En rektor på en ungdomsskole klaget Ringerikes Blad inn for PFU etter en artikkel om at ansatte opplevde store problemer på skolen. Artikkelen brukte anonyme kilder.
Klagen gjaldt blant annet Vær varsom-plakatens punkt 3.1 om anonyme kilder, 3.2 om opplysningskontroll og 4.1 om saklighet og omtanke.
Avisa avviste brudd på god presseskikk i sitt tilsvar.
Da PFU behandlet saken, konkluderte de med at avisa ikke hadde brutt god presseskikk.
De vedtok likevel kritisk ordlyd i uttalelsen:
«Når mediene velger å benytte seg av anonyme kilder, stilles det samtidig strengere krav til redaksjonens opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. Det er vanskeligere å vurdere troverdigheten i det publiserte når publikum ikke vet hvem som står bak påstandene redaksjonen bringer videre. I dette tilfellet er det heller ikke opplyst hvor mange av de ansatte som står bak klagen mot skolen og rektor, eller på andre måter gitt publikum en pekepinn på hvor omfattende problemet er. Dette svekker artikkelen.»
Klager er moren til en gutt med kjønnsinkongruens, som også var omtalt i en reportasje i VG. Reportasjen handlet om relasjonen mellom moren og gutten.
PFU konkluderte med at Blikk har brutt god presseskikk på Vær varsom-plakatens punkt 4.1.
I to leserinnlegg som Blikk publiserte ble forholdet mellom mor og sønn blant annet beskrevet som «psykisk uhelse forkledd som moderlig omsorg». Forfatteren slår blant annet fast at moren trenger behandling.
Klageren opplever leserinnlegget som en krenkelse som forsøkte «å delegitimere» hennes erfaringer. Hun mener innlegget hadde feilaktige og stigmatiserende påstander om private forhold, som hun mener burde bli gitt samtidig imøtegåelse.
Blikk har i løpet av klageprosessen innrømmet at god presseskikk kan være brutt, og at klager burde ha fått samtidig imøtegåelse. Blikk innrømmet også at redaksjonen kunne vist mer omtanke overfor klager.
Avisen fjernet på eget initiativ flere setninger etter å ha mottatt PFU-klagen. Innlegget handlet ikke først og fremst om klager, men om VGs artikkel og «transnegativt språk», ifølge Blikk.
– De innrømmer i svar nummer to brudd på 4.1 og 4.14. Å utsette en mor for slike beskyldninger og fjerndiagnostisering av det meste, det er forferdelig grovt, sa PFU-medlem Gunnar Kagge.
Flere i utvalget mente innlegget aldri skulle ha vært publisert, fordi karakteristikkene var usaklige.
Nettavisen brøt ikke god presseskikk i kommentarartikkelen «Stöckl går med i dragsuget etter Bråthen», som er klaget inn av kona til sportssjef Clas Brede Bråthen.
I artikkelen blir Bråthens lederstil beskrevet som «enten er du med meg eller så er du mot meg», og at det hadde skapt en fryktkultur.
Klager mener kildegrunnlaget og faktakontrollen ikke var god nok, og at ikke Bråthen ble kontaktet før publisering. Nettavisen mener på sin side at det skal være stort ytringsrom i kommentarartikler, og at det ikke var fremsatt sterke beskyldninger av faktisk art.
– Jeg forstår at det oppleves som rammende, men det skal være stor takhøyde i en meningsartikkel, sa PFU-nestleder Ellen Ophaug.
Man må tåle en viss debatt om ledere, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.
Utvalget landet på at Nettavisen ikke har brutt god presseskikk, selv om kritikken i kommentaren var hard. Debatten om konflikten i hopplandslaget er pågående, og ledere må akseptere sterke meninger, mener utvalget.
Moskéen Rabita klaget Nettavisen inn for PFU, og mener at det til sammen er skrevet 20 saker om dem i Nettavisen, som inkluderer nyhetsartikler, ledere og kommentarer.
Rabita er kritiske til at de blir koblet til det muslimske brorskapet. Nettavisen på sin side, avviser at avisens journalistikk om Rabita var en kampanje mot menigheten. De mener artikkelen var basert på et stort antall forskningsbaserte kilder, der fem knyttet Rabita opp mot Det muslimske brorskapet, og tre kilder avviste eller var skeptiske til dette.
I behandlingen var det en lang diskusjon frem og tilbake, om hvorvidt man skulle gå for brudd på god presseskikk, eller om de under tvil skulle gå fri.
– For min del er det viktig om jeg skal være med på fellelse, at det ikke handler om kildebredde, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.
En feilsitering av en kilde, som siden ble rettet opp og beklaget, gjorde at utvalget var i tvil, men til slutt falt et flertall ned på at Nettavisen har brutt god presseskikk på Vær varsom-plakatens punkt 3.2, om faktakontroll.
BioZone Norge ved Kenneth Ervik klaget Finansavisen inn til PFU for artikkelen «Leverte salgsflopp med konkurskonge på laget».
Selskapet mener Finansavisen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 3.3 om premisser, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.2 om å skille fakta og kommentarer, 4.4 om dekning for titler og ingresser og 4.13 om rettelse.
Ervik mener blant annet at artikkelen er negativt vinklet. Han mener også at bruken av ordene «salgsflopp», «konkurskonge» og «pengeskvis» er nedverdigende og uprofesjonell. Klager reagerer også på at Finansavisen har gjort et poeng ut av at han ba om å få lese korrektur på overskrift, ingress og innhold.
Finansavisen mener selv at de ikke har brutt god presseskikk i denne saken. De mener også at de har dekning for ordene klager reagerer på.
Dette er tredje sak av tre denne dagen der utvalget har full forståelse for klager, men der mediene likevel ikke blir felt.
Utvalget konkluderte med at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk, og fastslo at Finansavisen var i sin fulle rett til å selv velge vinkling på saken.
– Vi som utvalg kan ikke legge oss opp i mediets valg av vinkel, sa PFU-medlem Gunnar Kagge under dagens møte.
– Det har nok ikke vært god kommunikasjon i forkant av publisering i denne saken, men det er likevel ikke et presseetisk brudd, sa PFU-medlem Nina Fjeldheim.
Aftenposten er klaget inn til PFU for artikkelen: «Reseptjuks eller Robin Hood? Legene som har feilforskrevet Ozempic, forteller hvorfor de ikke fulgte myndighetens regler».
Klager er selv intervjuet i saken og mener Aftenposten har brutt følgende punkter i Vær varsom-plakaten (VVP) : 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll, 3.3 om å klargjøre premissene for intervjuet, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om dekning for overskrift og henvisninger og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Klager skriver at hun har opplevd det belastende å bli «hengt ut» av Aftenposten i denne saken, og mener blant annet på at premissene for intervjuet ikke var klargjort tilstrekkelig og at vinkelen ble annerledes enn forespeilet.
Hun reagerer også på bruken av ordene «juks»,«svindel» og «medvirkning til svindel» som er brukt i artikkelen.
Aftenposten skriver i sitt tilsvar at de forstår at artikkelen er belastende for klager, men avviser brudd på VVP.
Dette er den andre klagen utvalget behandler mot avisa i dag. De konkluderte med at premissene for intervjuet var tydelige da legen ble intervjuet av Aftenposten og at avisa ikke har brutt god presseskikk.
PFU-medlem for redaktørene, Khronos Tove Lie, mener Aftenposten har håndtert saken ryddig.
– Jeg forstår at det er belastende for klager å ende på fronten av avisa, men det er sånt som skjer. Avisa må få velge vinklingen selv, sa hun.
En interessant sak, mente PFU-leder Anne Weider Aasen og kom med en oppfordring til media:
– Vi ser ofte at kilder blir skuffet når de ser en artikkel på trykk, det tenker jeg mediene kan være bevisste på generelt. Har de virkelig forklart for de som stiller opp hvordan dette blir seende ut?
– Det kan være forvirrende for kildene å se for seg hvordan sakene blir. Det har vært en gjenganger i saker vi har hatt, der det er tydelig at det ikke har vært en god opplevelse for kilden selv om det ikke ender med et brudd på presseetikken.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk i sak om Rødt-politiker Sofia Rana, konkluderte PFU i onsdagens første behandling.
Klager, Tore Rasmussen, mente Aftenposten hadde brutt god presseskikk på Vær varsom-plakatens punkter 2.3 om bakenforliggende forhold, 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.3 om stigmatiserende omtale og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Rasmussen mener blant annet at Aftenposten i artikkelen «PST mener demokratiet er under press. Sofia Ranas politiske engasjement gjør at hun har voldsalarm» villeder leserene ved å gi en usann fremstilling av saken.
I tillegg mener Rasmussen at en av hans tweeter som er omtalt i saken, der han er kritisk til Rana, er vrangtolket av avisa til å være en trussel.
Aftenposten mener på sin side at de ikke har brutt god presseskikk. De mener omtalen av klagers Twitter-melding er et viktig bakteppe for den påklagede artikkelen. De mener at Rasmussen som samfunnsdebattant og politisk aktiv må tåle oppmerksomhet og kritikk.
Det var et samstemt utvalg som mente Aftenposten har gjort et godt stykke arbeid når de har behandlet tilbakemeldingene fra klager.
Utvalget understreker at klager som politisk aktiv må akseptere at ytringene hans blir gjenstand for kritisk omtale.
– De har hatt en god runde og møtt klager på de tingene han var opptatt av uavhengig av om de måtte gjøre det eller ikke. De har strukket seg, sa PFU-medlem Nina Fjeldheim.
