Journalist i Stavanger Aftenblad, Tor-Arne Vikingstad, mener mulighetene for god journalistikk basert på programmering er uendelige, så langt redaksjonene setter av tid.
Journalist i Stavanger Aftenblad, Tor-Arne Vikingstad, mener mulighetene for god journalistikk basert på programmering er uendelige, så langt redaksjonene setter av tid.

SUJO-emne om programmering ble til gravesaker om domstolene

Nå snakker Aftenbladet-journalisten samme språk som utviklerne i redaksjonen.

Publisert Sist oppdatert

Stavanger Aftenblad-journalist Tor-Arne Vikingstad har tilbrakt våren på Senter for Undersøkende Journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen, der han har tatt masteremne i programmeringsspråket Python.

Semesteret resulterte i en artikkelserie i fire deler, publisert hos Aftenbladet. Vikingstad har gjennomgått 707 rettsavgjørelser fra Sør-Rogaland tingrett og analysert statistikken gjennom den egenutviklede Python-koden.

Det tydeligste funnet og fellesnevneren for artikkelserien er at det blir gitt strafferabatt i nærmere 1 av 4 (23,5 prosent) straffesaker som følge av lang saksbehandlingstid.

– Statistikken vi fant er ganske lett å finne fram til. Det ligger allerede der, men domstolen fører ikke statistikk på dette. De var jo takknemlige på et vis, selv om vi kom med litt dårlige nyheter, sier Vikingstad til Journalisten.

Tilsynelatende ingen løsning

Python er et tekstbasert programmeringsspråk som kan bidra til å effektivisere innhenting og analyse av allerede eksisterende informasjon.

– Det er mye matte og logikk som må inn før du kan bruke det til noe, forklarer Vikingstad, og legger til at semesteret stort sett besto av undervisning i grunnleggende programmering.

Studentene ved masteremnet ble oppfordret til å ha en individuell prosjektoppgave gående under semesterets gang. Ideen til Vikingstads oppgave stammer fra hypotesen til Aftenbladet-kollega Cornelius Munkvik, forteller Vikingstad selv.

Han hadde en anelse om at det er mye strafferabatt ute og går, som følge av lang saksbehandlingstid i domstolene.

– Det er egentlig greit nok for dem som blir etterforsket. Men det interessante er at de som anmelder, altså ofrene, ikke får noen form for kompensasjon for lang behandlingstid. Og det finnes tilsynelatende ingen løsning for det, sier Vikingstad.

Også det aller første SUJO-prosjektet handlet om strafferabatt: Da var det Thomas Frigård som gjennomgikk dommer fra Øvre Romerike tingrett.

Sensitiv informasjon

Vikingstad og veilederen Peter Klingenberg startet med å gjennomgå PDF-filene av de 707 dommene.

– Det finnes jo verktøy for å gjøre dette, men vi ville ikke bruke tredjepartsverktøy fordi det er snakk om så sensitiv informasjon. Det har jeg inntrykk av at vi i pressen er flinke til å opprettholde, men vi er ikke flinke nok. Spesielt når vi forvalter så mye intim informasjon om folk, sier han og legger til:

– Vi kunne sikkert lest side opp og side ned om bruksbetingelser for et program, men vi fant ut av at dersom vi holdt alt lokalt på en PC, er vi helt sikre.

Den spesifikke Python-koden Klingenberg og Vikingstad utviklet bidro til å identifisere saksbehandlingstiden, og dermed den eventuelle strafferabatten, på hver enkelt dom gjennom ulike kode- og søkeord.

– I stedet for å bare få opp et filnavn når du søker, får du også opp teksten der informasjonen ligger i hvert enkelt dokument.

Med utgangspunkt i statistikken fra Vikingstad fikk Munkvik tak i artikkelseriens første case: En kvinne som var utsatt for svindel, og gjerningsmannen slapp fengselsstraff som følge av lang saksbehandlingstid. Den neste artikkelen tok for seg den andre siden av saken: En mann som har ventet i fire år på sin dom.

Siste del tok for seg et nytt lovforslag om at retten kan gi politiet tidsfrister i straffesaker.

Egen kode til innsynsdokumenter

Hvis du forstår hvordan en kode fungerer rent teoretisk, da har du kommet veldig langt, mener Vikingstad. Selv hadde han ikke mer enn det han beskriver som «vanlig digital kompetanse for de under 40» før semesteret på SUJO.

– Men det er vanskelig. Eller, det tar bare tid. Du må vie mye fritid hvis du skal begynne fra scratch. Og så er det mye matte.

Vikingstad forteller at han vet om mange flinke journalister som bruker Excel som verktøy i analysen av omfattende data. Med Python er det de samme byggeklossene som gjelder, forklarer han.

Nå har han selv begynt å bruke Python i analysen av innsynsdokumenter – igjen for å unngå å laste opp sensitiv informasjon til en tredjepart. Derfor han han utviklet en egen kode for nettopp dette formålet, men i tillegg ligger det allerede mange moduler, altså ferdige koder, inne i programmeringsspråket.

Det som virkelig har spart Vikingstad for mye tid i etterkant av masteremnet, er å kunne snakke samme språk som utviklerne i redaksjonen, forteller han.

– Det åpna en stor dør for meg. Om jeg har et lite problem eller trenger noe raskt kan vi kommunisere kjappere nå. Og jeg forstår arbeidsomfanget bedre. Jeg vet når ting tar kort tid og når ting tar lang tid, så de kan ikke lure meg, ler han.

Stadig flere krav

Aftenbladet-journalisten er overbevist om at det finnes mange områder hvor journalistikk og koding kan forenes til gode gravesaker.

– Mesteparten av det vi gjør skjer på en PC. Vi sitter på så mye filer, så mye informasjon, og mye av det innsynsmaterialet man får fra ulike etater og kommuner er ikke alltid spesielt sortert. Der har kodingen hjulpet meg – i å sortere informasjon og se om jeg klarer å behandle det.

– Det finnes uendelige muligheter for absolutt alt som har med statistikk og tall å gjøre. Det blir det ofte god journalistikk av.

Vikingstad legger ikke skjul på at det sjelden er tid til dyptgående arbeid som dette i hverken hans arbeidshverdag eller i større redaksjon.

– Det er veldig frustrerende, synes jeg, at det er forventet at journalister skal kunne gjøre absolutt alt. Man skal kunne ta bilder, redigere video, skrive og kode, og kravene blir bare flere og flere. Når skal du ha tid?

Resultatet av to dager med kode-jobbing er i teorien bare én setning, forteller Aftenbladet-journalisten: At det blir gitt strafferabatt i 23,5 prosent av straffesaker. Vikingstad mener artikkelserien også hadde stått seg uten denne konkretiseringen, og at det dermed er forståelig at det vies lite tid til den typen tidkrevende arbeid.

– Statistikken gir det hele en ekstra tyngde, men det virkelig gode i sakene er jo kildene vi snakker med.

Powered by Labrador CMS