– Jeg håper folk vil lese politiloven som er tydelig på hva politiet kan foreta seg, sier seksjonsleder Kristian Johansen i Sør-Vest politidistrikt. Illustrasjonsbilde: Heiko Junge / NTB scanpix
– Jeg håper folk vil lese politiloven som er tydelig på hva politiet kan foreta seg, sier seksjonsleder Kristian Johansen i Sør-Vest politidistrikt. Illustrasjonsbilde: Heiko Junge / NTB scanpix

Politiet mener det er lav terskel for når det blir ulovlig å filme – viser til dom mot journalist

– Jeg mener det allerede var avgjort på forhånd at jeg skulle dømmes, sier journalisten.

Publisert   Sist oppdatert

– Å filme på offentlig sted er lov, konstaterer Kristian Johansen, seksjonsleder for forebyggende og patrulje i Sør-Vest politidistrikt.

Johansen mener politiet må tåle å bli filmet av både pressen og privatpersoner. Men han mener det er hårfin grense mellom hva som er greit og ikke greit.

– Det er mange som filmer som svarer at «dette er offentlig sted». Det er i utgangspunktet riktig. Men terskelen for når det blir ulovlig er veldig lav. Hvis politiet ber dem om å fjerne seg, og de ikke følger det pålegget, så er det i seg selv et straffbart forhold, sier han.

– Les politiloven

Tidligere i sommer var flere av hans politibetjenter ute på oppdrag i Stavanger, hvor det skjedde en hendelse som utløste en debatt om hvor og når det er lov, og ikke lov, å filme.

– Det lå en dame på fortauet som hadde det veldig vondt. Det var ingen som hjalp henne, men det sto en del berusede folk rundt og filmet med mobilkameraer. En del ble bedt om å trekke seg vekk, sier Johansen.

– Vi har opplevd dette en del tidligere og det er ikke en fin utvikling, mener han.

Det gjorde at politidistriktets nettpatrulje sendte ut en advarsel på Facebook om at det ikke er greit å filme skadde mennesker. Folk flest hyllet advarselen, men den fikk også slakt.

LES HELE SAKEN: Kritisk til politiets advarsel mot å filme andre mennesker

Johansen mener problemet er todelt. Det er de som er mer opptatt av å filme enn å hjelpe. Og det er de som blander seg opp i det arbeidet politiet gjør. Og hvis man ikke hører etter, så kan det raskt få konsekvenser.

Han viser til politiloven § 5 som sier at «enhver plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir». Brudd på denne kan gi bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, ifølge § 30.

– Jeg håper folk vil lese politiloven som er tydelig på hva politiet kan foreta seg. Da ville vi unngått mange av disse diskusjonene. Jeg tror ikke folk er klar over at politiet har anledning til å be folk om å fjerne seg, sier Johansen, og viser blant annet til en dom fra Stavanger tingrett.

– Han ble bedt om å slutte å filme og trekke seg tilbake. Han sa han var journalist, og det var han for så vidt også. Men han ble dømt for å nekte å følge politiets pålegg. Og bakgrunnen var at han ikke ville avslutte filmingen, sier han

Fullstendig uenig med dommen

Dommen han viser til gjelder en hendelse høsten 2016. En person ble pågrepet av politiet natt til 24. september i sentrum av Stavanger. Samtidig gikk Jan Inge Iversen, som den gang sto bak den alternative nettavisen Standpunktet, forbi.

Iversen hadde tatt noen øl på byen og bestemte seg for å filme pågripelsen med mobiltelefonen sin. Ifølge dommen ga politiet først en muntlig beskjed om at han måtte slutte å filme. Så gikk en politibetjent til Iversen og ga beskjed om at det var greit å filme politiet, men ikke personen som ble pågrepet.

Iversen ga beskjed til politiet om at han jobbet som journalist og ikke kunne nektes å filme. Politiet trodde ikke på han. Da filmingen likevel fortsatte ba politiet han om å forlate stedet. Iversen valgte å argumentere for at han som journalist har rett til å filme en pågripelse. Til slutt ga politiet han sekunder til å forlate stedet, men Iversen valgte å protestere.

Da ble Iversen selv pågrepet av politiet og satt på glattcelle over natten. Neste morgen ble han gitt en bot på 6000 kroner som han nektet å godta.

I 2018 ble han dømt i Stavanger tingrett til å betale en bot på 3000 kroner.

– Jeg mener det allerede var avgjort på forhånd at jeg skulle dømmes, og har ingen respekt for dette systemet lenger, sier Iversen til Journalisten.

Han ble ikke dømt for selve filmingen, men for å ikke etterkomme politiets pålegg om å forlate stedet.

– Det er jo ingenting som hindrer politiet i å utføre jobben sin med at jeg står på ti meters avstand og filmer. Hva er det egentlig som kan forstyrre politiet, da? Er det meg eller telefonen? Det er selvfølgelig telefonen med kameraet, sier Iversen.

– Dersom jeg virkelig var forstyrrende på den avstanden, hvordan kan profesjonelt utdannede politi la seg forstyrre av et kamera på den avstanden? Det er søkt og dette kan jeg ikke gå med på, fortsetter han.

Domstolen kritisk til mobilfilming

Han fikk ikke støtte til advokat og prosederte selv saken i Stavanger tingrett. I retten ble ikke aktors påstand om bot på 7200 kroner fulgt. Retten senket boten til 3000 kroner, blant annet fordi han var lengre i arresten enn nødvendig. Han slapp også å betale saksomkostninger, siden retten mente han hadde en rimelig og god grunn til prøve saken for retten.

Iversen er den dag i dag fortsatt uenig i dommen og anser seg ikke ferdig med saken, men viser til at sykdom gjorde at han ikke orket å anke saken. Han vil gjerne ha den gjenopptatt.

– Jeg mener de ikke hadde grunnlag for å be meg om å stoppe å filme, og dermed heller ikke grunnlag til å ilegge meg et pålegg om å forlate åstedet.

Retten mener, som politiet, at «det sentrale er at tiltalte filmet den pågrepne, også forfra, slik at denne lett kunne identifiseres.» Retten mener det var uheldig og viser til at politiet har plikt til forhindre at noen de pågriper blir gjenstand for unødig offentlig eksponering.

«I så måte er retten enig i at det å filme denne forfra, er noe politiet må ha rett til å forhindre, og heller ikke vente for å se om det hele blir eksponert offentlig via sosiale eller offentlige kanaler, herunder på facebook, snap-chat mv», skriver Stavanger tingrett i dommen.

– De legger vekt på faren for at jeg kunne ha publisert dette. Men ett og et halvt år senere har jeg altså ikke publisert det, og det må selvfølgelig tas i betraktning uansett. Retten er der jo for å bygge sine konklusjoner på fakta, ikke synsinger og meninger. Da må jo politiet arrestere alle som går forbi minibankene, fordi de kan jo strengt tatt bryte seg inn og ta den med seg, sier Iversen om dommen.

Politiet har også nytte av videoer

Retten viser til politiloven § 6 som blant annet sier at en som blir pågrepet ikke skal utsettes «for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever.»

– Det er greit å stå og filme. Men på et eller annet tidspunkt kan du havne i intimsonen. Vi må ivareta anonymiteten til de vi faktisk jobber med. Én av hovedgrunnene til at vi ber folk om å slutte og filme, eller fjerne seg og filme på avstand, er at vi ikke vil at de skal identifisere de vi pågriper eller hjelper, sier Johansen i Sør-Vest politidistrikt.

I forrige uke uttalte han seg til TV 2 og Medier24 om at medienes tipshonorering skaper ukultur på skadesteder.

– Jeg tror medias oppfordring bidrar til at mange gjør det i et håp om å få penger. Uten at jeg tror det er hovedproblemet. Det er nok folks behov for å være interessant og spre det i sosiale medier, sier Johansen, og fortsetter:

– Men det er en balanse i dette. I en del situasjoner, hvor publikum filmer hendelser, så kan politiet bruke det som bevis i en etterforskning. Det er ikke svart og hvitt. Vi har også nytte av det som blir filmet, avslutter han.