Helge Lurås etterlyste selvransakelse hos mediene

– Det som slår meg etter å ha hørt de andre innspillene, er mangel på litt selvransakelse hos de såkalt redaktørstyrte mediene selv. Jeg synes ikke så mange har vært inne på at også mediene har et stort ansvar og må passe seg for ikke å stramme inn portvokterfunksjonen i den grad at det blir et demokratisk problem.

Det sa Helge Lurås da han deltok på innspillsmøte mellom Ytringsfrihetskommisjonen og mediebransjen torsdag.

Resett-redaktøren representerte ett av fem medier som var invitert til å hjelpe kommisjonen med sitt oppdrag, og framførte sitt innspill over videolink til møtet som ellers foregikk på Pressens hus i Oslo.

Fem medier på podiet

Lurås var opptatt av fenomenet «kanselleringskultur», og det han ser som et problem med synkende ytringstoleranse i akademia, mediene og samfunnet ellers.

– Vi må ha en toleranse for ytringer som ikke er mainstream eller konsensus. Har vi ikke det, har vi ikke ytringsfrihet, og kan ikke kollektivt komme fram til de beste løsningene, sa Lurås.

Allerede dagen før møtet publiserte Lurås en tekst på eget nettsted, med tittel «Det er takket være Resett at det fortsatt er ytringsfrihet i Norge».

Foreslo lovendringer

Resett, NTB, NRK, TV 2 og Klar Tale var mediene som var invitert til innspillsmøte, i tillegg til en rekke medieorganisasjoner.

Alle fikk fem tilmålte minutter til sine innspill, før en spørsmålsrunde.

NJ spilte blant annet inn forslag om grunnlovsendringer for å sikre bedre rett til dokumentinnsyn, og tok til orde for at kildekritikk og bevissthet om ytringsfrihet i større grad blir del av skoleundervisningen.

Både redaktørforeningens Arne Jensen og kildeutvalgsleder Sven Egil Omdal nevnte bekymring for utviklingen i ansattes ytringsklima når det gjaldt egen arbeidsplass.

Rune Hetland, pressepolitisk rådgiver i LLA, snakket om at mangfoldet av lokalaviser er under press i overgangen til en krevende digital økonomi.

Advarte mot globale giganter

Flere tok opp press mot kildevernet, og behov for juridisk vern, og nær de fleste rettet en pekefinger mot globale aktører med kontroll over de digitale ytringsflatene, med advarsel mot å fullt ut overlate distribusjon av journalistikk til disse.

NTBs Sarah Sørheim tok opp at til og med offentlige myndigheter bruker private plattformer for kommunikasjon ut, med politiets Twitter-bruk som eksempel.

– Det er egentlig et superviktig prinsipielt spørsmål: Gjør vi oss avhengig av tredjepartsleverandører? sa Sørheim.

NTB er for øvrig involvert i et pilotprosjekt for utvikling av en kommunikasjonskanal mellom nødetatene og norsk presse.

Sprekker ikke alltid i sola

I spørsmålsrunden fikk Lurås spørsmål fra kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum, som lurte på Resett-redaktørens erfaringer med et kommentarfelt som har vært i fokus for personangrep og hatefulle ytringer.

Stavrum lurte på om Lurås erfarte at «troll sprekker i sola».

– Ser du at folk innenfor ditt ytringsfrihetsunivers faktisk korrigerer hverandre, eller forsterker de hverandre, spurte Stavrum.

– De kan nok iblant forsterke hverandre. Vi bruker mye ressurser på å moderere kommentarfeltet, og tror du skal lete lenge for å finne nye eksempler på det du viser til. Men det er en pågående prosess, og vi kontrollerer om ting eskalerer, som det kan gjøre under enkeltsaker. Så at troll sprekker i sola, det er nok ikke en generell regel for alle debatter, svarte Lurås.

SE VIDEO:

Fikk innspill: Mediene møtte kommisjonen