Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, førte tillitsdebatten med flere av «the usual suspects»: NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk, VG-redaktør Gard Steiro, Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm, og medieforsker Hallvard Moe. Foto: Eskil Wie Furunes
Digitale medier skjerper leserne: – Klarer i mye større grad å faktasjekke oss
Nesten halvparten klarer ikke å avsløre en falsk nyhet, men digitale, kritiske lesere skjerper redaksjonene.
Tirsdag morgen var det nok en gang debatt om tilliten til norske medier, denne gang i regi av Medietilsynet. De samme trendene fra året som har gått er stort sett der viser tilsynets ferske undersøkelse: Det er generell høy tillit til norske medier og det er fortsatt lavere tillit til VG enn før.
I denne undersøkelse har tilsynet også innført et spørsmål for å avdekke befolkningens kritiske medieforståelse. Ikke alle funnene er like positive. For eksempel klarer ikke fire av ti å avsløre en falsk nyhet, ifølge undersøkelsen.
Samtidig viser undersøkelsen at hele 43 prosent av befolkningen har høy kritisk medieforståelse, mens 48 prosent har middels digital eller analog medieforståelse. Kun 9 prosent oppgis å ha en lav kritisk medieforståelse.
Åtte av ti klarer også å identifisere kommersielle saker. Yngre lesere er mye mer bevisste på innholdsmarkedsføring enn den eldre garden.
– Da vi hadde papiravisen, var vi vant med at det som står er sant. Nå har vi tilgang til mye informasjon fra mange kanaler og det er større fokus på at ikke alt som publiseres er riktig. Har det skjerpet leserne, spurte Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, under debatten.
– Det har åpenbart skjerpet leserne. Vi har en helt annen form for dialog med brukerne i dag. Leserne klarer i mye større grad å faktasjekke oss, sier Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG.
– Skjerper redaksjonen vår
Han viser avisen daglig får tilbakemeldinger om feil og unøyaktigheter i journalistikken.
– Det er bare positivt. Det skjerper redaksjonen vår. Når tempoet er så høyt som det er i dag, så er risikoen for å gjøre feil i en del saker større, sant? Det krever mye mer av oss. Men at leserne følger med på en helt annen måte enn tidligere, mulig til å faktasjekke oss på en annen måte, tror jeg bare er positivt, sier Steiro.
Til Journalisten peker Steiro på at dette er en utvikling han har sett i overgangen til digital journalistikk de siste ti årene, og ikke noe han knytter til VG-saken fra i vår.
– Jeg opplever at flere leser mediet kritisk, debatterer journalistikk og diskuterer faktagrunnlaget i journalistikken. Der har de sosiale mediene bidratt. Vi får en annen type diskusjon, sier Steiro.
VG opplevde fra mars til april at tilliten i befolkningen falt fra 40 til 30 prosent. Den siste målingen fra september viser at VG klatrer sakte opp igjen, til 32 prosent.
Medieforsker Hallvard Moe fra Universitetet i Bergen mener det er et sunt tegn at befolkningen reagerer på VG-saken med å gi lavere tillit, spesielt når man vurderer brukernes kritiske medieforståelse.
– Fra det perspektivet er det kjempebra at VG fikk et dropp i løpet av våren, fordi det viser – kanskje – at folk engasjerer seg og tenker over dette, sier Moe.
– Transparens er viktig når man går videre, og forsøke å understøtte folk kritiske medieforståelse, konkluderer han.
NRK vil også innføre endringslogg
VG har allerede innført en fast endringslogg i sine saker. NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk varsler at de vurderer å innføre noe av det samme.
– Vi har også rutiner for å merke endringer og presiseringer i sakene. Men ikke alle kan rutinene like godt. Så vi skal se på om vi skal innføre noe lignende som VG. En rettelogg i malen som gjør det enklere for den enkelte journalist å merke tydelig. Det handler om tydelighet, åpenhet og transparens. Og det å være gode journalister, da, sier Kalbakk.
Åpenhet er likevel ikke alene avgjørende for høy tillit, mener flere i panelet.
– Tilliten bygger vi over tid ved å være åpne om feil og være transparente. Men jeg tror det avgjørende er å levere virkelig god journalistikk over tid, sier Steiro.
