Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tjøme-saken startet med et leserinnlegg som kritiserte et stort underjordisk byggeprosjekt i strandsonen. Det trigget nysgjerrigheten til journalist Emira Holmøy i Tønsbergs Blad.
I løpet av de neste to årene har avisen avdekket lovbrudd, feil saksbehandling, sammenblanding av roller og byggesaksbehandlere som har sittet på begge sidene av bordet. Nå etterforskes saken av Økokrim, over 100 byggeprosjekter må gjennomgås på nytt og det første rivningsvedtaket kom i desember.
I helgen ble journalistene Emira Holmøy og Morten Wang hedret med et Skup-diplom for avsløringene.
– Det er utrolig stas å hevde seg i denne konkurransen. Det er veldig mange gode bidrag, sier Holmøy til Journalisten.
Her er Morten Wang og Emira Holmøy under prisutdelingen på Skup-konferansen, hvor de mottok diplom for Tjøme-saken. Foto: Eskil Wie Furunes
Hun startet først alene med å omtale de tvilsomme byggeprosjektene i strandsonen. Først som en del av en løpende nyhetsdekning, men samtidig begynte arbeidet med å systematisere og få oversikt over lignende saker.
I en periode samarbeidet hun med NRK Vestfold, som først omtalte forholdene i Tjøme, men Tønsbergs Blad var etter hvert klar for å investere enda mer.
Holmøy fikk også god hjelp av lokalkjente i arbeidet med Tjøme-saken. Spesielt trekker hun frem deres tipser, Tom Ravndal, som en sentral og avgjørende kilde for å løse saken.
Doblet ressursene
Våren 2018 vant Emira Holmøy og Tønsbergs Blad flere priser for journalistikken, blant annet fikk de Årets avsløring og Den store journalistprisen fra Norsk journalistlag i Vestfold. Ikke lenge etterpå ble Tjøme-saken kåret til årets lokale nyhetsdekning av Medienes Landsforening.
– Da satte vi opp takten. Det var mange som trodde vi skulle slappe av etter prisene, men da bestemte vi oss for å doble ressursene, sier sjefredaktør Sigmund Kydland.
Da ble kollega Morten Wang koblet på. I løpet av de neste månedene jobbet han og Holmøy fulltid med saken. Gjennom bruk av metoder som personlig observasjon, intervjuer med lokalkjente, gamle bilder og flyfoto, og en omfattende gjennomgang av dokumenter, gjorde de flere avsløringer.
De avslørte hvordan det skulle bygges privat park, tennisbane og svømmebasseng i strandsonen. De fant ut at det ble bygd større og dyrere enn politikerne egentlig hadde tillatt, og at omfattende tiltak ble godkjent uten politisk behandling.
– Vi har vært mye ute og gått, siden vi måtte gå og se dette med egne øyne, sier Morten Wang.
– Det har vært veldig mye arbeid. Vi har fått en del kjeft underveis, men det er veldig mange folk som er utrolige glade for at vi har gjort dette, sier Emira Holmøy.
Det første rivningsvedtaket kom like før jul. Fortsatt etterforskes behandlingen av byggesakene i strandsonen av Økokrim, og over 100 byggeprosjekter skal gjennomgås av nye Færder kommune, som består av gamle Tjøme og Nøtterøy kommuner.
Men journalistene i Tønsbergs blad har ingen planer om å slappe av.
– Vi følger det videre. Dette er helt klart et prosjekt som tar flere år, sier Wang.
Annonse
Morten Wang og Emira Holmøy har samarbeidet godt sammen i nesten ett år. Det førte til et Skup-diplom denne helgen. Foto: Kristine LindebøKristine Lindebo
Vil ha graveprosjekter hele tiden
Under årets Skup-konferanse ble Tønsbergs Blad eneste avis utenfor Oslo som vant et diplom.
– Tønsbergs Blads journalistikk viser veien for andre redaksjoner som vil grave i strandsonen – et område der loven kan omgås for dem som har råd til de rette advokatene og arkitektene, skriver juryen i sin begrunnelse.
Dette er tredje gangen at avisen mottar et diplom.
– Jeg er kjempestolt over det Emira og Morten får til, sier sjefredaktør Kydland.
Tønsbergs Blad har flere strategier for å prioritere undersøkende journalistikk. Én metode er å gi ansatte i startfasen én dag i uken til å gjøre undersøkelser. Etter hvert som et prosjekt blir større, ble satsingen gradvis økt. Det siste året har journalistene Holmøy og Wang jobbet fulltid med Tjøme-saken.
– Det handler bare om prioriteringer. Alle aviser kan gjøre dette. Det vil gå utover noe, men for oss er det veldig viktig å gjøre denne delen av samfunnsoppdraget. Vi skal ha graveprosjekter hele tiden, sier Kydland.
Det har gitt utbetaling i form av priser, men også kunnskap i redaksjonen.
– Når de jobber over så lang tid med sakskomplekset, så blir de veldig kunnskapsrike. Den kunnskapen sprer de til hele staben og alle i Tønsbergs Blad er stolte over det de får til, sier sjefredaktøren.
