– Da jeg jobbet i VG, fikk jeg kysse en elg på nesen

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Janne Håland er frilansjournalist med base i Stavanger.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Stjeler et par slurker kaffe av mannen min om morgenen. Det pleier å holde.

– Hva har du på nattbordet?

– En ni måneder gammel baby som river ned alt det andre som egentlig skulle vært der.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Som frilanser kan man egentlig alltid jobbe, så jeg forsøker å vente med jobb-modus til ni-tiden, når alle andre er ute av huset. Pleier å skrolle raskt gjennom VG, Stavanger Aftenblad og sosiale medier før jeg står opp av senga innen klokken syv.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Slik kan du leve evig!»

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Sosiale medier. En haug av saker er blitt til ved at jeg har rotet meg bort og stalket folk på Instagram, eller kommet over noe interessant via perifere folks innlegg på Facebook.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Da jeg hadde vakt i Stavanger Aftenblad for åtte år siden, fikk jeg tips om at Ty Pennington hadde besøkt Preikestolen. Selv hadde jeg sett en del på den amerikanske tv-serien hans, «Extreme Make-Over : Home Edition», og visste hvem han var, men det gjaldt nok ikke for mange av leserne. Det ble like fullt en sak, faktisk en klikkvinner, etter det jeg husker.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Siden så mange svarer Trump, Putin og andre viktige folk, får jeg si Robbie Williams. Har sett ham servere den ene ville historien etter den andre på tv, og satser på at han hadde hatt noen igjen til meg også.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Nysgjerrig og glad i å prate med folk gjelder vel for de fleste journalister. Er ganske effektiv og strukturert, en fordel når man er sin egen sjef og styrer sin egen arbeidstid. Noterer også sykt raskt, både på blokka og tastaturet. Fint for å få med viktig info, dumt når håndskriften ikke alltid er like enkel å tyde i etterkant.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Da jeg jobbet i VG, fikk jeg kysse en elg på nesen. Den hadde slått seg ned i noens hage og trodde den var en hund. Har aldri sett elg verken før eller siden. Husker også godt da jeg og Aftenblad-fotograf Kristian Jacobsen dekket flommen i Egersund for fem år siden. Hotellet var fullt, og veiene ut av byen var sperret. Vi måtte overnatte på stolputer på gulvet i et kaldt klasserom, med allværsjakkene våre som dyner.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Saken til Elise Kruse om paret som valgte abort, og deretter begravelse for fosteret. Spesielt sterkt da jeg leste at hun faktisk hadde vært til stede da barnet ble lagt i kisten, og ikke bare baserte teksten på intervjuer med foreldrene. Fortellende journalistikk har alltid fenget meg, og er noe jeg ønsker å gjøre mer av selv.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– En del frilansere forteller om stopp av innkjøp av frilansstoff under koronapandemien. Selv har jeg vært heldig, fordi jeg stort sett har vært i foreldrepermisjon. Satser på bedre tider fremover.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Ikke skriv over hodet på folk. Gi mer plass til saker fra andre steder enn storbyene i riksmediene.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Elsket luftfotografiet til Jon Ingemundsen av Norwegian-flyene som var satt på bakken på Sola på grunn av korona. Et leserbilde i VG av enorme mengder mygg gjorde at jeg gikk til innkjøp av myggfanger før årets norgesferie. Slapp heldigvis å bruke den.

– Når logger du av for kvelden?

– Telefonen gir beskjed om skjermfri tid klokken 23. Men stort sett legger jeg meg før det.

LES OGSÅ:

Elise Kruse fulgte et par fra selvbestemt abort til barnets gravplass. Det ble Vårt Lands mest leste sak noensinne