Tora Lind Berg er politisk redaktør i iTromsø.

Tora Lind Berg:

– Eldre mannfolk er de enkleste å få i tale og rundt lillefingeren

Har hatt sin første måned som politisk redaktør i iTromsø.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

1. april gikk Tora Lind Berg inn i stilling som politisk redaktør i iTromsø, etter å ha jobbet der som politisk journalist siden i fjor sommer.

– Jeg syns Tromsø er en kjempekul og artig by. Jeg ble solgt da jeg var på jobbintervju i iTromsø i fjor. Da oppdaget jeg hvor mange dyktige folk som jobber i redaksjonen, sier hun til Journalisten i redaksjonslokalene til iTromsø.

Da hun ble politisk journalist i iTromsø, hadde hun lite erfaring med kommentarskriving. Nå vil det bli en av de viktigste delene av jobben hennes, noe hun synes er en gøy utfordring, sier hun.

Lind Berg tar over stillingen etter Martin Lægland, som ble ansatt i VG. Hun mener Lægland gjorde en dyktig jobb i Tromsø og fortjente å bli lagt merke til, men hun ønsker likevel å fylle sine egne sko i rollen som redaktør.

– Jeg må nesten mene det jeg selv mener, hvis ikke blir det fryktelig vanskelig, ler hun.

Kjærlighet til natur

Lind Berg har vokst opp i Kvæfjord ved Harstad. Hun tok journalistikkutdanning ved Universitetet i Stavanger, og jobbet i lokalavis og Filter Nyheter de siste fire årene før hun flyttet til Tromsø. Det var savnet etter den nordnorske naturen og friluftslivet som fikk henne til å vende nord igjen etter over et tiår.

– Jeg er veldig friluftsinteressert og har vokst opp i fjæra med klisjé-utsikt. Jeg syns Oslo ble litt stusselig under pandemien på grunn av mangel på natur. Her i nord har de lekt under nedstengningen i forhold, sier hun.

Nå bor hun på et småbruk i Kaldfjord på Kvaløya, naboøya til Tromsøya, og har ni høner og en hane, forteller hun stolt.

Lind Berg er ikke bekymret over konkurrenten i Nordlys, Skjalg Fjellheim. – Leserne og innbyggerne i Tromsø har godt av litt meningsmangfold, sier hun.

– Anbefaler du Tromsø og Nord-Norge som arbeidsted for fremtidige journalister?

– Selvfølgelig, men folk må jo bosette seg der de vil bo. Jeg har i alle fall et tips til journaliststudentene: Lokalavis er snarveien til drømmejobben. Ferdig snakket! Det er ikke en omvei.

Sunn konkurranse

iTromsøs største konkurrent er avisen Nordlys. De har en større redaksjon, og debattsiden Nordnorsk debatt med Skjalg Fjellheim som politisk redaktør. Men Lind Berg føler seg ikke nervøs for konkurransen om de viktige kommentarene.

– Nordnorsk debatt er et godt produkt, men når det kommer til kommentarer, tror jeg de er mer stresset enn oss, fordi de må beholde posisjonen sin. Vi er underdogs, og det er også en gøyal posisjon å ha.

Hun er heller ikke redd for at kommentarene til konkurrenten vil være et ekko til hennes egen, eller vice versa.

– Det er vel sjelden eller aldri jeg er enig med Skjalg Fjellheim. Men det er ikke et problem, det er bra med meningsmangfold også på kommentarplass.

– Spennende politikk i nord

Det er noe som har vært forfriskende med å jobbe i Nord-Norge, deler Lind Berg:

– I Oslo har politikerne en tendens til å snakke rett fra partiprogrammet, det er dødskjedelig når en nesten kan skrive sitater på forhånd.

I nord er politikere mindre redd for å snakke fra levra, tilføyer hun.

– Uttalelsene her er mye friskere. Jeg pleier faktisk å være spent på hva jeg får som svar.

Tora Lind Berg er et friluftsmenneske, og flyttet nord igjen for å være i nærheten av de nordnorske fjellene.

Lind Berg har tidligere fått skryt for å være skarp i pennen og i måten hun får ut svar fra politikere og andre kilder.

– Hvordan er det for eksempel å intervjue eldre menn med makt som ung kvinnelig journalist?

– Faktisk så er eldre mannfolk de enkleste å få i tale og rundt lillefingeren, nettopp fordi jeg er en ung kvinne.

De som er vanskeligst å få i tale er gjerne kvinner rundt 40-50 år som er vant til å lede både hjemme og på arbeidsplassen, ifølge Lind Berg.

– De kan være litt mer skeptiske til spørsmål og kanskje være vanskeligere å komme under huden på. De har ofte en lojalitetsfølelse til arbeidsplassen sin som er sterkere. Da må jeg være dritproff og speile dem litt.

Fokus på fiskerinæringen

Da årets Svarte Natta nylig gikk av stabelen 22. april i år, fikk den nordnorske konferansen blant annet kritikk for å ha for lite fokus på fiskenæringen på programmet.

– Det er selvfølgelig kjempeviktig å skrive om det, sier Lind Berg.

Men hun tror grunnen til manglende oppmerksomhet rundt temaet er at sakene om fiskeripolitikk ikke alltid engasjerer leserne. Det er ofte veldig teknisk. Dessuten består næringen i stor grad av enkeltmannsbedrifter, og ikke nødvendigvis store arbeidsplasser der ledelsen er ansvarlig for å ta seg av enkeltmennesker, noe som gjør næringen mindre synlig, påpeker Lind Berg.

– Men uansett bør det dekkes på en måte som engasjere leserne. Vi tar opp saker knyttet til miljøspørsmålene, pengefordelingen, maktforhold, sosial dumping og metoo, sier hun.

Det aller viktigste under en regional konferanse som Svarta Natta, som representerer journalistikken i nord-regionen, er at små redaksjoner får oppmerksomhet for sitt arbeid, og drar hjem med ekstra kunnskap de kan bruke i journalistikken, mener Lind Berg.

Powered by Labrador CMS