommentaren. I selve teksten setter jeg det også i anførselstegn og det henspiller på sensur som ligger i politisk korrekthet. Jeg tviler på om noen forsto det dithen at boken juridisk blir forbudt, svarer Lurås.

– Hvorfor er din egen kommentar, om din egen bok, toppoppslag på Resett en tirsdag kveld?

– Den blir neppe toppoppslag på et annet medium. Og med tanke på hvor mye oppslaget ble lest, virker det som om mange av leserne faktisk mente det var en interessant sak.

– Kan du se at det virker litt mye med Helge Lurås som skriver om boken til Helge Lurås?

– Det kan det nok bli. Og vi har et åpent kommentarfelt som også sier fra om de mener det blir for mye.

Boken «Veien til Resett» av Helge Lurås er gitt ut på Resett forlag, og ble tilgjengelig for allmennheten forrige uke.
Boken «Veien til Resett» av Helge Lurås er gitt ut på Resett forlag, og ble tilgjengelig for allmennheten forrige uke.

Flere oppfordringer til kjøp av boken

Til slutt i kommentaren oppfordres leserne til å kjøpe boken og får en lenke til hvor de kan kjøpe den. Leserne oppfordres også til å vurdere boken som årets julegave.

«Vi har nå justert fraktprisene slik at dere nå betaler kr 95 i frakt uansett hvor mange eksemplarer dere bestiller. Rekorden så langt fra én enkelt kunde er åtte bøker,» står det i saken.

– Hvilke vurderinger har dere gjort opp mot 2.6., 2.7 og 2.8 i Vær Varsom-plakaten som omhandler reklame?

– Oppfordringen skilles ut i kursiv nederst i teksten. Vi prøver ikke å skjule oppfordringene til kjøp og forteller også leserne om grunnen. Samtidig kommuniserer vi bokens rolle i teksten. Resett er et fenomen i Norge og har interesse. Samtidig er det en interaktiv prosess som påvirkes av de trekkene vi i Resett gjør, svarer Lurås.

– 2.7 sier blant annet at journalistisk omtale av produkter, også mediets egne, skal være journalistisk motivert. De siste ukene har Resett omtalt din egen bok ganske mange ganger. Har alt vært journalistisk motivert?

– Ja, det er min oppfatning. Det kommer opplysninger i «Veien til Resett» som det nokså åpenbart er interesse for. Men vi antar at mange andre medier ikke kommer til å skrive om det, nettopp fordi det er jeg som har skrevet boken og den er utgitt av Resett, svarer han.

– Om vi treffer, får tiden vise

Hittil har Resett selv omtalt flere av de tingene som Lurås skriver i boken, i tillegg til en bokanmeldelse og to kommentarer fra Lurås selv.

Lurås mener også at de har lært at andre medier kan være trege, og at Resett derfor selv må sørge for å få innholdet på agendaen.

– Men det er fortsatt mange ting i boken som Resett ikke har skrevet om og som andre medier kan ta først om de er interessert i det, fortsetter han.

– Kan du se at det virker problematisk med den mengden kjøpsoppfordringer av din egen bok som er på Resett?

– Resett får ikke pressestøtte, blir holdt ute fra normale konkurransebetingelser for øvrig og må gjøre en innsats for å skaffe penger til driften. Som ledd i det kommer vi jevnlig med oppfordringer til å donere, tegne abonnement og nå også kjøpe ulike produkter, svarer han.

– I siste instans er det noen som må donere og kjøpe på frivillig basis. Vi kan ikke tvinge noen, og hvis folk går lei av oppfordringene, vil det straffe seg for oss. Vi prøver derfor å legge det på et optimalt nivå. Om vi treffer, får tiden vise, avslutter Lurås.