Budkamp om Edda
Monty har mange beilere, men kan overraske igjen.
Det er knapt gått to år siden styret i Orkla sa ja til å selge mediedivisjonen til et engelsk investeringsselskap med en omstridt ire i spissen. Siden har diskusjonen om den norske delen, Edda Media, vært preget av tre elementer: Ansatte mot eiere, eiere med dårlig råd og spekulasjoner rundt når Edda blir solgt.
Og skulle Edda Media, av mange medier omtalt som gullkalven til Mecom, bli solgt så mangler det ikke på gifteklare beilere. Minst fire aktører, hvorav tre er institusjonelle, ønsker å ta over hele Edda Media. Én annen aktør vil helst bare ha den ene «hånden» til Edda å holde i. Det er Polaris, som synes det rekker med Edda Nordvest hvor Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke er flaggskipene.
Beilerne
De fire er A-pressen, Berner Gruppen (Dagbladet), Hegnar Media og Opplysningen 1881. A-pressen regnes som den mest aktuelle oppkjøpskandidaten av disse fire, men sliter med eierskapsbegrensninger både regionalt og lokalt. Jeg er enig med professor Sigurd Allern som sier til Klassekampen at Giske ikke vil endre på eierskapslovgivningen for å få til denne fusjonen. Dermed må aviser i Møre og Romsdal, Vestfold, Telemark og Østfold og deler av Akershus legges ut for salg.
Det kan være at lokale eiere er interessert, men alt kommer jo an på prisen. Det mener Trygve Hegnar også. Han sa under et foredrag på BI at dersom han bladde opp nok penger, ville han få Edda Media. I ettertid har han sagt at til egen avis at han gjerne kjøper noe stort innen media. Det utspillet kom da det ble kjent at Hegnar snart har en milliard kroner på bok.
Det har ikke Berner Gruppen, der i gården har investeringer i aksjemarkedet og fallende opplag begrenset tykkelsen på lommeboka. Berner hadde trolig vært den mest spennende partneren for Edda. Gruppen har et stort nasjonalt nettsted og en riksavis – begge deler ble etterlyst av daværende Orkla Media-sjef Bjørn Wiggen før salgsprosessen ble påbegynt i 2005.
Så er det jokeren Opplysningen 1881 da, med Stig Eide Sivertsen bak roret. Edda Media må kunne sies å være langt ute på sidelinjen for hva selskapet Sivertsen leder, driver på med. I tillegg er Telenor inne på eiersiden i selskapet med en betydelig post, selv om telegiganten ikke har kontrollen. Det kan fort by på hindringer siden kulturminister Giske har varslet en gjennomgang av eierskapet hvor det er blitt indikert at det er Telenors rolle som skal sjekkes.
Hvorfor selge?
Så hvorfor skulle Mecom selge Edda Media? Det norske selskapet gir god avkastning og er garantist på deler av lånet til Mecom. Mecom på sin side har dårlig med likviditet, høy gjeldsgrad og er verdsatt lavere enn de forskjellige selskapene det eier.
Et salg av Edda ville føre til at Montgomery slipper mer mas fra de plagsomme nordmennene som han tross alt har vært på flere «signingsferder» hos.
Et salg ville også redusere gjeldsgraden til Mecom betydelig. I dag har selskapet gjeld på mellom fem og seks milliarder kroner. Dersom Edda selges til prisen som har versert tidligere denne sommeren, vil gjelden kunne reduseres til mellom én og to milliarder kroner. Med mindre Montgomery finner noe nytt han kan kjøpe.
Et annet argument for at Mecom selger, er at Norge ikke ligger på kontinentet. Mecom har tidligere uttalt at ambisjonen er å bli et ledende mediekonsern på kontinentet. Tidligere har Monty snust på franske og tyske aviser, hvor han ikke har fått tilslaget, men ikke noe i Skandinavia etter Edda.
Hva skjer
Vel, det kommer jo an på budet da. Edda-sjef Jan Moberg vil helst kjøpe seg opp i Polaris Media når det er oppe og står. Han vil overhodet ikke selge, men det er ikke sikkert at han dermed er motstander av å bli solgt.
Om Hegnar faktisk mener det han tidligere har sagt, vil det kunne bli en budkamp uten sidestykke. A-pressen skal etter det Journalisten kjenner til, utarbeide bud på mediekonsernet.
Jeg tror at Montgomery aller helst vil fusjonere, enten med Berner eller Polaris. Begge selskapene er mindre enn Edda og ville gitt Montgomery kontrollen i det nye selskapet. Så spørs det da om noen ønsker å ha «general Rommel» til å lede sine selskap inn i fremtiden med fortynnet makt i styret.
Dette blir spennende.