Svenske og danske medier dekket metoo-bevegelsen svært forskjellig, viser en ny studie. Foto: Reuters / NTB scanpix
ISSEI KATO
Metoo fikk fire ganger mer oppmerksomhet i Sverige enn i Danmark
Det viser ny forskning.
Det var store forskjeller på metoo-bevegelsen, og medienes dekning av den, i Norge, Sverige og Danmark. Nå har forskere fra Sverige og Danmark kartlagt forskjellene på dekninga i våre to naboland. Det skriver Göteborgs universitet i ei pressemelding.
I Danmark var mediedekninga langt mindre omfattende, og mer kritisk til metoo-bevegelsen enn i Sverige, viser undersøkelsen, som er publisert ved Göteborgs universitet.
Fire ganger så stort
Metoo fikk for eksempel fire ganger så mye oppmerksomhet i Svenske aviser som i danske. I Danmark ble emnet i hovedsak omtalt i kultur- og debatt-seksjonene, mens det i Sverige ble løftet fram på nyhetsplass med utalelser fra politikere.
– I Danmark ble metoo presentert som noe en kan ha ulike holdninger til, ikke som et strukturelt problem som krever svar fra danske politikere, eller endrede lover, sier forsker Jannie Møller Hartley fra Roskilde universitet, ifølge pressemeldinga.
Sammen med Tina Askanius ved Malmö universitet, skrev hun artikkelen «Framing Gender Justice. A comparative analysis of the media coverage of #metoo in Denmark and Sweden», som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nordicom Review.
Ikke et politisk problem
– Svenske medier beskriver metoo med begreper som «revolusjon», «folkebevegelse», «ramaskrik i taushetskulturen», «snøskred», og «paradigmeskifte», og man snakker om et før og et etter metoo, sier Tina Askanius.
Forskerne mener forskjellene bør forstås i sammenheng med at likestilling forsvant ut av den danske debatten og politiske retorikken på 90-tallet, og har siden ikke vært sett på som et politisk problem. I Sverige gjelder det motsatte.
Den svenske debatten om metoo har fått mye kritikk, blant annet laget SVTs Uppdrag Granskning en kritisk dokumentar, som igjen ble kritisert av svenske journalister, og tidligere kulturredaktør Åsa Linderborg i Aftonbladet var kritisk mot deler av kampanjen, blant annet for å navngi en av hennes kollegaer, som måtte gå av.
I Norge har mange medier slitt med å tolke metoo-begrepet, ifølge professor i journalistikk Kristin Skare Orgeret ved Oslomet, som har analysert norske mediers metoo-dekning. Her i Norge har enkelte saker blitt satt i en metoo-sammenheng, uten at de nødvendigvis burde det, mener hun.
– Det kan handle om menneskers vurdering av en situasjon, opplevelser kan være veldig forskjellige. Noen saker er utvilsomt en metoo-sak, mens andre saker kan ha elementer av det, sa Orgeret til Journalisten i mai.
