Nå fjernes flere priser i Årets bilde. Tillater også manipulasjon i én kategori

Styret i Pressefotografenes Klubb (PK) møttes fredag for å vedta nye retningslinjer i Årets bilde-konkurransen. Da bestemte de seg for å gjøre flere store endringer i formatet, blant annet ved å fjerne kategorien «Årets fotojournalist» og 2. og 3. prisene innen hver kategori.

Nå gis det kun én pris i hver kategori.

– Vi har i flere år forsøkt å få ned antallet priser. Det har vært en kritikk mot pressekonkurranser om at det har gått litt inflasjon i det. Vi ser også at juryen har brukt mye tid på å diskutere andre- og tredjeplass. Dette forenkler juryprosessen, mener PK-leder Jarle Aasland.

Fjerner to kategorier

I neste års konkurranse, hvor de beste bildene fra 2019 blir kåret, blir det likevel tre bilder som nomineres i hver klasse. Det beste bildet får 1. pris, mens de to andre får et diplom.

– De får ikke en pris, men de er nominert. De er definitivt med i det gode selskap og får heder og ære som de fortjener. På mange vis er det en teknikalitet, sier Aasland.

Denne måten å premiere på gjennomføres allerede i Danmarks kåring av årets beste bilder.

I tillegg til at flere priser forsvinner, kuttes også to kategorier, blant annet «Klima og miljø».

– Jeg tror ikke vi mister bildene. De bare dukker opp i andre kategorier. Så de gode bildene om klima er det bare å fortsette å sende inn. De vil fortsatt bli nominert og premiert. Vi har også sett i de siste års kategorier at klima- og miljøbildene er premiert i andre kategorier, sier Aasland.

«Årets fotojournalist» var en nyvinning i 2014, inspirert av konkurransen i Danmark. Nå er den historie.

– Vi har hatt litt problemer med å finne en god form, både på innsending og juryering. Det har vært en utfordring å få det til å funke skikkelig. I tillegg havner det litt i skyggen av Årets bilde, så vi har rett og slett besluttet å ta den ut. Vi har også fått innspill fra medlemmene om at det er en litt overflødig kategori, sier Aasland.

Tillater manipulasjon i «Åpen klasse»

I tillegg blir kategorien «Sport» delt opp i to. Nå skal det premieres både et enkeltbilde og en reportasje. Dokumentarkategoriene tillater nå også samarbeid mellom flere fotografer.

Til slutt har PK-styret tatt radikale grep i den populære kategorien «Åpen klasse». Nå er det tillatt med «eksperimentelle uttrykksformer» og manipulasjon.

«Det må framkomme tydelig av både foto og bildetekst at bildet er manipulert. Fotografen skal informere om hvilke endringer som er gjort og hvilken teknikk som er benyttet. Utradisjonelle teknikker og fortellergrep må være journalistisk begrunnet og av en slik karakter at bildet naturlig kan benyttes til redaksjonelle formål, ref. Vær varsom-plakatens punkt 4.11. Bilder som omfattes av denne unntaksbestemmelsen kan ikke kåres til Årets bilde eller flyttes til andre kategorier», skriver PK i de nye retningslinjene.

– Vi har kommet frem til en tekst, eller ordlyd, i reglene, som vi mener ivaretar det presseetiske. Men som også tar innover seg utviklingen og den virkeligheten vi opererer med i pressen. Vi ser jo at ordet manipulasjon kan virke litt fremmed, kanskje provosere og irritere enkelte, sier Aasland.

Han viser til Vær varsom-plakaten som sier følgende: «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.»

– Det har vært en viktig rettesnor. Det må være tydelig at bildet er manipulert. Skjult manipulasjon, flytting av lyktestolper og å putte inn mennesker, ønsker vi selvsagt ikke. Det må være transparent, gjort med redaksjonell hensikt og på en måte som ikke fører leserne bak lyset, sier Aasland.

Ingen offentlig debatt

Et eksempel er fjorårets vinner av «Åpen klasse». Therese Alice Sanne fotograferte unge mennesker med psykiske problemer og lot dem selv tegne, male eller skrive på deler av fotografiene i ettertid.

Hun trodde selv serien ville skape debatt etter hun vant prisen.

– Men det har vært kjempestille og bare gode tilbakemeldinger så langt. Det er veldig spennende å vinne med noe sånt, siden det egentlig bryter med reglene. Jeg håper vi får se flere slike historier i norsk fotojournalistikk, sa hun i et intervju med Journalisten tidligere i år.

Aasland forventet også at enkelte ville reagere på det.

LES OGSÅ:

Få kvinnelige fotojournalister har fast jobb. Det påvirker bildene vi ser i norske medier

– Men det gjorde det ikke, til vår store forundring. Det kom noen tilbakemeldinger til meg, men den store offentlige debatten dukket aldri opp. Vi hadde en runde i PK-styret hvor vi problematiserte serien. Vi ba juryen finlese reglene og ta en diskusjon om dette var riktig å premiere. De valgte å gi henne 1. pris i åpen klasse, sier Aasland.

– Både fjorårets jury, og juryen året før det, etterlyste en endring i åpen klasse som tillater denne type arbeider. Så vi tar konsekvensen av det. Men det skal være tydelig og transparent.

– Men man kan ikke vinne Årets bilde med et manipulert bilde i Åpen klasse?

– Det ville vært feil og sende feil signaler. Åpen klasse skal være stedet hvor du kan eksperimentere, kall det gjerne å leke litt, men innenfor redaksjonell praksis, sier Aasland.

– Litt som valuta i Venezuela

Pressefotografenes Klubb inviterte til innspill i forkant av endringene som nå har kommet i konkurransen. Det har vært få offentlige innspill, men leder Aasland varsler om at det har kommet flere på e-post.

Men én ga sitt klare synspunkt, og har gjort det flere ganger før, da PK varslet at de ville gjøre endringer.

– Det er alt for mange priser. En tredje plass i kategorien beste reportasjefoto, norsk innenriks fylkespolitikk, er litt som valuta i Venezuela, skrev Gard Lehne Borch Michalsen, sjefredaktør i E24, på Facebook.

Nå har han fått ønsket sitt oppfylt.

– Det høres fornuftig ut, og det gjør det nok lettere både å løfte fram og faktisk få oppmerksomhet rundt all den fantastiske fotojournalistikken som lages i Norge hvert eneste år. Med så mange priser og premier som det har vært, blir hver enkelt pris devaluert. Nå vil prisene henge enda høyere, når ikke «alle skal få». Det gjør selvsagt juryeringen vanskeligere. Men det skal være vanskelig å dele ut priser, skriver Michalsen i en melding til Journalisten.

– Dessuten tror jeg jobben vil bli lettere for alle som jobber i Journalisten og Medier24 – og ikke minst leserne som skal bla seg gjennom disse sakene, skriver han videre.

For ordens skyld: Journalist Eskil Wie Furunes er en nær, personlig venn av Adrian Nielsen, som sitter i PK-styret. Han er ikke intervjuet til denne saken. Kristine Lindebø, som har fotografert til denne saken, satt i PK-styret fra 2016 til 2018.

LES OGSÅ:

ÅRETS BILDE 2018: Se alle vinnerne