Gransket svensk dekning av metoo – fikk tyn fra journalistkolleger

Det undersøkende TV-programmet Uppdrag gransking på SVT lagde i vår en dokumentar om svensk medias dekning av #metoo, som skapte stor debatt i Sverige.

Journalisten bak programmet, Lina Makboul, skriver i et leserinnlegg i den svenske Journalisten om alle de negative reaksjonene hun fikk fra det svenske journalistmiljøet da hun arbeidet med programmet.

LES OGSÅ:
Slik gikk det da Uppdrag granskning skulle granske svenske mediers metoo-dekning

Dokumentaren tok for seg dekningen av voldtektsanklagene mot Aftonblad-journalisten Fredrik Virtanen, og heter «#metoo och Fredrik Virtanen».

Journalistene i Uppdrag granskning stiller i dokumentaren blant annet spørsmål ved om pressen burde ha navngitt Virtanen, og om de ukritisk videreformidlet anklager som først ble publisert i sosiale medier.

Fikk stor motstand

Makboul skriver i leserinnlegget at hun møtte stor motstand fra det svenske journalistmiljøet da hun stilte disse spørsmålene.

Hun refererer blant annet fra en telefonsamtale hun hadde med en kollega, som skal ha sagt dette til henne: «Å granske #metoo er som å kritisere en politimann som hjelper et barn over gata.»

Hun skriver videre:

«Jeg innså at min undersøkelse ville føre til en viss motstand. Dette er ikke nytt for meg. Det som var nytt for meg var at de som forsøkte å påvirke mine redaksjonelle beslutninger ikke var «under lupen» personlig. Det var kolleger som mente at dette var et emne som burde fritas tradisjonell journalistisk dekning. Det skulle få være i fred.»

Det var medieprofilen Cissi Walin som høsten 2017 først publiserte anklagene mot Virtanen på sin instagramkonto. Hun delte med sine mange tusen følgere at Virtanen hadde dopet og voldtatt henne i 2006.

Walin anmeldte dette i 2011, men politiet henla saken. Mange svenske medier omtalte dette instagraminnlegget og navnga Virtanen, som til etter hvert måtte slutte i jobben sin i Aftonbladet.

– Flom av løgner og hat

LES OGSÅ:

To av tre mener mediene har vært for opptatt av enkeltsaker i #metoo

Makboul forteller også om reaksjoner hun fikk fra folk utenfor bransjen. Nesten helt til sist i leserinnlegget ramser hun opp kommentarer fra sosiale medier, der hennes person og troverdighet blir kritisert. Hun avslutter deretter leserinnlegget med disse avsnittene:

«På denne måten troller man bort en viktig debatt om medienes rolle i et samfunn som mer enn noen sinne behøver en etisk og troverdig presse. På denne måten flytter nettrollene fokus fra avgjørende redaksjonelle spørsmål og de virkelige problemene til å handle om en reporter og hennes personlighet.

Spørsmål om hvilken makt, innflytelse og ansvar eieren av en instagramkonto med titusentalls følgere egentlig har, forblir ubesvarte. Kravet om ansvar fra medienes ansvarlige utgivere ignoreres. Igjen sitter man med sitter bare en flom av løgner, hat og trusler. Rettet mot meg.»