Derfor valgte Erlend Ofte Arntsen å bo i Texas som VGs USA-korrespondent

Da Erlend Ofte Arntsen og familien pakket flyttelasset og satt seg på flyet til USA en kald januardag i 2021, var det et land i krise de landet i.

Pandemi, angrepet på Capitol Hill, og en president som kun hadde sittet i stolen et par timer møtte journalisten på sin første arbeidsdag som korrespondent for VG.

– Vi landet rett etter at Joe Biden ble innsatt. Det var som å komme til slutten av et tre dagers bryllup, og til en president som var ganske mye mindre interessant blant folk enn den forrige, forteller han til Journalisten.

Base i Texas

Familien hjemme så stormingen på TV, eksperter snakket om borgerkrig, og på toppen av det hele sendte NRK Thomas Seltzers program «UXA» som tegnet et ganske dystert bilde av landet de nettopp hadde flyttet til.

– Det var nok ikke ideell reklame for besteforeldrene til barna våre, ler Arntsen og myser litt i den sterke sommersola.

Det er fortsatt ferie, og han og familien har brukt hele i Norge. Når Journalisten møter Arntsen, har de begynt å gjøre seg klare til å reise tilbake til Texas og det siste av nesten tre år i statene.

VGs korrespondenter har tradisjonelt holdt til i New York, men med to små barn med på flyttelasset og med stengte skoler fristet det lite å bo i blokk.

– Vi så for oss et lockdown-liv, men det viste seg fort å være ganske annerledes i Texas. Vi fikk raskt tilgang på vaksiner, noe som også ga meg enda større frihet til å reise og jobbe, forteller han.

De hadde også et nettverk i byen, et par gamle venner og kolleger som også hadde flyttet til Austin.

– Alt tydet på at det var et godt sted å bo. Sammenlignet med leilighet i New York, var det også innenfor budsjett å leie et hus der i stedet. Det er sommer og sol og et bra sted for familien å trives på, sier han og legger til:

– Det er et veldig pluss, det å ha med familien. Det skaper rammene som gjør at jeg jobber på riktige tider av døgnet. Det gir en tydelig struktur i hjemmekontorhverdagen når de skal på skolen, og du må gjøre det som skal gjøres innen klokka er fire.

Kun to timer unna Uvalde

Da Arntsen rykket til skoleskytingen i Uvalde, Texas tok det ham to og en halv time å kjøre. Fra New York hadde det vært umulig å komme frem samme dag.

Austin ligger midt i Texas. Flyplassen har gode forbindelser.

– Det er tre-fire timer direkte til hver kyst, og om du skal reise til midt i landet er du ofte raskere på plass enn om du skulle ha bodd i New York.

– Det var et godt valg, sier han og forteller om den litt spesielle arbeidsdagen i slutten av mai i år:

– Det skjedde på formiddagen og jeg hadde akkurat kommet inn døra hjemme, kona mi skulle hente sønnen vår som altså går i en fjerdeklasse på en skole i Texas. Da hun kom tilbake med bilen kjørte jeg til en by i samme delstat hvor 19 tiåringer i en annen fjerdeklasse på en Texas-skole hadde blitt skutt. Jeg tenkte jo en del på de parallellene da jeg kjørte mot Uvalde.

– Det var siste uka på skolen i hele Texas før sommeren. Nå er det skolestart, og vi har fått mail fra rektor om alle mulige sikkerhetstiltak som skuddsikre inngangsdører, det er normalen. Det er en helt annen hverdag enn her, sier han og puster litt ut før han legger til:

– Det var min første skoleskyting, og forhåpentligvis den siste.

Må prioritere hardt

Å jobbe som korrespondent i USA innebærer mye reising. Sammen med fotograf Thomas Nilsson skal han dekke et helt kontinent.

Ofte reiser Arntsen ut på en mandag, så kommer han hjem igjen torsdag, forhåpentligvis med to-tre saker i bagasjen. De ferdigstilles over helgen, før han onsdag morgen må i gang med planleggingen av neste ukes reise.

Selv om ansvarsområdet er stort, er det ekstremt prioritert det han faktisk får gjennomført av reiser og reportasjer.

– Det er schizofrent, for på den ene siden ligger hele verden åpen, du kan reise hvor du vil, men det må være gjennomførbart, sier han og forklarer videre:

– Det skal jo ikke være meningsløst utenfor reisebudsjetter, og det må være relevant, interessant og ha en nyhetsspiss. Jeg må levere flere saker når jeg drar et sted, og jeg må ha alle avtaler på plass. Det er en del ting som må treffe.

Når han ikke er korrespondent i USA jobber han som gravejournalist på dagsorden i VG. Han er vant til å gå i dybden, grave. Det blir det ikke mye av nå.

– Jeg får sneket inn en litt lengre reportasje i blant hvor jeg går litt mer i dybden og får frem nyanser og flere stemmer, men det er jo ikke undersøkende journalistikk i den forstand, nei.

– Jeg ser på dette som et veldig spennende avbrekk, men jeg føler meg jo hjemme i den avdelingen og hører til der. Jeg kommer fra en veldig sosial avdeling, så det å da plutselig jobbe mye alene på et annet kontinent og i en annen tidssone, det er en overgang, sier han og legger til:

– Det gjør at jeg tenker at to og et halvt år er fint, men det holder nok.

Håper på tabloid perle

Han har vært i halvparten av alle statene i løpet av tiden han har jobbet i USA. Målet om å ha vært innom alle ser ut til å ryke.

På spørsmålet om han har andre mål for det siste året i utlendigheten, er svaret overraskende:

– Det er ufattelig store og viktige spørsmål som preger dagens USA og oppgaven er selvsagt å levere reportasjene som forklarer dette best mulig. Men jeg jobber tross alt i VG, og sannheten er vel at en korrespondentperiode gjerne mest blir husket for sine eventuelle tabloide perler, sier han og forklarer:

– Anders Giæver gikk på ski over Manhattan, Eirik Mosveen satt i den gule Lamborghininen Justin Bieber hadde fyllekjørt i, og Robert Simsø møtte Stormy Daniels. Det hadde vært moro å treffe blink på noe sånt også. Jeg har ett år på meg, sier han og smiler.

LES OGSÅ:

Thomas Nilsson har dekket sin sjette skoleskyting i USA: – Det samme skjer hver gang