Kun 3 av 24 nominerte til Årets bilde er kvinner

Da Pressefotografenes klubb (PK) nylig kunngjorde nominerte bidrag til å vinne prestisjefylte Årets bilde for 2020, sto det 21 mannlige og bare 3 kvinnelige navn på lista i kategorien foto.

En kvinneandel blant de nominerte på 12,5 prosent er betydelig lavere enn den har vært de siste årene:

I 2017, 2018 og 2019 var kvinneandelen blant de nominerte henholdsvis 26, 33,3 og 33,3 prosent (2018-tallene skiller ikke på foto og video-nominasjoner).

– Spesielt år

– Vi har også registrert at det er færre kvinner enn vanlig på lista i år, men vi har ingen veldig god forklaring på det, sier PK-leder Jarle Aasland til Journalisten.

Men han har en hypotese:

– Det har uten tvil vært et spesielt år, og en annen ting vi kan se på lista er at veldig mange nominerte er fast ansatte fotografer. Vi vet også at mange frilansere har hatt mindre å gjøre det siste året. Selv om kvinneandelen i år kan være helt tilfeldig, så kan dette være en nærliggende forklaring på noe av tallet, sier Aasland.

Fra før vet vi at kvinner er sterkt underrepresentert blant fast ansatte fotojournalister i norske redaksjoner: En opptelling gjort av Journalisten viste en andel på under 20 prosent kvinner.

Anonym utvelgelse

Aasland opplyser at kvinneandelen blant PK-medlemmer er rundt 22 prosent.

26 prosent av de innsendte bidragene til Årets bilde i år kom fra kvinner, en andel på det jevne med tidligere år.

Juryen som har plukket ut 24 nominerte blant 2716 innsendte bilder, har som vanlig forholdt seg til bidragene uten å få opplyst navnet på innsenderne.

– Juryen gjør en fantastisk grundig og solid jobb, og diskuterer bildene ut fra fotojournalistiske kriterier og vurderinger. Hvem fotografen er, skal være likegyldig, sier Aasland.

Han sier det aldri har vært et tema med tiltak for å sikre kjønnsbalanse blant de nominerte.

– Jeg tror ingen egentlig hadde vært tjent med, eller hadde satt pris på, å vite at man vant fordi man ble plassert i en egen kategori.

Siden Årets bilde-utdelingen ble opprettet i 1965, har seks kvinner vunnet hovedprisen.

– Får ofte de beste jobbene

– Hvilken fordel tror du fast ansatte journalister kan ha hatt det siste året?

– Erfaringen er at de ofte får de beste jobbene, og får større anledning til å jobbe grundig med ting. Frilansere går ofte vakter, uten samme tid og rom til å gå i dybden. Til vanlig får de fast ansatte også reise mer. Sånn sett har de kanskje en liten fordel, sier Aasland, som likevel vil understreke:

– År etter år er det svært mange frilansere som både sender inn, blir nominert og vinner priser i Årets bilde.

– Er det synd at kjønnsfordelingen ble så skjev i år?

– Nei, jeg vil ikke si det. Vi skal ha en rettferdig konkurranse der alle stiller likt, og alle har de samme vinnersjansene. Her handler det bare om å ta de beste bildene, og levere de beste bildene, sier Aasland.

– Nesten litt sjokk

En som synes det er synd, veldig synd, at kjønnsbalansen ble så skjev i år, er jurymedlem og tidligere Årets bilde-vinner Katinka Hustad.

– Jeg fikk nesten litt sjokk da det tallet ble klart, og synes det er vanskelig, sier Hustad til Journalisten.

Sammen med Therese Alice Sanne, Tor Stenersen og Chris Maluszynski utgjør Hustad årets jury. Kjønnsubalansen har fått henne til å tenke mye, forteller hun.

– Man går litt gjennom sine egne tanker og vurderinger. Er det noe jeg ikke har sett, eller noe jeg ubevisst har holdt igjen? Har jeg blitt for påvirket av et «mannlig» blikk? Spørsmålet blir jo til slutt om man kan se og føle om det er en kvinne eller mann som står bak et foto. På ett nivå kan man kanskje det, på et annet ikke, reflekterer Hustad.

Som også spør seg hvorfor ikke flere kvinner sender inn bidrag til å begynne med.

– Det er nok et litt idrettskonkurranse-aktig preg over Årets bilde, og det kan være det konkurransepreget appellerer mer til menn enn kvinner. Samtidig er en sånn form merkelig. For her konkurreres det jo ikke i hva som er objektivt best. Juryen, satt sammen av individer med subjektive oppfatninger, nominerer det vi ønsker å løfte fram, sier Hustad.

Mener kategoriene kan diskuteres

– Jeg opplever noen litt steile fronter om hva konkurransen skal være, heller enn at den er særlig utforskende i formen. Det å få ned det litt harde konkurransepreget tror jeg vil kle denne utdelingen, og få flere kvinner til å bidra. Jeg tror mange kvinner sitter på mye, men at de kan føle at det ikke er bra nok, at det ikke passer inn i konkurransen.

Det kan være nødvendig å tenke nytt om de faste kategoriene, tror Hustad:

– Hvis kvinnelige fotojournalister føler at det de jobber med og er opptatt av bare passer inn i kategoriene Åpen klasse og Portrett, kan man kanskje ha en diskusjon om hvorfor det er sånn.

Innen foto deles det ut pris i kategoriene Nyhet Norge, Nyhet utland, Dagligliv i Norge, Sport nyhet, Sport reportasje, Portrett, Åpen klasse, Dokumentar Norge, Dokumentar utland og Årets nykommer.

I tillegg velger juryen ut Årets bilde fra de innsendte bidragene på tvers av kategoriene.

Årets bilde markeres etter planen med digital utdeling fredag 12. mars.

NB: Journalistens Marte Vike Arnesen er én av de tre nominerte kvinnene i år, sammen med tidligere Journalisten-journalist Andrea Gjestvang og fjorårets vinner Monica Strømdahl.

LES OGSÅ:

Få kvinnelige fotojournalister har fast jobb. Det påvirker bildene vi ser i norske medier