Fra sitt hjemmekontor i Bergen kan VG-sjef Gard Steiro fortelle om eksepsjonell trafikkvekst.
– Mars har på alle måter vært en ekstraordinær måned, sier Steiro.
Tidenes trafikkrekord satte VG 12. mars. Dagen Norge ble stengt ned. Cirka 70 millioner sidevisninger endte denne torsdagen på. Men vel så imponerende er trafikken de påfølgende dagene. Fra 12. mars og ut måneden har VG i snitt hatt 45 millioner daglige sidevisninger. Da er også helger med, hvor trafikken normalt er lavere enn i ukedagene.
– Det er en skyhøy trafikkrekord. Hver dag ligger vi nå over tidligere rekorder, forteller VG-redaktøren.
De unge kommer
Steiro har flere positive tall å glede seg over.
– Vi ser også at andelen unge brukere øker voldsomt. Bruken av VG blant de yngste, det vil si de mellom 15-25 år, har økt enormt denne perioden. I snitt er 300.000 i denne aldersgruppen innom fronten til VG hver dag. I tillegg kommer de kanalene hvor vi retter oss mot denne målgruppen, sånn som Snapchat.
– Veldig gledelig at de yngste strømmer til de redaktørstyrte mediene i denne perioden.
Mobiltrafikken setter også nye rekorder. Snitt for unike brukere i mars på mobil endte på 2,8 millioner daglige bruker. Og dette er kun på VGs hovedside, ikke andre digitale flater.
– Oppsiktsvekkende høye tall, sier Steiro, som mener dette sier noe om behovet for journalistikk i denne perioden.
Steiro minner også om at 12. mars var det store vendepunktet. Trafikken var høy og voksende også før Norge stengte, men det er fra denne datoen alle måletallene skyter i været.
Vil endre mediene
Hvor mange av disse leserne som vil henge med videre, synes Steiro det er vanskelig å mene om.
– Jeg tror det som skjer nå vil endre mediebruken til mange. Hvis vi ser tilbake på historien, er det denne typen store hendelser - terroranslag, naturkatastrofer, ulykker - som skaper endringer. Og jeg tror det som nå skjer vil føre til endringer i mediene, men jeg er usikker på hva som kommer ut av det. Mye vil også være avhengig av hvor lenge det varer.
– Dette er en krise vi må komme oss igjennom. Fordelen på litt sikt, er at redaktørstyrte medier vil ha styrket sin posisjon hos brukerne etter denne perioden.
Han legger til:
– Vi er i starten på denne epidemien, som kan vare lenge. Det er vanskelig å spå hvordan dette vil ende.
Selv om VG for øyeblikket klarer seg bra, mener Steiro det er grunn til bekymring for mediebransjen og journalistikken generelt.
– Å sikre journalistikken blir viktig. Behovet der ute for kvalitetsinformasjon og journalistikk er prekært.
Nesten all koronadekning på VG ligger åpent.
– Vi mener det er viktig med tanke på den posisjonen VG har. Du skal ikke trenge å betale for å få den viktigste informasjonen. Men noe ligger også på VG+, og vi selger godt med abonnement. Betalingsviljen er der.
Sluppet unna smitte
VG-sjefen sier at det så langt ikke er noen VG-ansatte som er bekreftet smittet av korona.
– Vi har hatt enkelte med influensasymptomer, men de som er blitt testet, har viste seg å være negative.
Uka før påske forteller han at det er veldig få som er i karantene. Men at det har vært flere titalls tidligere i mars.
– Det er folk som har vært på reise. Ingen har vært i karantene fordi de har vært i direkte kontakt med smitte, sier han.
Selv måtte Steiro også i en 14-dagers karantene etter en tur til London.
– I starten var det en del praktiske utfordringer, men de fleste skulle uansett jobbe hjemmefra.
Etter 12. mars er det kun et knippe medarbeidere som jobber i VG-huset i Akersgata. Først og frem avdelingene breaking, nyheter og VGTV – og veldig få andre. Selv jobber Steiro fra sitt hjem i Bergen.
– Vi forsøker å begrense fysisk kontakt mellom redaktørene, vi leder stort sett hjemmefra.
Han sier målet er å unngå å få smitte inn i huset, med de implikasjoner det fører med seg.
Påsken endrer ikke vesentlig på dette. Det vil være høyere bemanning enn en normalpåske, men ikke flere på jobb i redaksjonslokalene.
For egen del ser Steiro for seg at han kanskje vil jobbe mer fra Oslo etter påske.
– I likhet med alle andre vet vi ikke hvilke restriksjoner det da vil være. Derfor kan jeg heller ikke si om det blir en gradvis innfasing etter påske eller ikke.
Dugnadsånden slår til
Steiro forteller om det han mener er «VGs dugnadsånd», som nå har slått ut i full blomst.
– Jeg er imponert over måten organisasjonen har taklet dette på. Det er skyhøyt aktivitetsnivå.
Han fortsetter:
– De føler veldig på det ansvaret som hviler på VG og journalistikk generelt. Mye er uvant og usikkert, men folk oppfatter jobber som ekstraordinært meningsfull. Det er en stolthet over å jobbe med journalistikk.
Journalistens oversikt viser at over 60 medier så langt har permittert medarbeidere etter at koronakrisen for fullt veltet inn over landet. I VG er det ingen planer om å permittere.
– Det kan skje, men er ikke på blokken ennå, sier Steiro.
– Ingenting tyder på at vi skal permittere redaksjonelt ansatte, og andre avdelinger holder også aktiviteten oppe.
Men heller ikke VG er upåvirket av krisen. Et tiltak som er satt i verk er at alle bonuser til VG-ledere er kuttet i 2020. I tillegg peker Steiro på at det er en del kostnader som går ned slik situasjonen nå er, blant annet er det minimalt med reising.
For øyeblikket er det ingen andre konkrete sparetiltak som er iverksatt i VG.
«Normal» sommer
Tidligere denne uken kunne Journalisten fortelle at leder for NJ Student på Oslo Met frykter for sommerjobbene til journaliststudentene. VG har ingen planer om å kutte på dette området, sier Steiro.
– Hos oss er det ingen endringer for sommeren. Vi planlegger med vanlig bruk av sommervikarer. Det er planen vår nå. Vi ser at det blir tøft, men dette er en situasjon vi må komme oss igjennom.
– Det viktigste er å opprettholde driften og levere den journalistikk vi skal levere.
Å lede VG fra diverse hjemmekontorer går overraskende bra ifølge VG-sjefen, selv om fysiske møter er erstattet av andre kommunikasjonskanaler.
– Vi har beholdt det daglige 10.45-møtet, fellesmøtet med hele redaksjonen. Men nå som videomøte. Vi forsøker å opprettholde rutinene.
