Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund forstår kritikken fra IFJ og Reportere uten grenser mot norske korona-regler.

– Jeg synes dette er pinlig. Jeg syns det er alvorlig

Forstår internasjonal kritikk mot norske koronaregler.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er ikke nådig i sin beskrivelse av de norske karantenereglene for utenlandske journalister.

– Jeg synes dette er pinlig. Jeg syns det er alvorlig. Dette er et alvorlig inngrep mot pressefriheten.

Hun støtter også kritikken som er kommet fra internasjonale presseorganisasjoner: – Jeg mener at den er helt legitim.

Floberghagen uttaler seg også på vegne av Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ). De norske presseorganisasjonene stiller med felles front mot de norske karantenereglene for journalister.

Internasjonal kritikk

I flere reportasjer har Journalisten satt søkelyset på karantenereglene for utenlandske journalister som ønsker å rapportere fra Norge. Norske myndigheter krever at disse må sitte 10 dager i karantene før de kan begynne å jobbe i Norge.

LES OGSÅ:

EU mener at journalister bør være unntatt fra karantenereglene når de er på jobb.

Generalsekretær Anthony Bellanger i Det internasjonale journalistforbundet (IFJ) sier at norske myndigheters holdning er spesielt overraskende, ikke minst fordi Norge har et globalt omdømme som en forkjemper for pressefrihet.

Pavol Szalai i Reportere uten grenser støtter ham:

– Det er viktig at journalister pålegges så få bevegelsesrestriksjoner som mulig, gitt deres vesentlige rolle for demokratiets funksjon og rollen som kilde for pålitelig informasjon i kampen mot pandemien.

– Helt uenig

Men den norske regjeringen ser det annerledes. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet avviser kritikken fra IFJ:

– Jeg er helt uenig i kritikken. Journalister har ikke begrensninger på yrket sitt i Norge, men må følge smittevernregler, skriver han i en e-post til Journalisten.

I Helse- og omsorgsdepartementet sier statssekretær for covid-19-saker, Saliba Andreas Korkunc (H), at vurderingen så langt er «at smittesituasjonen tilsier at det ikke er tilrådelig å gi journalister unntak fra karanteneplikten» og legger til at «det er svært få yrkesgrupper som per i dag har unntak fra karanteneplikten.»

Misforstått?

Generalsekretær Floberghagen i Norsk Presseforbund aksepterer ikke forklaringen til den norske regjeringen.

– Har statssekretærene misforstått samfunnsoppdraget til journalister?

– Ja, det mener jeg de har. Man sier altså to ting her: At utenlandske journalister er unntatt fra innreiseforbudet til Norge, og det er fordi regjeringen anerkjenner at journalistikk er viktig. Samtidig så krever de også at journalistene må i 10-dagers karantene når de kommer til Norge.

Hun fortsetter:

– Det kan ikke leses som noe annet enn at hvis det skjer en alvorlig hendelse i Norge, så kan den ikke dekkes av utenlandske journalister. Det henger ikke på greip, det er meningsløst, og jeg mener regjeringen må endre på dette.

Det var først etter at Journalisten stilte spørsmål om karantenereglene for utenlandske journalister i midten av januar, at Helse- og omsorgsdepartementet fattet interesse for saken.

Det tok tre uker fra spørsmålene ble stilt, til Journalisten fikk svar. Og mens Journalisten ventet på svar, sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut «oppdrag 307» for å se på om forskriftene kunne endres. Her ble Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bedt om en «smittevernfaglig vurdering av hvordan et mulig unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden for journalister kan utformes.»

I samme periode ble de norske presseorganisasjonene innkalt til et møte for å gi råd. Her fikk helsebyråkratene en innføring i hvordan korrespondenter jobber, at EU har anbefalt at journalister ikke skal settes i karantene, og helt konkret at journalister slipper jobbkarantene i Nederland.

– Vet ikke

– Hva tror du er grunnen til at et såpass sentralt spørsmål som pressefrihet ikke tatt opp i forskriften?

– Det vet jeg ikke. For en måneds tid siden, så var NJ, NR og vi i samtaler med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som hadde fått et såkalt utredningsoppdrag hvor de skulle gi råd til regjeringen. Og der spilte vi jo inn disse tingene veldig tydelig: Det helt grunnleggende her er at journalister må ha mulighet til å drive journalistikk - og kanskje særlig under en pandemi.

– Dette var en del av diskusjonene vi hadde. Diskusjoner om hvordan skal journalister kunne legitimere seg når de er på oppdrag. Hvordan skal de krysse grensene. Hvilke krav det er til testing før de reiser. Og karantenebiten. Jeg vet ikke hvem som ikke har blitt hørt der. Vi er i hvert fall ikke blitt hørt, sier Floberhagen.

– Og jeg vet jo heller ikke hva de faglige rådene innebar. De ble sendt til regjeringen, men vi mener altså at konklusjonen til regjeringen er veldig gal og ganske alvorlig.

– Føler du at den norske regjeringen har glemt de utenlandske journalistene?

– Det er lett å svare ja på det, at det kan se sånn ut. Men det er jo også pussig når jeg opplever at vi ble invitert til denne dialogen med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Jeg antar at det var fordi de ønsker å få innspill fra bransjen og deres representanter, sier Floberghagen og legger til:

– Men man kan ikke glemme grunnleggende rettigheter som er hjemlet i Grunnloven, altså det å tilrettelegge for fri journalistikk.

Ville skape debatt

I oktober forsøkte Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda og tidligere medlem i Pressens Faglige Utvalg (PFU) å ta opp spørsmålet rundt karantenereglene. At det var et problem i forhold til pressefriheten. Og at sett i forhold til andre yrkesgrupper som krysser grensen, så er utenlandske journalister som vil reise til Norge, en forholdsmessig liten gruppe.

– Det er ikke sånn at det er snakk om at mange reiser. Sammenligner man med for eksempel arbeidsinnvandring, er det mange som reiser inn og ut. Men ser man på journalister som reiser inn fra utlandet, og som krysser grensene for å dekke ting, så er det snakk om veldig, veldig få, sier Taraku.

Han er fornøyd med at de norske presseorganisasjonene nå tar tak i problemet.

– Det er litt uforståelig for meg hva som kan ha skjedd her. Jeg mener også at de åpenbart overdramatiserer denne mengden journalister dette kan dreie seg om. Det er altså ikke sånn at det er fryktelig mange journalister som kommer akkurat nå. Dette er å åpne for at når det skjer hendelser, så må man kunne drive journalistikk, sier Floberghagen.

– Vi har vist til EU-vedtaket fra oktober, hvor de 27 medlemslandene har vedtatt hvordan de skal håndtere reise over grensene. Og hvor det slås fast at journalister er unntatt fra karanteneregler.

Får ikke innsyn

Så langt har ikke regjeringen gitt innsyn i de smittevernfaglige vurderingene som er lagt til grunn for at utenlandske nyhetsjournalister må sitte i karantene før de kan jobbe i Norge.

Det får generalsekretæren til å reagere:

– Hele denne saken er pussig. Og vi kommer også til å gå videre for å få ut den faglige vurderingen. For rådene blir jo helt vesentlig, og er en vesentlig premissleverandør for beslutningen. Og vi aner ikke hva de har foreslått, og om regjeringen har fulgt rådet vi har gitt heller.

– Hvordan kommer presseorganisasjonene til å følge opp denne saken?

– Nå har vi bedt om og krevd innsyn i rådene, og så må vi følge dette opp overfor regjeringen. Dette kan ikke Norge være bekjent av. Vi har hittil ligget på topp i pressefrihet, og vi må rett og slett legge til rette for grunnleggende journalistikk.

Powered by Labrador CMS