Giske ut mot dokumentarfilm om seg selv: – Mangler viktige tilsvar

Det er flere måneder til premiere på dokumentaren «Trond Giske - Makta rår», men nå går hovedpersonen selv ut med kritikk av hvordan filmen er satt sammen.

Filmen mangler viktige tilsvar fra hans side, sier Giske til Journalisten:

– Dokumentaren gir veldig stor plass til hele kommentarkorpset, med Oslo-kommentatorer som får gi sine meninger om saken og om meg. Der kommer det fram en del påstander som, hvis dette hadde vært underlagt vanlig presseetikk, ville vært selvsagt å innhente mine svar til, sier Ap-politikeren til Journalisten.

– Jeg tror dokumentarister i NRK eller TV 2 har under huden at slike påstander må tilbys for imøtegåelse. Det har altså ikke skjedd her.

Ikke underlagt VVP

I november ga Giske kortfattet uttrykk for samme kritikk overfor Dagsavisen, og tidligere denne uka til NRK. Da svarte filmskaper Håvard Bustnes at Giske hadde hatt mulighet til samtidig imøtegåelse.

Giske understreker selv at han har forstått at kinodokumentarer ikke dekkes av de presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten.

– Det tar jeg til etterretning, og jeg innser at jeg egentlig ikke kan klage her. Kinoer er ikke medier, og jeg har ikke lagt noen føringer for filmskaperen.

– Hva slags påstander er det du gjerne skulle gitt tilsvar på?

– Det er påstander som kommer når man går inn i de enkelte sakene. Påstander om faktiske forhold.

– Større enn Giske

– Bustnes sier til NRK at du har blitt tilbudt samtidig imøtegåelse?

– Det er godt mulig at det ligger ting i materialet han har samlet som kunne vært brukt som imøtegåelse mot noen av påstandene. Men det hjelper ikke hvis det ikke er med i filmen. Da er ikke tilsvaret publisert.

Bustnes har blitt forelagt de kritiske uttalelsene fra Giske, og sender kommentarer på e-post.

Han påpeker at det er umulig for folk å ta stilling før de har sett filmen, og skriver at han tror diskusjonen blir litt uinteressant nå.

– Når «Trond Giske - Makta rår» kommer på kino 18. mars neste år får folk selv se at filmen er balansert og handler om noe større enn Giske. For meg handler filmen om at makt gjør blind. Jeg synes det blir feil å bidra til å tåkelegge dette, ved å skape et inntrykk av at filmen er ubalansert, skriver Bustnes.

Han fortsetter:

– Jeg har mang en gang i prosessen med denne filmen lurt på om Giske har skjønt hva metoo egentlig handler om. Det virker ikke slik.

– Mer interessert i å snakke om pressen

Bustnes har fulgt Giske under alt fra Svarte Natta-konferansen i Tromsø i 2019, der Giske stilte til debatt med mediefolk, til årsmøtet i Trøndelag Ap høsten 2020 der Giske trakk seg som lederkandidat for fylkeslaget.

– Jeg fulgte Giske med kamera over lang tid, og han sier om og om igjen at han er avskåret fra å diskutere metoo. Men er han egentlig det? Det er etter min mening en fin måte å komme seg unna hva dette egentlig handler om, nemlig at mange kvinner mener at Trond Giske har utsatt dem for seksuell trakassering, skriver Bustnes.

Han legger til:

– Mitt inntrykk er at Giske var mye mer interessert i å snakke om hvordan han mener pressen har behandlet ham dårlig, enn det som jeg mener er det viktige her, nemlig hvordan skal vi unngå at menn med makt utsetter kvinner for seksuell trakassering.

Arbeiderpartiet konkluderte våren 2018 med at Trond Giske har brutt partiets interne retningslinjer mot seksuell trakassering. Giske har beklaget sin oppførsel, men bestrider seksuell trakassering.

– Ble mer drama enn forventet

Journalisten har også spurt Giske:

– Hvorfor sa du ja til å stille opp i filmen?

– Jeg syntes filmskaperen ga et tillitsvekkende inntrykk. Han snakket om at han hadde dokumentarfilmen om Ole Klemetsen som utgangspunkt, og at han ville lage film om mitt politiske liv. Så har han tydeligvis skiftet mening underveis, og laget «Giske-saken minutt for minutt». Det står han jo fritt til, men da jeg sa ja var planen hans en annen type prosjekt.

Til den uttalelsen kommenterer Bustnes, som selv sto bak dokumentaren «Blod & ære» om bokser Ole Klemetsen:

– Jeg setter stor pris på at Trond Giske stilte opp, og jeg har vært flue på veggen i en prosess der det skjedde mye uventet. Det å lage en dokumentarfilm er en prosess der filmskaperen ikke vet hvordan filmen blir til slutt, og jeg skal innrømme at det ble mer drama enn jeg hadde forventet.

Bustnes bekrefter at han og Giske snakket om «Blod & ære» fra 2008 som handler om Klemetsen-familiens karriere.

– «Trond Giske - Makta rår» handler om Giske sin karriere. Sånn sett likner de to filmene hverandre. Fra første opptaksdag stilte jeg kritiske spørsmål, så det kan ikke ha kommet som noen overraskelse på ham at jeg er en uavhengig filmskaper. Kontrakten Giske signerte sier også at jeg har full redaksjonell kontroll og kreativ frihet, og det er min plikt som dokumentarfilmskaper å lage den filmen jeg mener er riktig.

Har gjort endringer

– Giske sier han er inneforstått med at kinodokumentarer ikke er bundet av Vær varsom-plakaten, men i hvilken grad har du jobbet etter presseetiske prinsipper i denne filmen, tenker du selv?

– Det er riktig at jeg er en filmskaper og ikke journalist. Forskjellen er omtrent den samme som mellom en forfatter som skriver ei bok og en journalist som lager en nyhetsartikkel. En kinodokumentar er ikke bundet av Vær varsom-plakaten på samme måte som en bok ikke er det. Da vi laget «Trond Giske - Makta rår» gikk vi likevel nøye gjennom de etiske aspektene ved filmen, skriver Bustnes.

Teamet bak filmen fikk hjelp av Odd Isungset, gravejournalist, tidligere leder for Pressens Faglige Utvalg og Brennpunkt-redaktør. Isungset har gitt vennskapelige råd uavhengig av sin stilling i NRK, forteller Bustnes.

– Trond Giske fikk selvfølgelig også se filmen før verdenspremieren på IDFA i Amsterdam, og han hadde en del kommentarer. Vi gikk nøye gjennom kommentarene fra Giske og gjorde et par endringer der vi så at Trond Giske hadde et poeng i forhold til dette med tilsvar, skriver Bustnes.

– Kamp om narrativ

– Hva tenker du om at hovedpersonen i filmen nå går kritisk ut mot den, før den har hatt premiere?

– Et av de viktigste temaene i «Trond Giske - Makta rår» er kampen om narrativ, der det ene narrativet handler om at Giske har utsatt kvinner for seksuell trakassering, og det andre narrativet handler om at Giske er et offer. Det er ikke overraskende at denne kampen fortsetter etter at filmen er ferdig, skriver Bustnes.

– Det er nettopp denne typen tåkelegging som gjør Giske-saken problematisk, og filmen interessant. Den handler jo nettopp om hvordan maktkampen foregår i media. Den som får gjennomslag for sin versjon av historien i media vinner maktkampen.

LES OGSÅ:

Giske til frontalangrep på PFU: – En helt uforståelig konklusjon