Skal undersøke PFU-klagernes opplevelser

Psykologiforskerne Kim Edgar Karlsen og Fanny Duckert har tidligere dybdeintervjuet mennesker som har stått i mediestormen, og ga ut boka «I medienes søkelys» i 2017.

Nå viderefører de arbeidet, i samarbeid med Norsk Presseforbund, til en undersøkelse blant enkeltpersoner som har klaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fra 2016 og fram til i dag.

Sosiale medier

Denne gang er hovedfokuset hvordan sosiale medier spiller inn på situasjonen til mennesker som opplever kritisk medieomtale. Enten om omtale og kontakt på sosiale medier oppleves som en ytterligere belastning, eller om de gir personer «i stormen» noen muligheter til å føle større mestring over situasjonen.

LES OGSÅ:

Psykologiprofessor kritiserer det massive personfokuset

Norsk Presseforbund hjelper forskerne med å komme i kontakt med så mange PFU-klagere som mulig.

– Intervjuene til forrige studie startet så tidlig som i 2002, da var ikke sosiale medier særlig aktuelt. Da vi gjorde oppfølgingsintervjuer flere år senere, nevnte flere av kildene at de trodde sosiale medier kunne ha gjort opplevelsen annerledes for dem, sier Karlsen til Journalisten.

Hva er verst?

Han mener vi fremdeles vet for lite om samspillet mellom redaktørstyrte og sosiale medier, og hva som faktisk utgjør størstedelen av den opplevde belastningen:

– En hypotese for oss er at sosiale medier bidrar til belastning gjennom økt omfang, og gjennom mer direkte kritikk. Men er det like ille å bli hetset av et ukjent nettroll som at en anerkjent journalist eller kommentator henger deg ut i en stor avis?

Bakteppet for den nye undersøkelsen er funnene fra den foregående, blant annet hvor psykisk belastende kritisk mediefokus faktisk kan være, også for erfarne kilder.

– Det å brått stå i et personfokusert søkelys, i en dekning som oppleves som ensidig kritisk og økende i omfang, er krevende for de fleste. Det ser ikke ut til å være noen sikker vaksine mot det, sier Karlsen.

Presseforbundet spør selv

Presseforbundet hjelper til med å fasilitere kontakt med respondentene, for eksempel de som har klaget anonymt. Målet er å hente inn svar fra minst et hundretall klagere.

Generalsekretær Elin Floberghagen forteller at de også benytter anledningen til å få svar på noen av sine egne spørsmål til PFU-klagerne.

Noe lignende har de aldri gjort før:

– Vi vet fremdeles for lite, om hvordan journalistikk påvirker mennesker, og om hvordan PFU-klagerne har opplevd klageprosessen. Vi spør om hva de ønsket å oppnå med å klage, og om PFU-saken deres har bidratt på noe vis, positivt eller negativt, til opplevelsen, sier Floberghagen.

Dømmer ikke

Hun setter pris på at forskerne ikke har gått inn for å skille på om medieomtalen i de aktuelle sakene har vært berettiget eller ikke: Det må ikke ha skjedd brudd på god presseskikk før belastningen blir stor for enkeltpersoner.

– Dette er ikke forsøk på å si at pressen ikke skal bedrive kritisk journalistikk. Det er forsøk på å hente ut kunnskap om hvordan journalistikk kan treffe, kunnskap som burde ligge som bakteppe for alle redaksjoner når de jobber med sånne typer saker, sier Floberghagen.

Forskerne er allerede i gang med å kontakte aktuelle respondenter, og ser for seg å komme i gang med analyse i løpet av våren.

– Spørreskjemaet undersøker mange viktige faktorer, så vi håper å kunne publisere flere funn fra undersøkelsen framover, sier Karlsen.

LES OGSÅ:

2019: Året da pressen fikk smake sin egen medisin