– Hele veien var intensjonen å skrive om problemstillingen, altså samfunnsproblemet som nettovergrep mot barn er, og hvordan politiet jobber med disse sakene. Det lå i bunn, sier Cornelius Munkvik.
I et halvt år har Stavanger Aftenblads krimjournalist fått observere og dokumentere prosessen mot en familiefar mistenkt for besittelse av overgrepsmateriale og ulovlig chatting med barn.
Sammen med Operasjon Spiderweb – en spesialgruppe i Sørvest
politidistrikt som skal forebygge, avdekke, etterforske og føre
nettovergrepssaker for retten – har Munkvik fulgt saken mot familiefaren fra det
første tipset til dommen falt.
Det resulterte i reportasjen «Jakten på familiefaren», publisert tidligere denne måneden.
– Jeg har troen på at det å skrive kan virke forebyggende. Grunnen til at jeg valgte å konsentrere meg om akkurat denne saken, var den ekstra dimensjonen ved at han har egne barn.
Mannen erkjente lovbrudd og ble dømt i tingretten, men har anket og dommen er ikke rettskraftig.
Tillitsbygging
Da Operasjon
Spiderweb ble opprettet som et pilotprosjekt i 2019, var Munkvik til stede
under lanseringen. Siden har han skrevet det han anslår er over 100 saker om
prosjektets arbeid.
– Man kan ikke skrive om alle tiltalene og dommene, for det er sabla mange, sier Aftenbladet-journalisten.
Utgangspunktet til nettopp denne reportasjen var at han ville følge en av Spiderweb-sakene fra A til Å. Politioverbetjent Oddgeir Høyekvam, som han har hatt profesjonell kontakt med over flere år, ble inngangen.
– Etter at reportasjen var publisert spurte jeg ham om hvorfor jeg fikk lov til å være med på alt. Da svarte han at det var fordi han har full tillit til meg. Å bygge tillit handler om å ikke ta snarveier. Det koster det det koster, sier Munkvik.
Med på pågripelsen
En maidag i 2022 var krimjournalisten på vei hjem fra jobb da telefonen ringte fra overbetjent Høyekvam. Munkvik snudde på hælen, hentet fotografen og gjorde seg klar til pågripelse.
I alt fikk han være med Spiderweb på tre pågripelser.
– Det er aldri lett å vite på forhånd hva som er den mest interessante saken. Men den saken med mest journalistisk potensiale, og størst risiko knyttet til seg, var den mot familiefaren.
Og akkurat denne maidagen var det familiefaren, som i reportasjen omtales ved det oppdiktede navnet Kenneth K., som skulle pågripes. Munkvik og fotojournalist Jon Ingemundsen var med som fluer på veggen.
På plass hos siktede gikk etterforskerne for å banke på døren, mens Munkvik sto og observerte fra noen meters avstand.
– Det er en sterk
opplevelse å stå der og se hvordan livet hans faller i grus når siktelsen leses opp.
Taus om egen rolle
Med en politibetjent bak rattet, Munkvik i passasjersetet, og Kenneth K. og en politibetjent i baksetet, ble det prat om fotografen. Kenneth K. hadde nemlig lagt merke til ham, og han spurte politibetjentene om hva bildene skulle brukes til.
De svarte at det hender det blir skrevet om disse sakene i pressen, men at han ikke trengte å bekymre seg for å bli identifisert.
Det ble aldri noe naturlig tema å snakke om hvilken rolle Munkvik hadde i det hele. Han bare satt der og lyttet.
– Om han hadde spurt ville det vært helt utelukket for meg å gjøre noe annet enn å være ærlig. Dette er ikke noe lureri heller, forklarer Munkvik og legger til:
– Etterforskerne var også opptatt av at min rolle ikke skulle gjøre situasjonen enda vanskeligere for den pågrepne. Hvem jeg var ble aldri noe tema.
Begrenser belastningen
Etter pågripelsen ble Munkvik gjort kjent med innholdet i avhøret av Kenneth K., som han gjengir deler av i reportasjen. Krimjournalisten var også med på deler av gjennomgangen av beslaget.
– Jeg har dekket ganske mange rettssaker og
drapssaker. Der viser de bilder av hvordan ofrene er funnet. Selv om det er grusomt, tar du deg selv i å gløtte opp og se. Men når det kommer til saker som denne, har du ikke et snev av den interessen.
Munkvik ville gjerne høre om hvordan Spiderweb sorterer og gjennomgår beslagene, men han ba om å bli skånet for å se overgrepsmateriale.
Det er en belastning han ikke vil utsette seg for.
– Det har vært viktig å tydeliggjøre at medlemmene i Spiderweb og jeg ikke har den samme jobben. Men selv om vi har forskjellige roller i dette samfunnet, trenger vi ikke jobbe mot hverandre. Noen ganger er det i alle sin interesse å samarbeide.
Kontakt med Kenneth K.
Etter fengslingsmøtet ga Munkvik seg til kjenne som journalist. Frem til da hadde det ikke vært naturlig for ham å gjøre noe annet enn å
observere, men med Kenneth K. i varetekt tok han kontakt med forsvareren.
Når tiden
var inne, ville Munkvik gjerne snakke med hans klient. Saken kom det til
å bli skrevet om uansett, og det viste seg at Kenneth K. ønsket å uttale seg.
– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier at man burde bure ham inne og hive nøkkelen, som kanskje er en naturlig reaksjon. Det han har gjort er grusomt. Men om jeg ikke hadde vært interessert i å skrive det han kom med, hadde det ikke hatt noen hensikt å snakke med ham overhodet.
Kontakten med Kenneth K. beskriver Munkvik som tett, men at den likevel kunne vært enda tettere om han hadde hatt behov for det. Til tider var samtalene preget av lettbeint stemning, og så – tilbake til alvoret.
– Hele veien var jeg klar med ham på at historien vil fremstå sterk når den står svart på hvitt. En del av meg var redd for at han kom til å trekke seg. Men det handler om å forberede kilden på at dette kommer til å bli tøft.
