Nyheter i sosiale medier:
– Journalisten og den som klipper for sosiale medier burde helt opplagt snakke sammen

NRKs Facebook-videoer med innhold fra Dagsrevyen har blitt satt under et kritisk søkelys i masteroppgaven til Stine Mari Velsvik, som Journalisten omtalte onsdag 6. februar.

Velsvik, som selv er NRK-journalist, konkluderer med at det journalistiske produktet ofte blir dårligere i en sak presentert på Facebook sammenlignet med Dagsrevyen, og sier:

– For første gang kan vi se at journalistikken tilpasser seg helt andre ting enn journalistiske kriterier. I jakten på likes selger man troverdigheten.

Redaktør Espen Olsen Langfeldt i NRK Direkte, sier til Journalisten at versjoneringa av saker går begge veier. De kan også få reaksjoner når de sender videoer som i utgangspunktet er tiltenkt sosiale medier i Dagsrevyens 21-sending.

– Debatten er interessant, fordi det er utfordrende å lage versjoner av saker som i utgangspunktet er tiltenkt en annen plattform. Av og til kan det fungere veldig bra, andre ganger fungerer det ikke.

LES NRK-REDAKTØRENS SVAR: – At en sak presenteres annerledes på sosiale medier enn i Dagsrevyen, er en styrke

Forsker: – All journalistikk er forenkling

Medieforsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen har forsket både på effekter av bruk av nye medier og tillit til journalistikk.

– All journalistikk er jo en forenkling av virkeligheten. En del av funksjonen til journalister er å formidle komplekse saker så enkelt at mange kan forstå sakene på kort tid. Det å forenkle er ikke nødvendigvis negativt, men det må ikke gå på bekostning av nøyaktigheten, sier Knudsen til Journalisten.

Han forstår Velsviks bekymring for at overforenklet innhold kan gå på bekostning av troverdighet, iallfall over tid.

– Hvis man får et dårlig rykte for å drive med forenkling og jakt på likes i journalistikken, kan det absolutt gå ut over tilliten en rikskringkaster som NRK er avhengig av. Det er likevel et visst sprang fra at de lager noe innhold på sosiale medier som er unøyaktig til at man ser en dropp i tilliten, sier Knudsen til Journalisten.

– Snakk sammen

I 2018 var Knudsen faglig ansvarlig for den årlige Medieundersøkelsen, der ett av funnene var at kun 1 av 7 unge har sosiale medier som sin viktigste kilde for nyheter. Langt de fleste oppdaterer seg mest på nettaviser.

– Er det behov for at Dagsrevy-innhold klippes til for Facebook?

– Det får være opp til dem selv å vurdere, men å treffe unge via tv er iallfall veldig vanskelig. Hvis det er et poeng å nå ut til unge som ikke ser så mye på tv-nyheter, kan det jo fungere å klippe innhold ned til en sosiale medier-vennlig versjon, sier Knudsen, og legger til:

– En helt opplagt tanke for å sikre nøyaktigheten er at journalisten bak originalsaken og den som skal klippe den ned for sosiale medier, snakker sammen og forsikrer seg om at det essensielle i saken kommer fram.

Langfeldt i NRK, forteller at dette skjer i stor grad hos dem.

– Jobber man med samme sak eller tema, snakker man som oftest sammen og følger saken tett.

I NRK Nyheter jobber en egen desk med sosiale medier. De er i dag 13 journalister, som både klipper videoer, lager egne saker, publiserer innhold og modererer kommentarfelt.

– Det er utfordrende, men spennende for alle i NRK at vi skal levere til både tv, radio, nett og ulike sosiale medier. Alle plattformene har jo sin egenart, og ulike målgrupper, og innholdet må tilpasses deretter, sier Langfeldt.

DN-redaktør: – All journalistikk tilpasses plattform

Ingeborg Volan er redaktør for leserutvikling i Dagens Næringsliv, og har blant annet også vært sosiale medier-ansvarlig i NRK.

Volan understreker at hun ikke uttaler seg om eller på vegne av NRK, men som DNs redaktør for leserengasjement. Hun tar ikke stilling til Dagsrevyen-eksemplene Journalisten har omtalt fra Velsviks masteroppgave.

– Det er viktig å huske på at man jo alltid tilpasser journalistikk til plattformen det skal publiseres på. Det er en del av det journalistiske arbeidet, og det gjelder naturligvis også i sosiale medier. Samme sak blir også forskjellig presentert på papiravis, podkast eller i nettavis, sier Volan til Journalisten.

Hun beskriver hvordan tilsvarende arbeid gjøres hos Dagens Næringsliv:

– Vi er opptatt av at de samme journalistiske reglene for kvalitet og etikk gjelder på alle plattformer. Vi sier at vi skal ta alle grep for å gjøre innholdet så engasjerende som mulig på den aktuelle plattformen, innenfor det som er etisk forsvarlig. Vi skal ha dekning for vinklingen, vi skal ha tilsvar. Vi tar ikke andre etiske valg på Facebook enn vi gjør på DN.no.

– Må ikke nødvendigvis være journalister

– Jeg vil gjerne snakke opp håndverket det er å gjøre journalistikk engasjerende på sosiale medier. Det finnes eksempler på at videoinnslag blir tydeligere av å klippes for sosiale medier, det er et eget håndverk, sier DN-redaktøren.

– Er det journalister som burde utføre dette håndverket?

– Ikke nødvendigvis. Det finnes mange yrkesgrupper i en redaksjon. Men alle som gjør slikt arbeid for mediehus bør være underlagt redaksjonelle føringer, uavhengig av hvilken yrkesgruppe de tilhører.

– Må innholdet alltid forenkles for å kunne nå ut på sosiale medier?

– Nei, men å publisere på sosiale medier er en ekstrem form for journalistisk presentasjon. Det krever et godt anslag og en tydelighet. Det betyr ikke at innholdet må være enklere. Dramaturgien i sosiale medier er annerledes, men ikke dårligere.

Annen logikk

– At litt andre ting vektlegges på Facebook enn hos Dagsrevyen på tv, er ikke overraskende, sier Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet.

– Det er ulike typer logikker som gjelder for måten man går fram for å oppnå engasjement og oppmerksomhet. Også tidligere har vi sett at journalister har gjort justeringer i stoffet, for å tilpasse det sosiale media-logikken. Man kan stille spørsmål eller komme med påstander i presentasjonen for å skape deltakelse og appellere til deling.

– Når blir slike grep uheldig?

– Når de fordreier saken eller fører til feil framstilling av fakta. Hvis leseren får et feilaktig inntrykk av hva saken handler om, vil det være problematisk.

LES MER OM SAKEN HER:

– Dagsrevyen selger troverdigheten i jakten på likes på Facebook

– At en sak presenteres annerledes på sosiale medier enn i Dagsrevyen, er en styrke