Ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen beklager i dag avisens artikler om «feil» i forfatter Dag Solstads siste bok. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
Skurdal svarer Solstad:
– Har Klassekampen blitt Lektor Smålig? Da er vi på feil spor
Redaktøren beklager.
Dag Solstad kom i gårsdagens Klassekampen med sterk kritikk av avisens oppslag om at det var «500 feil» i hans siste bok. Noe forlaget Oktober tidligere har kritisert.
«Mitt krav er at Klassekampens ansvarlig redaktør erklærer dobbeltsiden onsdag 23. oktober, siden 26 og 27, for døde og maktesløse. Bare slik kan disse sidene forsvinne for godt fra min bevissthet, og fra bevisstheten til Klassekampens lesere. Sjikanen er da tatt bort, og livet kan gå videre. Også for Klassekampens kulturredaksjon», skriver Solstad i innlegget.
I dagens utgave av Klassekampen svarer ansvarlig redaktør Mari Skurdal.
«Jeg beklager overfor Dag Solstad at vi så nitid har ettergått hans roman, og hans alene, uten at det foreligger noen klar grunn for hvorfor akkurat han skulle utsettes for det», skriver Skurdal.
«Resultatet er – dessverre – at Klassekampen i denne saken framstår som Lektor Smålig, på jakt etter irrelevante småfeil, men uten interesse for romanens øvrige kvalitet og idémessige innhold.»
Hun fortsetter:
«Det er ikke slik jeg ønsker at Klassekampen skal bli oppfattet. Formelle nyhetskriterier som et tallmessig funn er ikke nok i seg selv; saken skal helst også være viktig.»
Skurdal forteller også hvilke tanker som gikk igjennom hodet hennes da hun første gang leste Solstads tekst:
«Smålig faktamessig bokholdermentalitet. Jeg må innrømme at ordene lå i bakhodet da jeg leste Solstads tekst. Blir vi oppfattet slik, er vi på ville veier.»
Solstad nevner en rekke Klassekampen-journalister ved navn i sitt innlegg. Skurdal påpeker at ansvaret er hennes alene.
«De har simpelthen utført de oppgavene de er pålagt, og kildene i sakene har bare svart på det de har blitt spurt om. Ansvaret er mitt alene.»
Redaktøren legger imidlertid til:
«Men er det noe jeg har lært i min tid i avis, så er det at en redaksjon lett kan opparbeide seg en journalistisk blindhet som gjør at vi glemmer hvordan det er å bli gjort til gjenstand for journalistikk. Utsatt for kritikk graver vi skyttergraver når vi egentlig burde lytte og reflektere: Er det virkelig slik dette ble opplevd? Var dette egentlig en så god idé?»
Les hele innlegget hos Klassekampen (krever abonnement)
