Oslo tingrett avsa dom for en måned siden. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Oslo tingrett avsa dom for en måned siden. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ingen anke på dommen mot tidligere Skup-leder

Samfunnsstraff-dommen er rettskraftig.

Publisert

Begge parter har godtatt dommen mot tidligere Skup-leder Jens Egil Heftøy, får Journalisten bekreftet.

Oslo tingrett dømte i oktober Heftøy til 60 timers samfunnsstraff for grovt underslag av 73.000 kroner. Han godtok dommen.

Tiltalen gjaldt imidlertid underslag på mer enn 200.000 kroner, og aktors påstand var fengsel i 55 dager.

Men heller ikke påtalemyndigheten anker noen del av dommen, opplyser politiadvokat Erik T. Hansen ved påtaleavsnittet hos Sentrum politistasjon. Han var aktor i saken.

– Statsadvokaten har godtatt dommen, og vi tar den til etterretning, sier Hansen til Journalisten.

Politiadvokaten har ikke noen ytterligere kommentar til tingrettens straffeutmåling.

Heftøys advokat Henrik Boehlke sier at han ikke forventet noen anke i saken.

Brukte bedriftskort

Heftøy ble funnet skyldig i å ha underslått penger fra Skup-stiftelsen, der han var sekretariatsleder i syv år fra 2009 til 2016.

Tingretten fant det bevist at han hadde benyttet Skups bedriftskort til private formål:

«Etter bevisførselen er retten ikke i tvil om at tiltalte har handlet med forsett, og at han har hatt vinnings hensikt og forsett om uberettiget vinning», står det i dommen, selv om retten ikke ser bort fra at tiltalte først hadde til hensikt å betale pengene tilbake til Skup.

«Altfor lang saksbehandlingstid»

I dommen går det også fram at straffeutmålingen ble langt mildere enn aktors påstand, og det normale utgangspunktet for utmåling, på grunn av det retten så som «altfor lang saksbehandlingstid».

Retten kunne ikke se noen god grunn til at politiet, som mottok anmeldelse i april 2016, ventet til januar 2017 før de startet egen etterforskning.

Saken var ferdig etterforsket i juli 2018, men tiltale ble først tatt ut i februar 2019.

Saksbehandlingstiden utgjør et klart brudd på menneskerettskonvensjonens artikkel om en rettferdig rettergang, skriver tingretten.