Globalt medieblikk:

Journalistene Dmitrij Muratov og Maria Ressa er tildelt Nobels fredspris for 2021.
Journalistene Dmitrij Muratov og Maria Ressa er tildelt Nobels fredspris for 2021.

Fredsprisen tildeles høyst fortjent til to modige journalister. Det forplikter hele vår yrkesgruppe

En honnør til alle dem som står oppreist mot makt og autoritære regimer.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Fredsprisen til Maria Ressa og Dmitrij Muratov er en honnør til alle dem som uten våpen, men med kamera står oppreist mot makt og autoritære regimer, ofte med fare for eget liv.

Ønsket i mange år

Endelig tildeler Nobelkomiteen en fredspris som belyser den rollen som en fri, uavhengig presse har i krig og konflikt, og som maktkritisk opposisjon mot autoritære regimer. Dette har menneskerettighetsforkjempere og fredsaktivister ønsket seg i mange år, med stadig kraftigere stemme.

Globalt medieblikk:

  • Dette er en artikkelserie fra Terje Karlsen, hvor han ser på internasjonale situasjoner og spørsmål, med et medieblikk.
  • Karlsen er redaktør for Transit magasin.

«Ressa og Muratov får prisen for innsatsen for ytringsfrihet i Filippinene og i Russland. De er samtidig representanter for journalister som står opp for dette idealet i en verden der demokrati og pressefrihet har stadig trangere kår», heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.

Maria Ressa er sjefredaktør for den filippinske nettavisen Rappler, som hun startet i 2012. Det prisbelønte nettstedet har de siste årene blitt en vesentlig nyhetsportal på Filippinene, med et kritisk blikk på president Rodrigo Dutertes styre.

Ressa selv er en skarp kritiker av regimet, noe som har medført mange anklager og tiltaler som har endt i retten i Filippinene. Hun har også markert seg som en tydelig talsperson mot algoritmene som styrer sosiale medier. Det var Jonas Gahr Støre som nominerte henne til årets fredspris.

Dmitrij Muratov har siden 1995 vært sjefredaktør for et av de få gjenværende uavhengige nyhetsorganene i Russland, Novaja Gazeta. I 2007 vant han International Press Freedom Award fra Committee to Protect Journalists (CPJ). Seks journalister i avisen Novaja Gazeta har blitt drept. Det var også for nettopp avisen Novaja Gazeta som gravejournalisten Anna Politkovskaja jobbet for da hun ble drept utenfor sin leilighet i Moskva, 7. oktober i 2006.

Dagen før det ble kjent at Muratov mottar årets ble det arrangert minnemarkeringer verden over, i anledning 15 år siden hun Politkovskajas død, i regi av organisasjonen Reportere Uten Grenser (RSF).

Motstand mot propaganda

– Vil vi basere vår vurdering og avgjørelser på propaganda, eller vil vi ta faktabaserte beslutninger? Vi ser for mange mennesker som dømmer bak skrivebordet eller på soverommet sitt, uten faktabasert kunnskap, sier generalsekretæren for RSF, Christophe Deloire, på telefon i forkant av offentliggjøringen av Nobels fredspris 2021.

– Journalister som er verdige sin tittel, bidrar til fred, leverer varierte fakta fra forskjellige synspunkter, og bidrar dermed til gjensidig forståelse. Dette handler ikke bare om ytringsfrihet og pressefrihet, det handler om journalisters rettigheter og plikter. Den første plikten er å respektere sannheten, sier Deloire.

Stadig høyere har kravene vært vært de senere årene, og stadig tydeligere har det vært pekt i retning av enkeltjournalister eller de to internasjonale journalistorganisasjonene, RSF og CPJ, som vinnere av Nobels fredspris.

– I krigshistorien har propagandamedia bidratt til konflikter. Det var tilfellet før første verdenskrig. Profesjonaliseringen av journalistikk og etikk ble utført som et svar. Det er derfor det er så viktig å forsvare journalistikk som er verdig navnet, sier Deloire.

I fjor var CPJ øverst på PRIO-direktør Henrik Urdal sin liste. I år var RSF på topp på hans liste, som publiseres hvert år uka før prisutdelingen. Norges fredsråd hadde begge som mulig felles prisvinner på sin liste.

RSF ble grunnlagt i 1985 av journalistene Robert Ménard, Émilien Jubineau, Jacques Molénat og Rémy Loury, i den sørfranske byen Montpellier. Hovedkontoret er i dag i Paris, og organisasjonen har siden 2012 hatt Christophe Deloire som generalsekretær. CPJ er en amerikansk ikke-statlig organisasjon med base i New York, USA. Organisasjonen fremmer pressefrihet, forsvarer journalisters rettigheter og sikkerhet.

Sistnevnte organisasjon har blitt kalt «journalistikkens Røde Kors», førstnevnte har historiske koblinger til Leger Uten Grenser.

PRIO har også hatt enkeltpersoner, journalister eller redaktører, på sin liste tidligere. Som tyrkiske Can Dündar og avisa Cumhuriyet i 2017. Den filippinske journalisten og redaktøren Maria Ressa har også mange i flere år pekt på som en verdig vinner.

En pris til journalistikken

En pris til Maria Ressa og Dmitrij Muratov er første gang i moderne tid at fredsprisen spesifikt tar opp mediers og journalisters samfunnsoppgave. Disse to journalistene er representanter for en yrkesgruppe som har som oppdrag å sikre en opplyst offentlighet og mulighetene til maktkritikk. Årets pris vil også måtte handle om journalisters rolle i krig og konflikt.

– Fredsprisen til journalister eller en journalistorganisasjon er en pris som vi har pekt på i flere år. Ofte ser vi at konflikter preges av propaganda, det så vi også nylig når Taliban tok over Kabul. Uavhengige journalister som rapporterer fra felt er ofte vår viktigste kilde til informasjon fra en konfliktsituasjon, sier Henrik Urdal når vi snakker med ham i forkant av prisutdelingen.

– Denne rapporteringen kan også være med og definere hvordan det internasjonale samfunnet forholder seg til konflikten; beslutninger om å intervenere, eller om vi sender bistand og nødhjelp. Denne rapporteringen er ofte forbundet med fare for liv og helse, og betydningen er ofte undervurdert.

Allikevel må en presisering til: To journalister har mottatt prisen tidligere;

Forrige gang var i 2011, da Tawakkol Karman fra Jemen fikk i 2011 Nobels fredspris sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia, for deres «ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og for kvinners rettigheter til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».

Karman stiftet organisasjonen Kvinnelige journalister uten lenker og ble fengslet og forfulgt på grunn av sitt engasjement. Før det må vi helt tilbake til 1935 og Carl von Ossietzky for å finne en journalist blant fredsprisvinnerne.

Infodemi og pandemi

Vi må anta at Nobelkomiteen har hatt en fredspris til mediene oppe til vurdering i flere år. Timingen i år er spesielt god. I fjor ville en pris til pressen, kanskje spesielt til organisasjonene RSF eller CPJ, fort ha blitt sett som en pekefinger i retning USAs president Donald Trump. Den kunne ha blitt sett som en involvering i den amerikanske valgkampen, noe som igjen kunne ha underminert betydningen av en fredspris til mediene.

– En av lærdommene fra voldshendelsene som fulgte Trumps forsøk på å omgjøre resultatet av presidentvalget i USA er makten og farene som ligger feilinformasjon, hevder Urdal i begrunnelsen for sin liste.

– Demokratiet er truet av falske nyheter og løgner. Og løgnene og desinformasjonen eskalerer i sosiale digitale plattformer. Vi må snu denne logikken, sier Deloire.

Koronapandemien har ført til et informasjonskaos. Rundt Verdens helseorganisasjon (WHO) og virusets opprinnelse har det blitt levert en rekke konspirasjonsteorier. I februar 2020 advarte direktør for WHO, Tedros Ghebreyesus, mot at «troll og konspirasjonsteorier» kunne gjøre det vanskeligere å bekjempe pandemien. I sosiale medier har det spredt seg forestillinger om en sammenheng mellom covid-19 og 5G-nettverk.

– Pandemien har forsterket ulike kriser som påvirker journalistikken. «Informasjonskaos» - det vil si ødeleggelsen av demokratiske sikkerhetstiltak i det offentlige rom - setter journalistikk og demokratier i fare, sier Deloire.

– Pandemien har understreket hvordan demokratier svekkes, hvordan teknologikrisen utspiller seg og behovet for å fikse informasjonsjungelen. Bare pålitelig informasjon kan fortelle deg hva som egentlig skjedde.

I snart to år har covid-19 vært et altomfattende bakteppe som har eskalert global ulikhet og allerede eksisterende konflikter. Under dekke av pandemien har rommet for pressen blitt strammet inn i en rekke land:

– De siste årene har vi opplevd stadig mer «fake news», det er en «infodemic» som pågår. Dette er en viktig tilleggsdimensjon som gjør at vi nå peker på journalistorganisasjonene som en god prisvinner. RSF har hatt flere initiativ mot fake news og polariseringen som pågår i sosiale medier. Dette dreier seg om grunnleggende stabilitet i samfunnet, sier Urdal.

– Det er en pandemi-kobling til en pris til mediene, sier Urdal. — Vi ser at ytringsfriheten har blitt strammet inn i skyggen av pandemien. Eller ytringsfriheten har blitt strammet inn med referanse til pandemien.

Fredsjournalistikk

Journalister har et ansvar for velge sine ord, vi må unngå å skape konflikt, det er ikke vår jobb å bygge opp eller overdrive eksisterende konflikter. Et av de nyhetskriteriene vi er opplært til å jobbe etter er nettopp konflikt. Koblet med kriteriet sensasjon har vi et kraftig verktøy som kan skade mer enn vi leverer på samfunnsoppdraget om å levere vesentlig informasjon, om vi ikke benytter verktøyet riktig.

– Her ligger også hovedargumentet mot en slik pris, at journaliser driver med polarisering som del av sitt virke. Her ligger det en motsetning, sier Urdal.

– Vi har ofte trukket fram begrepet «peace journalism», hvordan journalister kan bidra til å snakke om «de andre» på en måte som demper konflikter mellom interesser, sier PRIO-direktør Urdal.

Undertegnede er til daglig redaktør for et globalt orientert magasin, og vi setter pris på PRIO-direktørens oppmerksomhet om en ny og bedre global journalistikk:

– Derfor er det også veldig bra med positive vinklinger, som Verdens Beste Nyheter fra Changemaker, Transit magasin-initiativet eller NRKs satsing Lyspunkt.

– Vi i PRIO har samarbeidet med Ola Rosling (sønnen til den svenske legen og statistikeren, journ.anm) om nettopp dette; hvordan vi alltid oppfatter hvordan ting blir verre, mens verden ofte endres til det bedre, avslutter Urdal.

Nå mottar endelig representanter for mediene Nobels fredspris. Nå er det vår jobb å leve opp til det ansvaret og de forpliktelsene en slik pris pålegger alle oss som jobber i pressen.

Prisen anerkjenner den oppgaven vi har påtatt oss; å levere korrekt, sann, og etterprøvbar informasjon, uansett om vi jobber som journalist i lokalavis, tabloid eller utenriksredaksjon. En fredspris til mediene forplikter oss alle til ikke å slurve med samfunnsoppdraget vårt.

Kilder benyttet: Wikipedia, RSF.org, PRIO.org og TransitMagasin.no

Powered by Labrador CMS