MORGENRUTINEN:

P3-programleder Tete Lidbom ser på arbeidet sitt som jobby: jobb + hobby = jobby.

Etter at ambulansen hentet ham på jobb, kan Tete skryte av at han jobbet til han stupte

P3-profilen slår et slag for syltynne saker.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Tete Lidbom er programleder i Norske Tilstander og Heia Fotball på NRK P3.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Nok te i navnet mitt.

– Hva har du på nattbordet?

– Har ikke nattbord på min side av sengen, så mobilen ligger på gulvet.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Hodet mitt tenker jobb 24/7, men det er ikke så ille som det kanskje høres ut. Jeg ser ikke på jobben min som en jobb, men som en jobby: jobb + hobby = jobby. Uten alt jeg interesserer meg for, lurer på og har tanker om hadde jeg hatt lite å snakke om på radioen. Mandag til torsdag varierer det fra Twitter, Instagram og nettaviser akkompagnert av enten P3Morgen eller BBC Radio 1. På fredager er det første jeg gjør å sjekke ut nye låter på Spotify.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Alt er bedre i dag enn det var i går».

Tete som Beyoncé under P3aksjonen i 2019.

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Still dumme spørsmål til smarte venner og bekjente. Og se på Youtube, se masse på Youtube.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Syltynne saker er en stor del av arbeidshverdagen min. Hva hadde live-radio vært uten en programleder som introduserer lytterne for vaginahøyttaleren Babypod, facetimer Julius direkte fra Dyreparken i Kristiansand og som dedikerer en hel sending til Super Mario? En tynn sak kan gjøre samme inntrykk på folk som godt gjennomarbeidet journalistisk arbeid, så lenge den kommer fra et godt og ekte utgangspunkt.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Hver gang jeg får dette spørsmålet dukker Tyler, The Creator opp, men det tror jeg kun er en desperat drøm om å bli hans kompis, så da får det bli Gro Harlem Brundtland. Gjerne med Barack Obama og Jim Carrey som sidekicks.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Dette er vel et godt tidspunkt å nevne at det kun er beskrivelsen i arbeidskontrakten min som gir meg noe som helst belegg for å kalle meg journalist. Jeg er ikke noe annet i jobben enn hva jeg er i livet ellers. Nå som det er ute av verden, vil jeg understreke hvor undervurdert det er å ha uforbeholden tro på seg selv, og takke ja til det som er av utfordringer før man rekker å tvile på egne evner.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg opplever altfor mye rart og gøy til å plukke ute noe her, men jeg tok nesten kvelden da jeg fikk lungeinfarkt under en innspilling av en Heia Fotball-episode. Det var rart å bli hentet av ambulanse, men det gikk bra til slutt, så nå er det gøy å kunne si at jeg faktisk har jobbet til jeg stupte.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Den siste sesongen til Stacey Dooley, hvor hun flytter hjem til uvanlige familier. Måten hun balanserer skarpe spørsmål, tilstedeværelse og respekt for dem hun besøker, er ekte inspirerende.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å kunne se bort i fra lesere, lyttere og seertall, slik at man lager noe man faktisk brenner for. Ikke glem hva Gucci Mane en gang sa: «You can get lost in the sauce», det er det ingen av oss som har lyst til, vel?

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Vær ekte og ærlig med deg selv før du gir fra deg det du har tenkt å publisere.

– Hvilken radiosending/podkast gjorde sist inntrykk på deg?

– Her vil jeg heller trekke fram engasjementet rundt George Floyd-saken og alle de rause innleggene unge nordmenn legger ut i forbindelse med den på Instagram og Twitter. Selv jeg som er norsk-ghanesisk har noe å lære av andre, og ikke minst noe å lære bort. Jeg opplever at folk nå er mer mottakelige for å ta innover seg at dette også er en utfordring i Norge. Det hadde vært fint å surfe inn i de siste månedene av 2020 på en inkluderende positivitets-bølge.

– Når logger du av for kvelden?

– Idet jeg trykker på min egenkomponerte snarvei på telefonen som heter «Natta!», da skrur vekkeklokken seg på, lyset dimmes og telefonen går i sparemodus - alt i et enkelt trykk.

Powered by Labrador CMS