–Det er viktig å ta enkeltsakene på alvor, men jeg er veldig opptatt av at vi ikke må overdrive det som et fenomen, sier Harald S. Klungtveit.
–Det er viktig å ta enkeltsakene på alvor, men jeg er veldig opptatt av at vi ikke må overdrive det som et fenomen, sier Harald S. Klungtveit.

Filter-redaktør: Må ikke overdrive journalisttrusler som fenomen

Men tror et «samlet trykk» bidrar til at det blir tyngre å sette igang saker om innvandring, muslimer og andre temaer.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er veldig heldige i Norge som har en situasjon der man kan jobbe journalistisk selv med organisert kriminalitet, ekstremisme og terror og likevel stort sett gå klar av alvorlige trusler, sier Harald S. Klungtveit til Journalisten.

Han er redaktør for nettavisen, og papirmagasinet, Filter Nyheter og har skrevet boken «Nynazister blant oss» hvor han gir et innblikk i livet på innsiden av den nye høyreekstremismen.

Han har erfart at å pirke borti ekstreme miljøer er en jobb som fort kan føre til både offentlig og direkte sjikane, utskjellinger, konspirasjonsteorier, karakteristikker og latterliggjøring.

Klungtveit mener allikevel situasjonen ikke er så dramatisk som det kan se ut fra utsiden.

– Det er viktig å si, at selv vi som jobber så spissa opp mot erklærte ekstremister – dette er jo voldsfremmende miljøer som helt åpent sier at de ser på vold som et legitimt virkemiddel, også mot journalister – selv da skjer det ytterst sjelden at vi blir utsatt for konkrete voldstrusler, sier han til Journalisten.

Må leve med sjikane

Hvor skillet egentlig går mellom hvilke trusler som kan virke farlige og de som faktisk er det, kan være vanskelig å definere. Jobber du med nyheter i et medium med stor rekkevidde, mener Klungtveit at det å bli utsatt for personangrep og ubehagelige henvendelser fra folk på nettet, er så vanskelig å unngå at det blir en del av jobben.

Noe du som journalist til en viss grad må leve med.

– Det som er mest utålelig er jo hvis journalister blir trua bare for å gjøre en vaktbikkje-jobb, en vanlig nyhetsvakt der ingen går på jobb forberedt på at i «dag kan de få en drapstrussel».

– Man må se på det det litt annerledes når reportere gjør aktive valg om å gå inn i og pirke i et ekstremistmiljø. Noen episoder må man forvente – uten at det betyr at de ikke skal tas på alvor om det skjer.

Og noen episoder har det vært for Klungtveit. I 2019 ble en mann dømt for trusler mot redaktøren og hans familie.

Senest forrige uke ble Document.no felt i Pressens Faglige Utvalg ( PFU) for blant annet å ha beholdt det som kunne tolkes som trusler mot Filter-redaktøren i kommentarfeltet.

– Jeg bryr meg ikke om sjikane og jeg ser ikke på dette som plausible trusler. De får kalle oss hva de vil, og det gjør de stadig vekk, men det må trekkes en grense når man tillater melding på melding med det som er dårlig skjulte oppfordringer til å oppsøke meg eller redaksjonen fysisk, sier Klungtveit om Document-fellelsen.

  • Har du opplevd trusler som journalist? Ta gjerne kontakt med journalist Marte Vike Arnesen, [email protected].

Klungtveit mener det er viktig å av og til gå i rette med sjikanen for å hindre at det normaliseres og at noen tar med seg hatet ut i det virkelige liv.

– Det er jo sånn at du til en viss grad må leve med et nivå av dette når du som journalist velger å gå inn på et veldig betent område. Det er ikke tvil om at det samla trykket fra diverse nettsteder, som også spiller over i innboksen til journalister, bidrar til at det blir ubevisst mye tyngre å sette igang saker som handler om innvandring, muslimer og et vell av andre felt.

Viktig å ikke overdrive

Han mener det er viktig å holde trusler adskilt fra langt mer utbredt sjikane og utskjelling. At norske journalister jevnt over har det bra sammenlignet med kolleger fra andre land, er han ikke i tvil om.

Vi trenger ikke dra lenger enn til Sverige eller Danmark der journalister som jobber med de samme tingene som blant andre Filter er mye innom, lever under helt andre former for sikkerhetstiltak som fysisk sikring, voldsalarmer og jevnlig oppfølging av politiet.

– Det er viktig å ta enkeltsakene på alvor, men jeg er opptatt av at vi ikke må overdrive det som et fenomen og gjøre reportere unødig urolige og redde. Det er heldigvis lite som tyder på at det er veldig mange journalister i Norge som trenger å frykte voldstrusler, trusler om vold eller drap fra noen som faktisk er ute etter å skade oss, sier Klungtveit.

– Det er viktig å ta enkeltsakene på alvor, men jeg er opptatt av at vi ikke må overdrive det som et fenomen, sier Harald S. Klungtveit.
– Det er viktig å ta enkeltsakene på alvor, men jeg er opptatt av at vi ikke må overdrive det som et fenomen, sier Harald S. Klungtveit.

Balansegang

Balansegangen mellom det å bagatellisere og overdrive trusler trekker han fram som vanskelig.

– Selv om en politianmeldelse kan være påkrevd, er det viktig at vi ikke hauser opp trusler som er straffbare, men som det viser seg at det ikke lå noe stort alvor bak – samtidig som det er viktig å si ifra at man ikke skal tåle hva som helst.

Han mener det er viktig at redaksjonene har klare retningslinjer for å anmelde de tilfellene som åpenbart går inn i det strafferettslige, men poengterer at det kan virke desillusjonerende om ledelsen anmelder tilfeller som ikke har sjanse til å føre fram.

– Særlig overfor personer og miljøer som bruker trusler som virkemiddel til å unngå journalisters søkelys, er det viktig å markere ved å få dem dømt, også som forebygging overfor andre, sier han og fortsetter:

– Men terskelen for at en trussel er straffbar er jo høy, det holder ikke at den er vagt truende. Noen ganger kan det være vel så viktig for den berørte journalisten å få trygghet rundt at det ikke dreier seg om en reell fare. Ofte må man heller fokusere på å legge ubehaget fra seg og gå videre i stedet for å gå i måneder eller år og vente på en politisak eller domstolsbehandling.

Powered by Labrador CMS