Fædrelandsvennen måtte bruke muskler: Saksøkte amerikansk UD

I en serie på seksten saker kunne gravegruppen i Fædrelandsvennen i desember avsløre hvordan redningsskøyter fra Mandal har endt som militære fartøy hos den iranske revolusjonsgarden.

Bak avsløringene ligger blant annet et søksmål mot det amerikanske utenriksdepartementet.

Bevæpna mandalitter

Tarjei Leer-Salvesen var blant de mange journalistene som jobbet med redningsskøyte-sakene, og forteller til Journalisten at et nokså tilfeldig bildesøk i 2019 startet det hele.

– Jeg skulle finne et illustrasjonsbilde på Scanpix til en sak som handlet om Jehovas vitner. Da så jeg et bilde i feeden før jeg fikk gjort søket, og blikket falt på denne båten. Den så veldig kjent ut.

Leer-Salvesen fant ut at båten på bildet tilhørte revolusjonsgarden i Iran. Flere år tilbake, i 2010, hadde han jobbet med Wikeleaks-materialet Aftenposten hadde fått tak i.

Leer-Salvesen kunne så smått erindre at de i materialet hadde funnet korrespondanse mellom amerikanske og norske myndigheter. Amerikanerne forsøkte å presse norske myndigheter til å stoppe mandalsverftet Båtservice sitt salg av redningsskøyter til Iran. Båtene hadde egenskaper som gjorde at de kunne bli brukt til militære formål.

Søksmål

Hypotesen til Fædrelandsvennens gravegruppe var at redningsskøytene var blitt omskapt til militære fartøy, men de hadde lite dokumentasjon, så Leer-Salvesen nøyde seg med å sende en innsynsforespørsel til utenriksdepartementet i USA, der han ba om innsyn i korrespondanse med den norske ambassaden i årene 2007 til 2019.

– I henhold til amerikansk innsyns-juss skulle jeg ha fått svar innen tre uker, men jeg fikk ikke svar, forteller han.

Får Oxford-stipend: Skal jobbe videre med innsyns-«smutthull»

Etter litt purring fikk Leer-Salvesen foreløpige svar med frister langt frem i tid, før til slutt det amerikanske utenriksdepartementet i oktober 2019 lovte å svare innen mars 2022.

– Jeg hadde mye annet å drive med, så jeg la inn en kalenderpåminnelse. Vi begynte for alvor å jobbe med saken i gravegruppa i 2021.

I mars 2022 kom det likevel ikke noe svar, men i mellomtiden hadde Leer-Salvesen vært på NICAR-konferansen i Atlanta og kommet i prat med en amerikansk advokat som hadde spesialisert seg på å hjelpe redaksjoner med innsyn i USA.

– Jeg spurte om det var aktuelt å hjelpe en norsk redaksjon. Da dagen kom og departementet ikke svarte, kontaktet jeg ham og sa vi trengte hjelp. Firmaet hans fikk bakgrunnen og saksøkte på vegne av Fædrelandsvennen.

Vant innsyn

Påstanden fra Fædrelandsvennen var at utenriksdepartementet i USA ikke fulgte bestemmelsene i The Freedom of Information Act, og ifølge den amerikanske juristen hadde regionsavisen fra Norge en god sak.

– Vi anla søksmålet 12. april, og 25. mai kom avgjørelsen fra District Court of Columbia i Washington, der de ble pålagt å gi innsyn, og å sende dokumenter innen seks uker.

Dermed fikk gravegruppa i Fædrelandsvennen et par forsendelser med dokumenter som var svært hjelpsomme, forteller Salvesen.

– De fortalte oss at saken fortsatt stod på dagsorden for amerikanerne, mange år etter det ble innført eksportnekt for verftet i Mandal.

Trengte et stort team

Selv om søksmålet mot det amerikanske utenriksdepartementet trolig var det mest spektakulære virkemiddelet til gravegruppa, ble det tatt i bruk flere metoder under researchen til redningsskøyte-sakene, forteller Salvesen. Og de var nødt til å være flere.

– Vi forstod at det måtte være et stort team for å få dette til. Vi har vært forskjellige folk med forskjellig kompetanse, og det er seks stykker med byline.

Det har tatt lang tid for å finne beviser, sier Leer-Salvesen, og de har gått spesielt mange runder i iranske propagandakanaler for å finne informasjon.

– Så det måtte et stort team til. Men det å bruke muskler i innsynssaker er jeg varm tilhenger av. Det litt uvanlige er kanskje at en regionsavis fra Norge saksøker et departement i et annet land.

I dag jobber Leer-Salvesen som frilanser, og mye av 2023 skal brukes som stipendiat ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford.

LES OGSÅ:

Ukraina snur: Dansk journalist får likevel akkreditering