Budstikka-journalist Jørgen Dahl Kristensen (t.v.) og presseforbundet-rådgiver Sindre Granly Meldalen ser på nyåpnet tilgang til viktig trafikkstatistikk som minst en halv seier.
Budstikka-journalist Jørgen Dahl Kristensen (t.v.) og presseforbundet-rådgiver Sindre Granly Meldalen ser på nyåpnet tilgang til viktig trafikkstatistikk som minst en halv seier.

Vegvesenet snur og åpner for innsyn i viktig ulykkesinfo:
– Minst en halv seier

Gir igjen innsyn i alvorsgrad av ulykker.

Publisert Sist oppdatert

Det skapte reaksjoner da Statens vegvesen i fjor stanset utlevering av viktig informasjon rundt norske trafikkulykker.

Budstikka-journalist Jørgen Dahl Kristensen fortalte til Journalisten at han ikke lenger fikk opplysninger om skadegrad eller dato når han ba om innsyn i ulykkesstatistikk.

En åpenbar hindring for å gjøre journalistikk på trafikk og trafikkulykker, mente han:

– Det er viktig når på året, og når på døgnet, ulykker skjer, og det er naturligvis viktig hvor alvorlige ulykkene er. Til syvende og sist handler det om å kunne ettergå at offentlige instanser gjør jobben sin, sa Kristensen.

Snur etter utredning

Det var spørsmål rundt personvern som gjorde at Vegvesenet stanset innsyn, og personvernforholdene i saken skulle utredes, fortalte avdelingsdirektør Guro Ranes i Vegvesenet.

Nå har utredningen blitt gjort, og anbefalingen fra juridisk avdeling i Vegvesenet er klar:

«Opplysninger om alvorlighets- og skadegrad ved enkeltulykker kan som utgangspunkt gis ut ved innsyn i dokumenter og databaseuttrekk i TRULS (trafikkulykkeregisteret, red. anm.)».

Slike opplysninger er likevel «i taushetspliktens grenseland», påpekes det i utredningen, der det samtidig anbefales at opplysningene ikke legges åpent ut på løsninger som vegkart.no, som tidligere.

Dermed må det innsynskrav til for å få tilgangen.

Fornøyde forkjempere

Minst en halv seier, mener både Budstikkas offentlighetsforkjemper Kristensen og rådgiver Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund, som har involvert seg i saken.

De møter Journalisten for anledningen, midt i trafikken, langs Ytre Ringvei øst i Oslo.

– Det er superbra at Vegvesenet har gjort en sånn grundig intern vurdering som dette, og at de konkluderer med at de har håndtert innsynsforespørsler for strengt. Det er iallfall slik jeg leser dette, sier Kristensen til Journalisten.

Nå er det viktig at anbefalingen kommuniseres til hele organisasjonen i Vegvesenet, så man unngår individuelle vurderinger, mener Kristensen.

– Mest mulig burde være åpent

Men Kristensen forstår fremdeles ikke grunnlaget for å holde informasjonen tilbake fra åpne løsninger; risikoen for at det skal være mulig å identifisere personer ved å kombinere opplysninger.

– Jeg vet fremdeles ikke hvordan opplyst kjønn, klokkeslett og ulykkessted skal kunne brukes til identifisering, sier Kristensen.

Det «gamle» kartet burde helst vært tilgjengelig med de etterlyste opplysningene, sier Granly Meldalen.

– Vi mener av prinsipp at mest mulig burde være åpent. Både for journalister og andre er det bedre å kunne se dataene og selv gjøre uttrekk, enn å måtte målrettet be om innsyn. Det tar lenger tid, og man mister en mulighet til kreativitet, sier han, selv om han også vil berømme Vegvesenet i dag:

– Vi har jo sett at andre steder bare bestemmer seg for å lukke info. Frykten når en mulighet for innsyn tas ned, er at det skal fortsette videre. Her var det bra at Jørgen og andre sa fra, og at Vegvesenet gjorde en ordentlig utredning.

Innsyn som utgangspunkt

Avdelingsdirektør Guro Ranes kommenterer utredningen i en e-post til Journalisten, og forsikrer om at Vegvesenet følger anbefalingene fra juristene om hvordan ulykkesinfoen skal håndteres.

– Ved innsyn i dokumenter og databaseuttrekk fra TRULS vil vi ha som utgangspunkt at alvorlighets- og skadegrad kan gis ut. Hver innsynsbegjæring behandles for seg og etter gjeldende rutiner og regelverk. Vi ser også på muligheten for å gi offentlige forvaltningsorgan med særlig behov for ulykkesdata kontrollert tilgang til databasen, skriver Ranes.

Powered by Labrador CMS