– Redaksjonene er helt avhengige av frilansere for at det skal gå rundt

I ti år har Kaia Eriksen vært frilansjournalist. Hun mener det er viktig for frilansere å ikke være underdanig i forhandlingssituasjonen.

Etter mange år i gamet vet Eriksen godt hva som skal til for å selge inn sakene sine. Hun sender alltid en kort pitch på saken før hun går i gang med arbeidet.

– Jeg skriver ikke saken uten å vite at jeg får betalt for den, sier hun. – Jeg må vite at pengene kommer før jeg begynner å jobbe med saken. Jeg må også vite omfanget. Om de ønsker seg fire sider, og jeg ser at det er en sak som går over 16 sider, må jeg enten selge det inn et annet sted eller nedskalere saken.

Stolt frilanser

Hun jobber kun redaksjonelt, og mener det ikke kan kombineres med kommersielt arbeid, selv om hun ser at mange benytter seg av den muligheten når de ikke får inn nok penger på det redaksjonelle.

LES OGSÅ:

– De som ikke stiller krav får fortsette å jobbe, de som gjør det blir skviset ut

– Jeg får tilbud om å ta på meg godt betalte kommersielle jobber. Det sier jeg nei til.

Eriksen sammenligner prisen på tidligere saker hun har skrevet når hun skal forhandle om pris. Det største reportasjene betaler ofte dårligst med tanke på hvor mye arbeid hun legger ned.

Hun forstår hvorfor folk ikke tør å kritisere oppdragsgiverne, men mener frilansere generelt må stramme seg opp og bli stoltere av den jobben de gjør.

– De fleste redaksjoner er helt avhengige av frilansere for at det skal gå rundt. Det du leverer er stoff de trenger. Du skal være like stolt av jobben du gjør som frilanser som du ville vært av en hvilken som helst fast jobb, sier hun.

– Frilansjobben er ikke mindre verdt, det er en annen måte å jobbe på.

Da Journalisten snakket med leder for visuell avdeling i Aftenposten, Eirik Wallem Fossland, om Aftenpostens kontrakt for frilansfotografer, sa han også at de var avhengige av sine frilansere.

– Vi har et veldig godt forhold til frilanserne våre, og de er helt avgjørende for Aftenposten. Det handler også om å ha en gruppe fotografer som passer vår visuelle profil, at vi er bevisst på hvilken fotojournalistikk vi vil publisere.

Kaja Eriksen vil samtidig at folk skal skjønne at frilanslivetogså kan være bra.

– Jeg er jo evig takknemlig for at det er en mulighet for meg med den friheten og mulighetene det gir til å gjøre noe nytt og spennende hele tiden.

Undergraver markedet

«Problemet skyldes nettopp at alt for mange frilansere ikke tør å sette ned foten, rette ryggen og si: «Dette er jeg verdt, her er prisen min, ferdig snakka», skrev frilansfotograf Fredrik Naumann i et Facebook-innlegg.

– Det kan virke som om mange tror de skal spørre oppdragsgiver om hva de skal ta seg betalt, det er litt baklengs. Skal du handle klær eller mat spør ikke de i butikken hva du har lyst til å betale, sier han til Journalisten.

Han mener frilanserne må bli proffere, lage seg en prisliste, og finne ut hva de skal ta seg betalt.

– Folk i dag går rundt med en master eller en høyere utdanning. Da bør du vite hva det koster å være frilansfotograf. Har du ikke en anelse om hva som er et fornuftig prisnivå, bør du få studiepengene dine tilbake.

Naumann tror mange frilansere går rundt med en innebygd angst om å ikke få nok jobb.

– Dessverre er det såpass mange som er villige til å undergrave markedet.

• Har du informasjon eller tips du ønsker å dele med oss? Kontakt redaksjonen på journalisten@journalisten eller Kristine Lindebø på mobil/Signal: 900 49 634

Selv har han meldt seg ut av NJ og mener det utad ikke har skjedd så mye med tanke på frilansernes rettigheter de siste årene.

– Den avtalen med MBL og NJ som ble lansert for en stund siden er jo en start, men samtidig er det alt for mange huller i den. Den er uten forpliktelser, så du kommer tilbake til at det er opp til den enkelte å klare seg som best man kan selv, legger han til.

LES OGSÅ:

Føler seg presset til å signere frilanskontrakt