Overlege Pål Aksel Næss og avdelingsleder Tina Gaarder ved avdeling for traumatologi på Ullevål sykehus. Bildet er tatt i tiden etter at avdelingen tok imot skadde etter terroraksjonen 22. juli 2011. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Høy terskel for info-unntak: – Vi snakker om hendelser på samme skala som 22. juli

Mener sykehusets pressemeldinger medfører brudd på taushetsplikten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Journalisten kunne nylig fortelle om et internt skriv ved Ullevål sykehus, fra ledelsen ved avdeling for traumatologi til sykehusets kommunikasjonsavdeling:

Avdelingen sier nå nei til at sykehuset gir ut informasjon om avdelingens pasienter, slik det har vært praksis for i en årrekke. Bakgrunnen er hensyn til taushetsplikt og personvern.

Avdeling for traumatologi er en av landets største og mest sentrale akuttskadeavdelinger, og sto blant annet midt i begivenhetene da de mottok skadde etter terroraksjonen 22. juli 2011.

Sykehuset har hittil tilgjengeliggjort anonymisert informasjon om tilstanden til pasienter etter hendelser med offentlighetens interesse, som trafikkulykker. Som regel er det snakk om én kort rapport, etter at pasienten har blitt innlagt og undersøkt av lege.

– Terskelen må nødvendigvis være høy

Nylig kunne sykehuset gå ut med at de syv måneder gamle tvillingene som ble påkjørt under ambulansekapringen i Oslo, hadde lettere skader. Men hvis hendelsesforløpet hadde skjedd to dager senere, hadde informasjonsflyten vært en annen.

Overlege Pål Aksel Næss har signert skrivet fra ledelsen ved traumatologisk avdeling sammen med avdelingsleder Tina Gaarder.

Næss beskriver at det skal mye til før det kan bli aktuelt å lempe på praksisen de nå innfører.

– I saker som berører store, samfunnsmessige hensyn kan det bli aktuelt å vurdere unntak. Men terskelen må nødvendigvis være høy. Vi snakker om hendelser på samme skala som 22. juli. Skjellsettende ting i offentligheten, sier Næss til Journalisten.

Bakgrunnen for avgjørelsen forklarer han slik:

– Det vi ser, er at praksisen med pressemeldinger har medført potensielle og sikre brudd på taushetsplikten. Selv om vi ikke går ut med identitet på omtalte, vil de ofte være gjenkjennbare ut fra andre opplysninger i offentligheten om hendelsen som ligger bak.

Han forteller at avgjørelsen har vært diskutert en stund, og at avdelingsledelsen har fått med seg at Helse Vest gikk foran med samme grep tidligere i år. Han legger til:

– Vi har sett på dette over lengre tid og diskutert det med institusjonens personvernombud og juridisk ekspertise. Vi mener vi hverken har rett eller plikt til å gå ut med disse opplysningene.

Opptatt av taushetsplikten

Næss er i utgangspunktet enig med sykehusets kommunikasjonsdirektør Børge Einrem i at det er mest praktisk med felles retningslinjer for hele sykehuset, men presiserer at deres beslutning kun gjelder skadepasientene.

– Vi kan ikke legge noen føringer for andre avdelinger, selv om jeg umiddelbart ikke ser at prinsippene vi har lagt til grunn, skal være forskjellig for andre typer pasienter.

– Du er ikke bekymret for at journalister nå må gå omveier for å få tak i samme informasjon som hittil har kommet åpent?

– Det må du nesten spørre journalistene om. Vi er primært opptatt av at vi ikke skal begå brudd på taushetsplikten og personvernet til pasientene.

Powered by Labrador CMS