Redaktørundersøkelsen 2022, som ble lagt frem under Norsk Redaktørforenings (NR) første høstmøte-dag, viser at 4 av 10 redaksjoner sjelden eller aldri diskuterer mulige dobbeltroller og bindinger.
Høstmøtets andre dag på Pressens Hus ble åpnet med en panelsamtale om hvordan journalister best kan verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet.
I panelet deltok Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen, ansvarlig redaktør Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no, generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i NR, og redaktør Knut Magnus Berge i Nyhetsdivisjonen i NRK.
– Vi får en del henvendelser fra redaktørene. Det tyder på at det ikke er like stor bevissthet rundt dette blant journalister. Vi må ha en kultur for at det er greit å diskutere mulige dobbeltroller i redaksjonene, sa Nybø.
Esther Moe, redaktør i Suldalsposten, ledet samtalen. Hun innledet med å spørre NRK-redaktør Berge spesifikt om en illustrerende diskusjon rundt en av Norges mest profilerte journalister:
Den nylige situasjonen hvor Debatten-programleder Fredrik Solvang fikk påspandert bryllupscruise av mangemilliardær Christian Ringnes.
– Det jeg har sagt er at det er lov å ha et liv, også som journalist. Det er
en del dilemmaer man kommer borti, som man må håndtere fra gang til gang, sa Berge.
– Mye på Solvangs skuldre
Videre forklarte Berge at ledelsen ikke var informert om nøyaktig hva Solvang skulle gjøre, annet enn at han hadde bedt om fri.
– Vi er enige om at
han burde ha orientert meg på forhånd. Da ville jeg sagt at han skulle ha
fortalt hva dette er, nemlig at hans partner og forloveden til Ringnes er
gamle venner, og at de er invitert på cruise.
Berge mener at det hadde gitt dem muligheten til å diskutere følgene på forhånd, men at det likevel ville vært Solvangs beslutning å reise på cruiset. NRK-redaktøren la likevel ikke skjul på at publikums oppfatning av journalistenes troverdighet er en viktig faktor i dette.
– Jeg mener det er lov, også for Fredrik Solvang, å
ha venner. Også rike venner. Det reiser en del dilemmaer som vi har
forholdt oss til, sa Berge.
Redaktørforeningens generalsekretær understreket at det er en selvfølge at også journalister skal kunne ha venner i ulike samfunnsroller.
– Det som er
utfordringen knyttet til denne saken er at NRK gir Solvang en utrolig sentral rolle i
en debattflate som kanskje er Norges viktigste. Hvis han da får bindinger, som
han har, gjør det noe med hvilke temaer man kan ta inn i Debatten. Det er mye man legger på Solvangs skuldre, reflekterte Nybø.
– Konspiratorisk greie
I Aftenpostens tilfelle forklarte ansvarlig redaktør Eilertsen at de har tydelige husregler for å verne om journalistenes troverdighet som blir revidert med jevne mellomrom.
– Vi har fått en god del unge ansatte inn. Det har vært en god påminnelse på at vi må ha
jevnlige runder i de ulike avdelingene, forklarte Eilertsen, og la til at husreglene blant annet setter grenser for hva Aftenposten-journalistene kan publisere i sosiale medier.
Nybø trakk frem Pride som eksempel på et tema hvor det kan bli vanskelig å se seg selv utenfra. Sammen med NRs Arne Jensen publiserte hun en kronikk under årets Pride-markering med tittelen «Kan et mediehus delta i Pride og samtidig dekke arrangementet?»
– Det betyr ikke at man ikke skal kunne engasjere seg, men det kan få konsekvenser for hvilke du kan dekke som journalist. Du skal ikke være aktivist som journalist.
Forskning.no-redaktør Vidnes benyttet anledningen til å rette kritikk mot Nybø og Redaktørforeningens utsagn i kronikken.
– Akkurat her synes jeg at redaktørforeningen
formidler en konspiratorisk greie. Pride handler om helt grunnleggende
menneskerettigheter. Det å si at
journalister som sitter i Pride-parken og drikker øl med venner heller ikke kan skrive om Pride, er for meg en absurd sammenblanding, sa Vidnes fra scenen.
Andre siden av mynten
For Nybø var det heller ikke noen tvil om at det er forskjell på å gå på fest under Pride, og å arrangere Pride-opptog.
Eilertsen slang seg på tematikken og forklarte at Aftenposten har hatt en fersk diskusjon om nettopp balansen mellom privat deltakelse og journalistisk troverdighet knyttet til Pride.
– Jeg synes det var nyttig. For meg er det veldig fremmed å gå i tog når jeg har denne
rollen. Vi diskuterte hvordan vi ser ut på utsiden, men også hvordan det er å være
menneske i redaksjonen, forklarte Eilertsen.
Aftenposten landet på at grensa går ved at journalistene går først i parolene.
Nybø understreket at årets Pride-feiring var noe langt utenom det vanlige med tanke på masseskytingen i Oslo sentrum natten før den planlagte feiringen.
– Jeg mener at etter det skjedde, ble det en helt annen dimensjon ved markeringen. Man kan trekke
paralleller til rosetoget etter 22. juli. Men fremdeles er jeg under
den oppfatning at du ikke kan gå under paroler i Pride, og samtidig dekke som
journalist, sa generalsekretæren før Vidnes avsluttet:
– En av mine kjepphester
i denne diskusjonen om dobbeltroller er den andre siden av mynten – nemlig hvilken
kompetanse man sitter med i redaksjonen. Tenk hva slags kompetanse vi kan få inn om vi lar folk være litt mer aktive i grunnleggende
menneskerettighetsmiljøer.
