Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug tar «selfier» sammen med stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) under prøvene før Debatten torsdag kveld på NRK. Foto: Eskil Wie Furunes
Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug tar «selfier» sammen med stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) under prøvene før Debatten torsdag kveld på NRK. Foto: Eskil Wie Furunes

Resetts Lars Akerhaugs bønn til PFU: Gi folk muligheten til å klage på oss, så lærer vi

Men kritikerne mener Resett har brukt opp sjansene sine.

Publisert   Sist oppdatert

– Det er et veldig stort paradoks at ved å bli stengt ute fra redaktørforeningen, så mister personene vi omtaler en enkel mulighet til å klage på vår journalistikk. Det er først og fremst synd på dem, fordi det skal mye til for å gå til søksmål, sier Lars Akerhaug til Journalisten.

– Jeg kan ikke forstå interessen av å holde oss utenfor. Blir vi klaget inn til PFU, kan vi bruke det som en anledning for å lære, fortsetter han.

Torsdag kveld deltok redaksjonssjefen i Resett på Debatten på NRK 1, etter at nettavisen nok en gang har havnet i stormen med anklager om uetiske metoder og forfølgelse av enkeltepersoner. Det startet med en annonseboikott på Twitter i påsken som til slutt endte med at Resett per dags dato er annonsefritt.

I Debatten fikk de nok en gang kraftig kritikk for måten de opererer på, hvor kritikerne mener de bruker arbeidsmetoder som ikke kan kalles journalistikk.

Akerhaug selv innrømmet at Resett har gjort store feil. Spesielt tok han selvkritikk i den enorme mengden med negative saker som er laget om enkelte personer.

Men nå håper han at presseorganisasjonene vil gi folk muligheten til å klage inn Resett til Pressens Faglige Utvalg, enten ved å inkludere Helge Lurås i Norsk Redaktørforening, eller gjennom andre metoder.

– Jeg er ikke så veldig opptatt av å være innenfor det gode selskap. Det kommer vi ikke til å bli uansett. Og det er mange spørsmål å stille ved PFU-ordningen, men det er en god skranke for vanlige mennesker å klage på hvordan de blir omtalt i pressen, sier Akerhaug.

– Så beskjeden fra Resett er: Vennligst gi folk muligheten til å klage på oss?

– Ja, det ønsker vi. Absolutt.

Redaksjonssjef Lars Akerhaug i Resett sjekker kommentarer på nettet etter debatten på NRK. Foto: Eskil Wie Furunes
Redaksjonssjef Lars Akerhaug i Resett sjekker kommentarer på nettet etter debatten på NRK. Foto: Eskil Wie Furunes

Mener Resett opptrer som «martyrer»

Under torsdagens NRK-debatt ble akkurat dette problematisert, og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mente det var en stor feil å ikke ta med Lurås inn i redaktørforeningen, siden det ville holdt Resett ansvarlig.

Men det fikk motbør.

– Det finnes ikke noe Pressens Faglige Utvalg i verden som kan holde disse guttene i ørene, sa ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, Harald Klungtveit, under NRK-debatten.

Han mener Resett har misbrukt de sjansene de har fått til å bli en del av norsk presse.

– Det kunne vært en interessant diskusjon for ett og et halvt år siden, men de har hatt mer enn tok tid til å vise at de ønsker å følge de presseetiske reglene. Det har de ikke gjort, sier Klungtveit til Journalisten.

Han tror Resett uansett vil bli regnet som «martyrer».

– Resett kan ikke operere innenfor rammene av de etiske reglene våre, fordi da opphører hele deres modell å eksistere. Når de søker slike medlemskap er det ren «trolling», som er vinn-vinn for dem: Blir de holdt utenfor, gjør de seg til martyrer, og skulle de bli tatt inn og felt jevnlig i PFU, er de også martyrer overfor den lille klikken som støtter dem, sier Klungtveit.

På den ene siden av debatten sto Harald Klungtveit, ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, og Sveinung Rotevatn (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet. De kritiserte Resett for det de mener er en rekke presseetiske brudd. Foto: Eskil Wie Furunes
På den ene siden av debatten sto Harald Klungtveit, ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, og Sveinung Rotevatn (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet. De kritiserte Resett for det de mener er en rekke presseetiske brudd. Foto: Eskil Wie Furunes

Resett felt i PFU, så kastet ut

Det har kommet flere klager inn til PFU på saker publisert av Resett. I fjor ble nettavisen felt i sin foreløpig første og eneste behandling i klageorganet. Like etterpå fikk de beskjed om at PFU ikke vil behandle flere klager på alternative medier som står utenfor presseorganisasjonene.

Men Helge Lurås fikk avslag på sin søknad til Norsk Redaktørforening.

I en nylig kommentar i Medier24, oppsummerer generalsekretær Arne Jensen i redaktørforeningen årsakene til det. Han viser til at Resett har hatt gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten, har tilbudt et stort pengebeløp til en kilde og oppfordret til boikott av andre medier.

Jensen mener det også er problematisk at man oppfordrer til å boikotte eller sabotere for Resett.

– Boikott av meningsmotstandere og medier man ikke liker er en dårlig og dypest sett udemokratisk strategi, som strider mot det NR står for og jobber for, nemlig mangfold, både i medier og i meninger, skriver han.

Mener Resett er politisk kampanjeorganisasjon

Gårsdagens debatt kom som følge av en aksjon i sosiale medier, hvor brukere oppfordret annonsører til å boikotte Resett. Etter hvert kastet også statssekretær Sveinung Rotevatn (V) seg på aksjonen med følgende kvitring:

I ettertid har han blitt både slaktet og hyllet. Selv mener han at han fungerer som en lynavleder for kritikken fra Resett, mens kritikerne mener det er utidig at et regjeringsmedlem involverer seg i en annonseboikott av en avis.

Men i debatten refererte Rotevatn konsekvent til Resett som en politisk kampanjeorganisasjon, og avviste gjentatte ganger at de driver med journalistikk.

– Det er ikke slik at fordi noen milliardærer har betalt for at du skal sitte og drive blogg, Lars Akerhaug, så blir det journalistikk. Like lite som om en grevling tar på seg en dress, så blir det et menneske, sa han.

Anklagene om politisk kampanje eller aktivisme har blitt gjentatt av flere, senest av Medier24-redaktør Erik Waatland.

I debatten visste Akerhaug til at han har jobbet som journalist siden 2006, blant annet i VG, Aftenposten og andre medier. Akerhaug har også i perioder jobbet for Journalisten.

– Jeg synes det er problematisk at en maktperson, en statssekretær, en representant for regjeringen, tar seg friheten til å definere hva som er journalistikk, svarte han, og fikk støtte fra Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet.

– Det er svært alvorlig og kan bli oppfattet som maktmisbruk, sa Amundsen.

Debattleder Fredrik Solvang går gjennom planen før sending av Debatten på NRK 1 torsdag. Foto: Eskil Wie Furunes
Debattleder Fredrik Solvang går gjennom planen før sending av Debatten på NRK 1 torsdag. Foto: Eskil Wie Furunes

«Uproporsjonal» dekning av enkeltpersoner

Rotevatn - som har hatt kontakt med Akerhaug i andre medier - mente den store forskjellen var at tidligere så ble han kontaktet når det ble skrevet saker om han.

Han – og flere andre – hevder de aldri blir kontaktet for tilsvar eller samtidig imøtegåelse av Resett, de gangene det er blitt skrevet kritiske saker om dem som personer.

Akerhaug mener tvert imot at de har forsøkt å kontakte med Rotevatn og tilbydde han muligheten til ytterligere tilsvar.

– I debatten visste Sveinung Rotevatn til at dere har skrevet flere saker om han uten at han har fått mulighet til å få svar. Men du hevdet i debatten at dere har prøvd å ta kontakt med han?

– Ja, det er uomtvistelig. Vi har sendt han spørsmål på e-post som han har besvart. Så ser jeg at vi kunne kontaktet han på et tidligere tidspunkt. Samtidig er det ikke noe forbud mot å gjengi hva en statssekretær sier i full offentlighet på Twitter, sier Akerhaug til Journalisten etter debatten.

– Hvor lang tid ga dere han?

– Jeg var på påskeferie, så jeg har ikke detaljene på hvor lang tid det gikk fra vi hadde en sak til vi tok kontakt med han. Men det gikk nok kanskje noe mer tid enn det burde gjort. Det er blant annet derfor jeg jobber i Resett, for å få disse rutinene til å sitte litt.

– Har dere kontroll på de rutinene?

– Jeg mener vi følger Vær varsom-plakaten. Vi skal være rause og tilby tilsvar eller samtidig imøtegåelse når det er behov.

– I debatten innrømmet du at alle sakene om Sumaya Jirde Ali, det ble litt mye?

– Vi har sett at dekningen av henne ble uproporsjonal. Det har vi tatt konsekvensen av og dempet dekningen betraktelig.

– Har dere beklaget?

– Vi har ikke beklaget, fordi det blir også feil. Sumaya Jirde Ali kom med sterk kritikk av politikere og det norske storsamfunnet. Det var ikke feil å skrive om det. Men vi ser at det ble en uproporsjonal dekning, sier Akerhaug, og fortsetter:

– Vi har beklaget sterkt nedsettende og sjikanerende kommentarer som ble publisert i vårt forhåndsmodererte kommentarfelt. Den beklagelsen kan jeg gjerne ta igjen.