Regjeringens strategi for ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken, skal oppdateres og legges frem før sommeren.
I den forbindelse ønsker utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) innspill. Dette var bakteppet for at hun inviterte de erfarne utenrikskorrespondentene Sonja Skeistrand Sunde, Sidsel Wold, Ingrid Brekke, Kristin Solberg og Åsne Seierstad til en digital frokost på kvinnedagen.
Urovekkende utvikling
Bakteppet for møtet er den bekymringsfulle utviklingen av vold, forfølgelse og trakassering kvinnelige journalister og forfattere opplever.
– Et spesielt perspektiv vi ønsker å ha med er kvinnelige journalister og forfattere som opplever stadig mer trakassering og forfølgelse. Det er vanskeligere å operere i felt, og det er vanskeligere å få kvinners stemmer hørt i rapporteringen, sa utenriksminsteren.
– Vi ser en urovekkende utvikling som er forsterket under pandemien. Fra å være et fenomen som først og fremst skjedde i konfliktsoner, har trusler mot journalister blitt et fenomen hvor mange nå utsettes for trusler, vold og drap i land som ikke er i konflikt. Det har skjedd en dreining som er urovekkende, sa Søreide.
Hun pekte også på en urovekkende tendensen der stadig flere utsettes for målrettede angrep.
Clothes, culture, conduct
Utenrikskorrespondent i NRK, Sidsel Wold, var med på å linje fra Nord-Irak.
Hun påpekte at trakassering ofte knyttes opp mot saker. Israel- og Palestinakonfikten ble for henne umulig å dekke på en måte som gjorde alle fornøyde.
– Det er en cocktail av religion og politikk, og jeg opplevde mye hets da jeg dekket den politikken. Etter at jeg sluttet har det vært rolig, fortalte hun.
Wold pekte på at det er viktig å respekterer landene og kulturen hun er i, og viste til de tre C-ene: «Clothes, culture og conduct»
– Det gjelder spesielt for kvinner for å unngå å provosere noen når du er ute på jobb. Det har vært veldig viktig for meg, la hun til.
For området hun selv dekker, sa Wold at det har skjedd mye siden siden 2005. Da ansette Al Jazeera mange kvinnelige korrespondenter. Nå ser hun stadigflere kvinnelige journalister på jobb i Midtøsten.
– Symboleffekten er viktig, kvinner må synes i mediene. Kvinner har lettere for å få andre kvinner i tale.
Stor belastning
NRK-korrespondent Kristin Solberg har dekket konflikter for NRK i flere år. Og før det Aftenposten. Hun mente det både er en fordel og en ulempe å være kvinne i felt. Som kvinne kommer hun tettere på andre kvinner og kan fortelle deres historie.
– Det er viktig å ha kvinnelige journaliser i felt. Både på lokalt og nasjonalt plan. Det er en viktig måte å få kvinners stemmer hørt i mediene, fortalte hun.
Solberg har selv opplevd seksuell trakassering på jobb, noe som har påvirket rapporteringen hennes. Hun sa at belastningen det medfører kan føre til at færre kvinner ønsker å jobbe som journalister.
Hun fortalte videre at den seksuelle trakasseringen til tider har vært ekstrem.
– Hverdagen i land jeg har bodd i innebærer en del seksuell trakassering. Det er veldig belastende over tid, sa hun - og la til at også har påvirket mulighetene for kildepleie.
– Det var vanskelig å pleie kildene mine om de var menn. Ved et tidspunkt prøvde de seg på meg. Hver gang jeg fikk en god mannlig kilde ble det et problem.
Hun påpekte også behovet for holdningsendringer:
– I mange av landene jeg har jobbet er det skambelagt å være en kvinne som snakker fritt på TV. Der må det en holdningsendring til - og den må også inkludere menn. Det er ofte far eller ektemannen som tar beslutningene i familien.
Kvinnerollen under angrep
Åsne Seierstad har ikke selv opplevd å være i fare som kvinne i felten, men er klar på at hun tar de samme forholdsreglene som Wold når hun er ute og reiser.
Hun mener både ytringsfriheten og kvinnerollen er under angrep, og refererer til Donald Trump som fikk hele sin tilhengerskare til å peke ut journalister som en folkefiende.
– Ytringsfrihet og kvinnefrigjøring er viktige premisser for å se hvor langt et samfunn har kommet. Situasjonen for journalister i land som bryter med menneskerettigheter er fryktelig vanskelig, sa hun.
– I land som Afghanistan og Irak blir kvinnelige journalister drept for jobben de gjør, og i Russland ser vi jo noe av det samme, sa Seierstad - som samtidig pekte på at det er på det lokale plan i Russland de største overgrepene mot journalister skjer.
Den bestselgende forfatteren og journalisten pekte på at det er viktig å huske at kvinnekampen ikke er avsluttet.
– Jeg er datter av en feminist og vokste opp med å tro at kvinnekampen var ferdig kjempet. Den følelsen er ikke der jeg lenger. Det har vært et tilbaketog.
Hun la til at det ikke bare er å pøse på med penger.
– Kvinner må kjempe den kampen selv, de kan kan ikke frigjøres utenfra.
Dramatisk i Polen
Ingrid Brekke har dekket Europa for Aftenposten og trekker fram Polen og Ungarn som to land hvor utviklingen har gått i feil retning.
– Det er der kvinners situasjon er mest under trykk nå. Jeg har ikke opplevd trusler eller personlige vanskeligheter med å være der, men jeg synes det er nifst å se hvor utrolig raskt utviklingen går. Det er halvannet år siden jeg har vært i Polen nå, og der skjer det så mye at jeg nesten har mistet oversikten. Det er dramatisk og nært det som skjer der med abortkampen.
I Polen er regjeringspartiet iferd med å ta mer kontroll over de private mediene. Brekke mente det er viktig å støtte lokale journalister, prosjekter og mindre medier fremover ettersom de store mediene ligger midt i den politiske krigen.
– Det å støtte de lokale mediene vil gi en økt forståelse for at journalistikk og media kan være noe annet enn regjeringspropaganda.
Trygge rom
Utenriksreporter i TV 2, Sonja Skeistrand Sunde, mente jobben med å få frem flere kvinnelige journalister bunner i kvinnekamp.
– Å ha et trygt rom de kan uttrykke seg er essensielt. Før man klarer å skape et trygt rom er det vanskelig å kreve at kvinner skal stå frem og uttale seg som journalister.
– Jeg har ikke opplevd trusler selv, men det er kom jo fram i en rapport at to av tre kvinnelige journalister opplever trusler på nett, hvor da 20 prosent manifesterer seg i fysisk trusler. Det er ekstremt alvorlig.
Vil følge opp
– Det var en veldig god diskusjon og vi fikk mange verdifulle innspill, forteller utenriksministeren i en e-post til Journalisten etter møtet.
Hun synes det er nedslående å få bekreftet at kvinnelige journalister og reportere er spesielt utsatt, og at mange kvinner ikke kan ytre seg trygt.
– Vi er avhengige av å høre om erfaringene til dem som jobber i felt for å kunne målrette arbeidet vårt. Journalistene kom med helt konkrete forslag under frokosten som vi vil følge opp i arbeidet vårt med den internasjonale ytringsfrihetsstrategien.
– Kvinnelige journalister i Norge opplever også trusler og vold. Har du noen tanker om arbeidsforholdene til dem?
– Trusler og vold er helt uakseptabelt. Vi hørte i møtet i dag at flere mediehus har et godt samarbeid med politiet for å sikre at trusler og vold blir fulgt opp. Det skal være trygt å ytre seg i Norge. Sosiale medier er et sted der mange kvinnelige journalister er utsatt for trusler og hets, og der har vi mer å lære om å stoppe hatprat og sikre at det ikke hindrer kvinnelige journalister i å delta i offentlig debatt eller å ha tydelige meninger.
BBC' reporter i Kabul, Zuhal Ahad, fulgte også møtet og la fram sine innspill for utenriksministeren.
