Espen Andersens siste store NRK-prosjekt før overgangen til Kommunal Rapport, innebar også mye kontakt med kommune-Norge. Foto: Nils Martin Silvola
Espen Andersens siste store NRK-prosjekt før overgangen til Kommunal Rapport, innebar også mye kontakt med kommune-Norge. Foto: Nils Martin Silvola

Espen Andersen jobbet i to år og søkte innsyn hos 288 kommuner for å lage NRKs eiendomsskatt-oversikt

– En vanvittig jobb med å rense dataene.

Publisert

– Jeg trodde skattedataene ville komme kjapt, og som Excel-filer eller lett overførbare formater, sier Espen Andersen.

Før han legger til:

– Det var feil.

Journalisten ved NRKs digitale undersøkende avdeling har vært eneansvarlig for utviklingen av databasen bak den første landsomfattende oversikten over eiendomsskatt her til lands, som NRK rullet ut 10. august.

I to år har Andersen jobbet med prosjektet, men likevel ble innspurten mot deadline nervepirrende, også på hjemmefronten. Mer om det senere.

– Håpløst å finne fram

Det var rundt lunsjbordet i NRK-kantina på Marienlyst at praten kom inn på hvor vanskelig det kan være å sjekke sitt eget eiendomsskattenivå, for ikke å snakke om å sammenligne med andre.

– Lovverket legger opp til at man skal kunne orientere seg om takseringspraksisen i nabolaget sitt, eller for den saks skyld i kommunen eller resten av landet. Listene finnes tilgjengelige, men legges ofte ut som pdf-er eller printbare kopier på kommunehus rundt i landet. Mange steder er listene dessuten helt håpløse å finne fram i, sier Andersen til Journalisten.

Siden har Andersen hatt prosjektet som det han kaller et «strikketøy» ved siden av andre oppgaver.

Et svært innviklet strikketøy, som blant annet innebar utstrakt kontakt med alle de 288 norske kommunene som har eiendomsskatt. Andersen har begjært innsyn, purret, klaget på avslag og etter hvert mottatt skattelister i alle mulige formater fra kommunene.

Krevende innsynsrunder

Fremdeles mangler noen kommuner i databasen hans. Enten fordi materialet var for håpløst eller fordi de aldri leverte på innsynsbegjæringen.

– Det har vært interessant å se variasjonen i respons man kan få på så mange identiske innsynsbegjæringer. Fra blankt avslag til nærmest umiddelbar oversendelse, sier Andersen.

Han klaget flere avslag opp til fylkesmannsnivå, og fikk minst én avgjørelse han mener kan vise seg som nyttig også for andre:

Da Kristiansand kommune avslo å sende over maskinlesbare lister, viste de til at de hadde satt ut systemdriften til en ekstern leverandør og at det ville koste penger å få ut listene i nytt format. Fylkesmannen i Agder slo fast at man likevel ikke unnslipper plikten til innsyn etter offentlighetsloven, og opphevet avslaget.

«I motsatt fall ville innsynsretten være avhengig av hvordan kommunen organiserer IKT-driften og det kan neppe ha vært intensjonen med loven», står det i vedtaket.

NRK har selv oppsummert noen av komplikasjonene, blant annet at Halden kommune selv skrev at de «ga blaffen» i å svare.

Forvekslinger

Andersen mener likevel at de «aller fleste» kommunene sendte skattelistene uten problematikk.

– Men så har det vært enkeltkommuner som har brukt alle mulige argumenter for å slippe å sende over listene, og sannsynligvis brukt mer krefter på den måten, sier Andersen.

Det har heller ikke bare vært enkelt å holde styr på kontakten med 288 norske kommuner:

– Jeg gikk litt i surr iblant, og blandet for eksempel Nes kommune i Akershus og Nes kommune i Buskerud. Da fikk feil kommune en «sinnamail» med purring fra meg. Men de tok det med forståelse. Det var visst ikke første gang, sier Andersen.

Rensejobb

Men heller ikke da skattelistene begynte å tikke inn i NRK-innboksen, var jobben i noen sluttfase.

– Det viser seg at kommunene bruker mange forskjellige fagsystemer. Et av de mest notoriske systemene lager Excel-filer som skal se fine ut på utskrift, men med data i et voldsomt kaos. Andre kommuner hadde prøvd å skanne utskrifter av pdf-er tilbake inn i Excel, med en masse maskinlesefeil...

Andersen oppsummerer:

– Det var en vanvittig jobb å rense dataene.

Han skrev et eget dataprogram til formålet, som leste inn Excel-filer, kontrollregnet og til slutt fikk lastet inn 1,7 millioner norske eiendommer i databasen som begynte å ta form.

Publiseringsangst

Andersen forteller at prosjektet har hatt ulike planlagte publiseringsdatoer, men at det for en tid tilbake ble knyttet opp til dekningen av årets kommunevalg.

Da skattetakstene var koblet opp mot adresser, eiendomsgrenser og kartverksbilder i en tabell på rundt 80 gigabyte, databasen hadde fått et brukergrensesnitt og blitt denormalisert for å takle de tunge søkene best mulig... Da kunne oversikten rulles ut.

– Blir man nervøs før lanseringen av et slikt prosjekt, uansett hvor mye man har sjekket og dobbeltsjekket at alt er på plass?

– Det er en ekstrem publiseringsangst. Jeg var helt sikker på tallene var de samme som i kommunenes lister, men var bekymret for pågangen på lanseringsdagen, sier Andersen.

Den største trafikktoppen kom da Dagsrevyen omtalte saken, og seks-syv tusen lesere skulle sjekke skatten samtidig, men databasen holdt ut.

Totalt har en kvart million nordmenn brukt databasen siden lansering, og nettartikkelen har 1,5 millioner sidevisninger. Andersen tar det ikke tungt at bompengesaken nok har dominert over eiendomsskatt i årets valgkamp.

– Man kan aldri helt vite hva som blir den store saken, men jeg mener eiendomsskatt forsvarer godt å stå som et eget prosjekt. Så er jeg glad for det store gjennomslaget, som kanskje har kommet på tross av bompengedominansen.

Tette deadliner

Tross den lange produksjonstiden forteller Andersen at han jobbet med databasen helt opp til deadline.

Samtidig tikket en annen nedtelling, og en knapp uke etter lansering ble han nybakt pappa for tredje gang.

– Hadde hun kommet en uke før tida, vet jeg faktisk ikke hva vi hadde gjort, sier Andersen.

Som er tilbake i NRK-jobben i noen dager, men mest for å knytte opp løse tråder. Senere i september starter han i ny jobb, som utviklingsredaktør i Kommunal Rapport.

– Det blir annerledes, men jeg gleder meg. Jeg er forberedt på å få meg en voldsom kompetanseheving av fagmiljøet der. Kommunal Rapport har nødvendigvis en mer definert målgruppe enn NRK, og jeg ser fram til å få lov til å bli enda mer «nerdete», i både valg og utførelse av saker, sier Andersen.

– Du har ikke blitt skremt av kontakten med kommune-Norge?

– Nei, nei. Motstand blir man vant til.