Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ba om mer informasjon etter VGs Tolga-artikler. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ba om mer informasjon etter VGs Tolga-artikler. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Utredning bestilt etter Tolga-saken: Færre har fått diagnosen utviklingshemming i år

Årsaken kan være økt kontroll med kommunene.

Publisert

Det går fram av en rapport Helsedirektoratet har laget på bestilling fra regjeringen. Bakgrunnen var Tolga-saken, der to av tre brødre var blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten at de visste det selv.

Det var VG som tok opp situasjonen til tre brødre i Tolga høsten 2018, i artikler som har blitt både prisbelønnet og innklaget til PFU.

420 færre

Antall personer med utviklingshemming har økt med om lag 300 personer hvert år fra 2003 til i fjor. Unntakene var i 2008 og i år. I 2019 er det rapportert inn 420 færre tilfeller enn i fjor.

En spørreundersøkelse tyder på at grunnen til årets nedgang, er at kommunene ikke har skaffet den nødvendige dokumentasjonen på diagnosen, melder Helsedirektoratet.

I 2019 ble det innført krav om at revisor skulle kontrollere alle personene i kommunens lister og dokumentasjonen for diagnosen. Tilbakemeldingene fra kommunene er at økte krav har ført til et stort arbeid for å innhente attester, heter det i rapporten.

Korrekt for de fleste

En stikkprøvekontroll som Helsetilsynet har utført, konkluderer imidlertid med at de fleste får stilt diagnosen korrekt.

– Undersøkelsen gir ikke holdepunkt for en generell bekymring for at personer feilaktig får stilt eller feilaktig blir registrert med diagnosen psykisk utviklingshemming, skriver Helsetilsynet.

Spesialisthelsetjenesten har stilt diagnosen i 83 prosent av de over 700 sakene som ble undersøkt. I 14 saker var det uklart hvor diagnosen var stilt, mens resten av sakene sto kommunene ansvarlig for, noe som kan bety at diagnosen var stilt av blant andre fastlege eller psykolog.

Ulik praksis

Tolga-saken førte til at regjeringen ville skaffe oversikt over praksisen for utredning og fastsetting av diagnosen psykisk utviklingshemming.

– Vår kartlegging tyder på at det er variasjon i de lokale rutinene og potensial for ulik praksis, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet.

Direktoratet mener det må utarbeides en faglig retningslinje for utredning og diagnostisering, og at man må sikre at helsepersonell som skal utrede diagnosen, har god nok kompetanse.

– Formålet med å utrede og stille diagnosen er å gi personen selv og personer i omgivelsene en best mulig forståelse for personens utfordringer og økte muligheter for å gi tilpasset hjelp, understreker Haug.

Fikk sju millioner for mye

Kommunene får tilskudd fra staten basert på antall innbyggere med utviklingshemming.

Granskingen av Tolga-saken viste at det ble funnet feil ved kommunens registrering, noe som har ført til utbetaling av sju millioner kroner fra staten på feil grunnlag. Det er imidlertid ikke funnet holdepunkter for at Tolga kommune bevisst har rapportert feil for å skaffe seg midler de ikke hadde rett på, ifølge granskingsrapporten.

I kjølvannet av Tolga-saken, har regjeringen også startet en gjennomgang av vergemålsordningen. Regjeringen slo i november i fjor fast at myndighetene hadde tolket loven feil på dette området. Flere hundre mennesker har meldt fra til fylkesmennene om at de er satt under vergemål mot sin vilje.