Sjefredaktør Lars Helle mener at Aftenbladet i lengden ikke har råd til sluttpakker. Foto: Jan Inge Haga
Sjefredaktør Lars Helle mener at Aftenbladet i lengden ikke har råd til sluttpakker. Foto: Jan Inge Haga

Varsler slutten for sluttpakker

– Vi har ikke råd til dem i lengden, sier Aftenblad-redaktør Lars Helle.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag omtalte Journalisten de nye virkemidlene for omstillinger og nedbemanning i Schibsted Norge (SNO). E24 Dine Penger er først ute med å ta modellen i bruk. Fire journalister har søkt om og fått innvilget sluttavtaler i tråd med den nye modellen.

Journalisten får bekreftet fra flere hold at det ikke er varslet flere nedbemanningsrunder i SNO, sett bort fra den pågående prosessen i E24 Dine Penger og en planlagt runde i Stavanger Aftenblad. Men som konsernledelsen tidligere har opplyst, vil et eventuelt behov for å redusere antall årsverk skje løpende i det enkelte mediehus.

SCHIBSTED NORGE

• Etablert i 2012 med utgangspunkt i Media Norge-konsernet. Selskapet er overbygning for Schibsteds norske virksomhet og består av mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

• Eier også lokalaviser rundt Bergen og Kristiansand via Bergens Tidende og Fædrelandsvennen.

• I alt 980 redaksjonelle årsverk i de norske mediehusene.

• I tillegg inngår Schibsted Forlag, Schibsted Vekst, MNO Trykk og en rekke fellesfunksjoner (IT, kundesenter, økonomitjenester etc) som betjener konsernets datterselskaper.

Ny runde i Stavanger

Aftenbladet ser ut til å bli det andre Schibsted-mediehuset som tar i bruk de nye virkemidlene. Sjefredaktør Lars Helle bekrefter at ledelsen forbereder en ny runde med nedbemanning i redaksjonen. Foreløpig er det ikke fastsatt noen dato for iverksettelsen.

– Vi skal ha drøftelser med de tillitsvalgte om dette og vet trolig mer om framdriften i slutten av neste uke. I mai vet vi også mer om omfanget. Det vil nok ikke bli store avvik fra det jeg har sagt tidligere. Inntektsutviklingen for Aftenbladet hittil i år har vært omtrent som vi forutså. Det har ikke vært noen store overraskelser verken i positiv eller negativ retning.

Helle uttalte i desember at han var ganske sikker på at det vil forsvinne et tosifret antall medarbeidere i løpet av 2015 og 2016.

– Jeg tror ikke det blir store avvik fra det jeg forutså i fjor.

Skal godkjennes lokalt

Den sentrale nedbemanningspolicyen for SNO er nå gjenstand for drøftelser med klubbene i Aftenbladet og skal godkjennes av mediehusets styre. Muligens på styremøtet i neste uke. Prosessen skal ende opp i en protokoll med en lokal policyversjon, med nivåer som er tilpasset Aftenbladets økonomi.

Flere og flere bedrifter går nå bort fra slike avgangs-ordninger

Ifølge Helle er det ikke noen automatikk i at de lokale nivåene på tilbudene vil ligge over de sentrale.

– Flere og flere bedrifter går nå bort fra slike avgangsordninger.

– Betyr det at du kunne tenke deg å gjøre det samme?

– Sluttpakker for vanlige ansatte er en konstruksjon som kom inn i norsk arbeidsliv for 20 år siden. Jeg er glad for at Aftenbladet har hatt økonomi til å hjelpe folk videre. Men bare i fjor brukte vi så mye penger på avgangsordninger at vi ikke ville ha gått med overskudd, dersom vi la disse kostnadene inn i driften.

Siste gang

Helle slår fast at nedbemanningen i fjor høst var siste gang med så gode tilbud i Aftenbladet.

– Vi har ikke råd til det lenger. Vi kan ikke bruke hele overskuddet vårt på å betale folk som ikke skal jobbe her lenger. Vi må drive for framtiden og skape nye produkter som folk vil ha. Vi må over på en ny digital foretningsmodell som er helt annerledes enn den gamle.

– Du ser altså  for deg at avgangsordningene vil forsvinne om ikke lenge?

– Jeg tror ikke det er økonomi til å ha dem i lengden, selv om de er blitt mindre og mindre omfattende. De er ikke nedfelt i lov eller praksis. Men det er ingen tvil om at de har gjort avgangsprosessene i våre mediehus ekstremt mye mindre smertefulle. Det er jeg glad for.

Også konserntillitsvalgt i Schibsted-konsernet, Sven Arne Buggeland, har poengtert overfor Journalisten at mange ansatte i andre bransjer ikke får noen form for sluttpakke hvis de blir rammet av nedbemanning.

Uten sluttpakker under nedbemanning står de ansatte i tilfelle igjen med ordinær oppsigelsestid.

Lokale hensyn

Leder av NJ-klubben i Aftenbladet, Erlend Skarsaune, er opptatt av at den nye modellen ikke fratar de ansatte retten til å drøfte sluttordningene lokalt.

Tilbudet, slik det ligger nå, er alt for lavt

– Retten til drøftelser er i tråd med Hovedavtalen, så den kan de ikke røre. Det er en klar forutsetning at hver enkelt bedrift må ta hensyn til sin situasjon.

Redaksjonsklubben mener at Stavanger Aftenblad har økonomi til å tilby bedre ordninger enn det som er vedtatt av styret i SNO.

– Det er bra at konsernet legger mer aktivt til rette for å hjelpe folk inn i ny jobb. Men vi har klart å komme ut av mange nedbemanningsrunder i Aftenbladet, også sist høst, med rene sluttpakkeordninger som ble regnet som gode nok. Tilbudet, slik det ligger nå, er alt for lavt sammenliknet med tidligere.

Skarsaune minner om at Aftenbladet hadde et studietilbud også sist, men det var i all hovedsak de rene sluttpakkene som ble valgt.

– Vi trenger gode og frivillige løsninger, og da har det vist seg at det er rene sluttpakker som gjelder, sier han.

Minimumsløsning

De små redaksjonene ønsker den nye modellen velkommen som en minimumsløsning. Det ble bråk da ledelsen i Bergens Tidendes datteraviser Strilen og Vestnytt i fjor sommer vedtok å nedbemanne uten å tilby de ansatte sluttpakker. 21 klubber i 13 Schibsted-selskaper kom med støtteerklæringer til de ansatte i de to lokalavisene. Lokale og sentrale tillitsvalgte krevde samme ordninger for alle redaksjonelt ansatte i SNO.

Karstein Sæverås er leder av redaksjonsklubben i Vestnytt. Han ser både fordeler og ulemper med den nye nedbemanningsmodellen.

NJ-klubbleder Karstein Sæverås i Vestnytt. Foto: Bjørn Åge Mossin
NJ-klubbleder Karstein Sæverås i Vestnytt. Foto: Bjørn Åge Mossin

– For oss som var gjennom fjorårets prosess representerer de nye retningslinjene muligheter for en bedre avtale enn den vi fikk. Samtidig ser jeg at vilkårene for de store mediehusene er langt dårligere enn ved tidligere nedbemanningsrunder.

Sæverås poengterer at det er viktig for ham - som klubbleder i en mindre lokalavis - at tilbudene skal gjelde alle bedrifter i Schibsted Norge.

– Vi har fått noen felles retningslinjer for hvordan nedbemanning skal håndteres. Men jeg ser både fordeler og ulemper med en policy for nærmest kontinuerlig nedmanning, istedenfor de tradisjonelle, åpne nedbemanningspakkene med et mål for omfanget. Det blir nok mindre støy på den måten, men det betyr ikke at problemene med å lage et like godt produkt forsvinner, sier han.

Kompetansefokus

De tillitsvalgte og ledelsen er enige om at jobbhjelp er det viktigste tiltaket i den nye policyen for nedbemanning og omstilling i Schibsted Norge. Samtidig blir det stadig større fokus på den enkelte medarbeiderens kompetanse.

Ledelsen mener vi går med en overtallighet i redaksjonen nå

– Det er også et lederansvar å sørge for individuell kompetanseheving, slik at mangel på sådan ikke kan bli brukt som oppsigelsesgrunn i eventuelle nye nedbemanningsrunder, sier NJ-klubbleder Frank Lynum i Aftenposten.

Både han og andre klubbledere i Schibsted-redaksjonene frykter at en ustabil inntektssituasjon skal aktualisere nye kuttprosesser, slik det skjedde våren 2014.

– Det ligger ikke planer for nedbemanning i Aftenposten nå. Men jeg tror at en eventuelt ny nedbemanningsrunde blir tøffere enn de vi har vært gjennom. I de siste rundene har man ikke klart å løse nedbemanningsbehovet ved hjelp av frivillige løsninger, og ledelsen mener vi går med en overtallighet i redaksjonen nå. De har gitt uttrykk for at frivillighet ikke funker, sier Lynum, som legger til:.

– Det koster penger å nedbemanne, og ledelsen må være klar over at løsninger som innebærer tvang fort kan bli dyrere enn de frivillige løsningene.